De fleste reduserer sykkelaktiviteten utendørs om vinteren. Jeg har alltid vært en helårssyklist, men har alltid brukt muligheten for alternativ trening når været har vært for ekstremt. I fjor var det en lang kuldeperiode med snø som gjorde at det ble mye alternativ trening for meg. Jeg er fast bestemt på at dette ikke skal gjenta seg i år. Jeg har også hevet meg på et treningsopplegg i regi av sykkelklubben. Dette gir ikke rom for ukesvis med alternativ trening, dessuten så er det dødskjedelig å trene sykkel inne.
For å beskrive bakgrunnen for mitt ståsted når det gjelder prinsipp bak vinterbekledning så kan jeg fortelle om min erfaring fra løping. For ca. 15 år siden begynte jeg å trene langturer med løping om vinteren. Mitt prinsipp var da logisk nok, når det er kaldt så tar en på mer klær. Jeg slet imidlertid med at jeg ble alltid kald på slutten av lange løpeturer. Jeg gikk da til butikken Løpslabbet som dengang hovedsaklig var bekjent av erfarne løpere, og spurte om råd. Jeg ble anbefalt en syltynn uforet Nike jakke og bukse, og en tynn t-skjorte i et syntetisk stoff. Jeg var mildt sagt meget skeptisk til om dette kom til å være varmt nok, men det var det. Prinsippene er et lufttett, men pustende lag ytterst og et lag innerst som transporterer bort fuktighet og skaper isolasjon.
Jeg har hatt stor suksess med å ta disse enkle prinsippene inn i syklingen. Jeg har imidlertid ikke funnet noen sykkelklær som følger disse prinsippene, en havner ofte i fella med for tykke klær som blir kalde når de blir våte av kondens. Med passende beinbekledning, så kan en langermet brynje av syntetisk stoff og en Nike tynn pustende joggejakke dekke temperaturer fra 3-4 grader til 15 grader, sol eller regn og i enten lavt eller høyt tempo. Det gir en høy fleksibilitet ved slikt varierende vær slikt vi har her. Minuset er at det ikke er særlig aerodynamisk og kan f.eks. ikke brukes i ritt.
Jeg var ute en tur i slikt tøy i litt under 0 grader her forleden og kjente at her var komfort grensen nådd. Så ved neste tur når temperaturen hadde sunket til -8 så måtte det nytenking til. Første tanke var å legge på et lag til, men jeg fant ikke umiddelbart den trøya jeg hadde sett for meg. Så kom jeg plutselig på at jeg i grunnen hadde taklet slike temperaturer mange gange uten og egentlig ense kulden, nemlig på skiturer. Jeg har alltid hatt meg noen skiturer om vinteren og av og til har det vært virkelig kaldt. Så med brynjestilongs og tynn vindbukse utenpå sykkelbuksa, og brynje innerst på overkroppen og med fjellanorakk utenpå, så bar det ut på sykkeltur. Det fungerte faktisk helt utmerket :) Helt behagelig. Hetten under hjelmen og snurt godt igjen, men pelsremsen som beskyttelse langs kanten. Jeg hadde en hjelmlue under der igjen.
Det som imponerte mest var de gamle vindvottene, de var for varme, men i motsetning til alle hanskene jeg har prøvd, så ble de ikke kalde selv om de var våte. De er også så tynne at de gir god føling med giring og bremsing. Har brukt de mange dager nå og jeg har ikke engang vært litt avkjølt på hendene. Jeg vil nok ikke bruke disse i regnvær, selv om de sikkert fungerer greit der også, så er det i tørt kaldt vær de virkelig skinner.
På beina har jeg syklet med sommersko med regnovertrekk. Dette har blitt for kaldt for langturer når gradestokken kryper under 0. Jeg har prøvd meg med tåvarmere basert på kjemisk energi, kr. 13 pr. pakke hos sykkelkomponenter.no, de virker bra. Jeg har imidlertid mekket meg elektriske varme. Jeg tok varmeelementene fra noen usb-fotvarmere og loddet på noen oppladbare batterier. I tillegg så har jeg kjøpt vintersko og vinterovertrekk. Sykkelturene denne uka har vært høydepunktet for beina når det gjelder komfort :) Håper kulda holder til helga slik at jeg får prøvd skoene og varmeelementene på en langtur :P
En må også ha skikkelig lys når en er ute og sykler om vinteren. Batteriet på mitt 6 år gamle Sigma lys har begynt å få redusert driftstid, spesielt på full styrke. XXL solgte en Magicshine til ca. samme pris som et nytt batteri ville kostet (og totalvekten er mindre også). Det er jo også greit å ha 2 systemer.
Jeg har også anskaffet meg pikkdekk som jeg vil montere på et ekstra hjulsett, slik at jeg hurtig kan skifte fram og tilbake.
torsdag 2. desember 2010
fredag 26. november 2010
Det sympatiske nervesystem, din beste venn i striden
Jeg leser til eksamen anatomi og fysiologi på universitetet. Dette faget gir en bra oversikt over de fleste fysiologiske prosesser som pågår inne i kroppene våre. Faget er ikke rettet mot trening, men det dukker opp emner som er interessante i den sammenheng også. Jeg har spesielt lyst til å nevne det sympatiske nervesystem.
Kroppen vår er som kjent viselig anlagt på mange måter, det sympatiske nervesystem blir aktivert når kroppen skal gjøre seg klar for "fight or flight". Populært sagt så er dette den knappen som finnes i enkelte supersportsbiler som setter alle innstillingene på maks ytelse. Alt fra å åpne luftveiene, dirigere blod bort fra indre organer til musklene, øke hjerteraten og hjertets slagvolum, til å virke helt ned på cellenivå ved å øke energiproduksjonen og energiopptaket i cellene. Dette nervesystemet kan virke hurtig med direkte nervefiber til forskjellige deler av kroppen, men også mer langvarig, ved å sette i gang produksjonen av adrenalin som frigjøres i blodet og som dermed virker på hele kroppen.
Det sympatiske nervesystem er en del av det autonome nervesystem, også kalt det ufrivillige nervesystem. Med det menes at vi ikke har viljekontroll over det, eller kanskje vi har det likevel? Alle alle idrettsutøvere har vel merket effekten av at dette systemet blir aktivert? Vi snakker om hvor forbedret ytelsen blir når vi får et startnummer på brystet. Toppidrettsutøvere snakker om hvor viktig det er å være fokusert og konsentrert om arbeidsoppgavene. Konkurranseinstinkt blir ofte nevnt. For syklister som er i brudd så er det viktig å fokusere framover og ikke se seg tilbake. En kan se at de som er motivert og på offensiven gjør det bedre.
Min egen erfaring er at motivasjon forbedrer ytelsen og jeg kan i stor grad motivere meg selv til å prestere bedre. F.eks. når jeg er ute på en tradisjonell rolig langtur på sykkel så er ikke dette systemet aktivert i særlig grad. Typisk er da at ved litt motvind på flatene så begynner lårene å verke selv om pulsen er lav, men likeså typisk er at hvis jeg kommer til en bakke så skjer det et eller annet som gjør et verken i beina forsvinner selv om jeg sykler hardere og pulsen stiger. Jeg har alltid undret på hva dette skyldtes, men innser nå at dette skyldes min mentale innstilling. Jeg liker å sykle i bakker og blir motivert til å prøve å "forsere" dem. Å sykle fort i motvind på flatene derimot, er ikke motiverende, det er jo bare å forbrenne masse mer energi for bare en liten fartsøkning, ikke sant?
En liten historie som målsetter hvor mye dette påvirker hjerteslag raten. Som nevnt tidligere så hadde vi i klubben for kort tid siden en test som gikk ut på å sykle med maks fart for å finne terskel hjerteraten. Jeg snakket der med en som tidligere har hatt hjerteproblemer og går på medisiner, men som har fått beskjed om å bare sykle det han kan. Han klaget over at disse hjertemedisinene hadde senket hans hjerterate ved maks belastning med 15 slag i minuttet. Jeg spurte om hvilken type medisiner har fikk, han svarte han fikk betablokkere. Det er akkurat det denne medisinen gjør, den blokkerer beta2 reseptorene som finnes på hjertet og hindrer dermed påvirkning fra det sympatiske nervesystemet og fra adrenalinet i blodet. Ved maks belastning så utgjør altså dette nervesystemet 15 hjerteslag i minuttet.
Når en stiller til start så er det et godt tegn at pulsen er høy, det betyr bare at kroppen er klar for øket ytelse.
Selv om det ikke har med øket ytelse å gjøre så kan en når en snakker om det sympatiske nervesystem ikke unnlate å nevne dets motpart, det parasympatiske nervesystemet. Det beskrives ofte med ordene "rest and digest", altså avslapping og fordøyelse. Det har generelt sett motsatt virkning på kroppen. Det sørger for at mer blod går til fordøyelsen når vi slapper av etter et måltid. Det senker også hjerteraten ved hvile. Læreboka sier at den typisk senker hjerteraten med 25.
Her er en tabell som viser effekten disse systemene har på kroppen:
Kroppen vår er som kjent viselig anlagt på mange måter, det sympatiske nervesystem blir aktivert når kroppen skal gjøre seg klar for "fight or flight". Populært sagt så er dette den knappen som finnes i enkelte supersportsbiler som setter alle innstillingene på maks ytelse. Alt fra å åpne luftveiene, dirigere blod bort fra indre organer til musklene, øke hjerteraten og hjertets slagvolum, til å virke helt ned på cellenivå ved å øke energiproduksjonen og energiopptaket i cellene. Dette nervesystemet kan virke hurtig med direkte nervefiber til forskjellige deler av kroppen, men også mer langvarig, ved å sette i gang produksjonen av adrenalin som frigjøres i blodet og som dermed virker på hele kroppen.
Det sympatiske nervesystem er en del av det autonome nervesystem, også kalt det ufrivillige nervesystem. Med det menes at vi ikke har viljekontroll over det, eller kanskje vi har det likevel? Alle alle idrettsutøvere har vel merket effekten av at dette systemet blir aktivert? Vi snakker om hvor forbedret ytelsen blir når vi får et startnummer på brystet. Toppidrettsutøvere snakker om hvor viktig det er å være fokusert og konsentrert om arbeidsoppgavene. Konkurranseinstinkt blir ofte nevnt. For syklister som er i brudd så er det viktig å fokusere framover og ikke se seg tilbake. En kan se at de som er motivert og på offensiven gjør det bedre.
Min egen erfaring er at motivasjon forbedrer ytelsen og jeg kan i stor grad motivere meg selv til å prestere bedre. F.eks. når jeg er ute på en tradisjonell rolig langtur på sykkel så er ikke dette systemet aktivert i særlig grad. Typisk er da at ved litt motvind på flatene så begynner lårene å verke selv om pulsen er lav, men likeså typisk er at hvis jeg kommer til en bakke så skjer det et eller annet som gjør et verken i beina forsvinner selv om jeg sykler hardere og pulsen stiger. Jeg har alltid undret på hva dette skyldtes, men innser nå at dette skyldes min mentale innstilling. Jeg liker å sykle i bakker og blir motivert til å prøve å "forsere" dem. Å sykle fort i motvind på flatene derimot, er ikke motiverende, det er jo bare å forbrenne masse mer energi for bare en liten fartsøkning, ikke sant?
En liten historie som målsetter hvor mye dette påvirker hjerteslag raten. Som nevnt tidligere så hadde vi i klubben for kort tid siden en test som gikk ut på å sykle med maks fart for å finne terskel hjerteraten. Jeg snakket der med en som tidligere har hatt hjerteproblemer og går på medisiner, men som har fått beskjed om å bare sykle det han kan. Han klaget over at disse hjertemedisinene hadde senket hans hjerterate ved maks belastning med 15 slag i minuttet. Jeg spurte om hvilken type medisiner har fikk, han svarte han fikk betablokkere. Det er akkurat det denne medisinen gjør, den blokkerer beta2 reseptorene som finnes på hjertet og hindrer dermed påvirkning fra det sympatiske nervesystemet og fra adrenalinet i blodet. Ved maks belastning så utgjør altså dette nervesystemet 15 hjerteslag i minuttet.
Når en stiller til start så er det et godt tegn at pulsen er høy, det betyr bare at kroppen er klar for øket ytelse.
Selv om det ikke har med øket ytelse å gjøre så kan en når en snakker om det sympatiske nervesystem ikke unnlate å nevne dets motpart, det parasympatiske nervesystemet. Det beskrives ofte med ordene "rest and digest", altså avslapping og fordøyelse. Det har generelt sett motsatt virkning på kroppen. Det sørger for at mer blod går til fordøyelsen når vi slapper av etter et måltid. Det senker også hjerteraten ved hvile. Læreboka sier at den typisk senker hjerteraten med 25.
Her er en tabell som viser effekten disse systemene har på kroppen:
Virker på organ/system | Sympatisk effekt | Parasympatisk effekt |
Øye (iris) | Utvider pupiller | Gjør pupillen mindere |
Øye (linse) | Slapper litt av (blir langsynt) | Strammer muskelen (mindre langsynt) |
Kjertler (nese, mage, bukspytt) | Hemmer | Øker |
Spytt | Stimulerer tykt slim | Øker |
Svette | Stimulerers | Ingen effekt |
Adrenalin kjertel | Stimuleres til produksjon | Ingen effekt |
Hårmuskler | Lager gåsehud | Ingen effekt |
Hjertemuskel | Øker rate og kraft | Minsker raten |
Hjertesblodårer | Utvides | Ingen effekt |
Urin blære | Strammer lukkemuskel | Slapper av lukkemuskel og strammer muskler i blære |
Lunge | Utvider bronkiene | Forminsker bronkiene |
Lever | Stimuleres til å skille ut glukose til blodet | Øker opptaket av glukose fra brod |
Galleblære | Hemmer | Øker aktivitet |
Nyrer | Minsker urinproduksjon | Ingen effekt |
Blodkar | Blodårene utvides eller minskes slik at blod går til muskler, hjerne og hjerte | Liten effekt |
Blod koagulering | Øker evnen til koagulering | Ingen effekt |
Celle metabolisme | Øker energiproduksjonen | Ingen effekt |
Fettvev | Øker omdanning av fett til glukose | Ingen effekt |
tirsdag 16. november 2010
Første erfaring med nytt treningsopplegg
Da er jeg inne i min andre uke av den første perioden, den såkalte "base 1". Jeg har valgt å trene 7, 8, 9 og 5 timer i den første 4 ukers perioden. Rene, vår trener mente, at 6 timer var minimum av en vanlig treningsuke. Jeg valgte da 7, for ikke å være på minimum. Rene regner all tid som trening, også tiden som brukes til styrketrening. Han sier også at langturer ikke trenger være lenger enn 3,5t og at 20-30% av langturen skal være i sone 2, resten i sone 1. Han sier også at 4 treningsdager i uken er mest effektivt, 5 er selvsagt bedre, men gir liten ekstra effekt. 4 gir derimot betydelig bedre effekt enn 3. Siden det blir ca. 1 time med styrketrening, Rene anbefaler styrketrening med vekter, så blir da resten av timene fordelt på 3 sykkelturer, hvor da den lengste skal være på 3,5 time. Da skal de 2 siste være på henholdsvis 2,5, 3,5 og 4,5timer tilsammen. Vi har ikke mottatt detaljer om treningsopplegget enda, så jeg er litt usikker på hvordan disse bør legges opp. Boka sier at i base 1 så skal en kjøre jevnt i sone 2. Jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre den 4de uka med bare 5 timer totalt, om jeg skal kutte ned på antall dager eller lengden på hver trening. Jeg har valgt å gjøre mye av intervallene med løping på tredemølle i med sterk helling, på samme dag som styrketreningen. Det gjør at jeg opprettholder litt løpestyrke samtidelig som belastning på beina er minimal og jeg har veldig god kontroll på pulsen. I base 1 så skal pulsen ligge i sone 3 under intervalltreningen.
Erfaring hittil er at det faktisk er hardt å ligge i sone 2 over lengre tid. Den første langturen jeg hadde så prøvde jeg å fokusere på å ligge mest mulig i denne sonen, likevel så klarte jeg bare 11% og 59% i sone 1 og 30% under dette igjen. Jeg opplever at jeg liksom har 2 modus, enten så er jeg motivert for høyt tempo og da kan jeg ligge høyt i puls lenge uten å kjenne smerte noen plass, eller så skal jeg ta det rolig og da verker lårene selv når jeg sykler i sone 2 over lenger tid. Dette er spesielt på flatene, kommer det en bakke så er motivasjonen tilbake og beina friske igjen, med en gang. Dette er helt sikker noe det er nyttig å jobbe med.
Erfaring hittil er at det faktisk er hardt å ligge i sone 2 over lengre tid. Den første langturen jeg hadde så prøvde jeg å fokusere på å ligge mest mulig i denne sonen, likevel så klarte jeg bare 11% og 59% i sone 1 og 30% under dette igjen. Jeg opplever at jeg liksom har 2 modus, enten så er jeg motivert for høyt tempo og da kan jeg ligge høyt i puls lenge uten å kjenne smerte noen plass, eller så skal jeg ta det rolig og da verker lårene selv når jeg sykler i sone 2 over lenger tid. Dette er spesielt på flatene, kommer det en bakke så er motivasjonen tilbake og beina friske igjen, med en gang. Dette er helt sikker noe det er nyttig å jobbe med.
torsdag 11. november 2010
Terskeltest
I dag gjennomførte vi en test for å finne ved hvilken hjerterate vi når vår melkesyreterskel, eller lactate threshold heart rate, LTHR, som det heter på "nynorsk". Testen foregikk på spinningsykkel og ble utført ved å sykle på maks i 30 min med pulsklokke og måle pulssnittet for de siste 20 minutt. Dette snittet skal da være LTHR. Vår mentor, Rene Andersen, sier at dette har vist seg å stemme veldig bra med mer avanserte tester. Vi måtte imidlertid kompensere for at lokalet var for varmt og trekke fra 2 slag på det resultatet vi fikk, temperaturen i lokalet var 24 C. Jeg snakket ned en annen deltaker etter testen, han hadde tilfeldigvis nylig fått tatt en slik test gjennom jobben, han fikk på slaget samme resultat i dag.
I både skriftlige og muntlige instruksjoner for testen så ble det fokusert på at en ikke må kjøre så hardt i starten at pulsen faller mye mot slutten eller at en faktisk ikke klarer å fullføre. Nå har jeg syklet ganske mye i det samme lokalet og har en god peiling på hvilken belastning jeg klarer å holde. Jeg vet at i den varmen så bare stiger og stiger min puls over tid. Jeg startet med en belastning som var litt over det jeg viste jeg kunne holde til slutt og var ikke så skremt av at pulsen var litt under terskel de første 10 min, d.v.s de som ikke er en del av perioden en beregner snittet av. Når den siste 20 min perioden startet, hadde akkurat pulsen steget til rundt forventet terskel puls. Jeg prøvde å holde samme takt hele tiden og holdt samme belastning helt til ca. halvveis i 20 min perioden. Selv om beina fortsatt kjentes ganske myke og fine, synes jeg pulsen nå var for høy.
Resultatet av testen etter at 2 slag var trukket fra, var en LTHR på 175. Dette er faktisk ganske samsvarende med pulsen de siste 20 min av løpet Djupadalten som jeg var med på for 2 uker siden. Dette er likevel litt høyere enn hva jeg hadde forventet, basert på erfaringer fra sykling ute, men er ganske samsvarende med erfaring fra spinning i disse lokalene, selv om jeg aldri har syklet et så langt "intervall".
I både skriftlige og muntlige instruksjoner for testen så ble det fokusert på at en ikke må kjøre så hardt i starten at pulsen faller mye mot slutten eller at en faktisk ikke klarer å fullføre. Nå har jeg syklet ganske mye i det samme lokalet og har en god peiling på hvilken belastning jeg klarer å holde. Jeg vet at i den varmen så bare stiger og stiger min puls over tid. Jeg startet med en belastning som var litt over det jeg viste jeg kunne holde til slutt og var ikke så skremt av at pulsen var litt under terskel de første 10 min, d.v.s de som ikke er en del av perioden en beregner snittet av. Når den siste 20 min perioden startet, hadde akkurat pulsen steget til rundt forventet terskel puls. Jeg prøvde å holde samme takt hele tiden og holdt samme belastning helt til ca. halvveis i 20 min perioden. Selv om beina fortsatt kjentes ganske myke og fine, synes jeg pulsen nå var for høy.
lørdag 6. november 2010
Treningsopplegg 2011
Sykkelklubben som jeg er medlem av har hyret inn Rene Andersen som treningsveileder i forberedelsene for neste sesong. Denne uken så hadde vi en sammenkomst med de som var interessert. Jeg hadde sånn noenlunde peiling på hva dette gikk ut på før jeg møtte opp og var nok litt skeptisk. Min offisielle treningsfilosofi er at jeg mener at trening skal være gøy og det er det som motiverer til trening, men jeg må nok innrømme at jeg ofte trener kun for at jeg føler at jeg må trene. Da er motivasjonen at jeg ønsker å bli bedre i ritt.
Rene startet sin presentasjon med å fortelle litt om hva som vil skje dersom en trener litt slik jeg og mange andre gjør, trener for å holde er jevnt høyt nivå hele året, kanskje litt lavere om vinteren. Han hevdet at en da ikke har kontroll på form, at en får formtopper litt uberegnelig. En kan føle seg i god form et ritt og mindre god i neste. De som har lest mine rittrapporter blir vel ikke overrasket av at jeg kjenner meg mer enn litt igjen i denne beskrivelsen.
Rene hevdet at med et opplegg med grunntrening om vinteren og planlagt oppbygging mot en formtopp på ønsket tidspunkt, så ville det både være mulig å få en bedre formtopp og holde på formtoppen i opptil 8 uker. Det er også mulig med en formtopp senere i sesongen også. Han avkreftet også at dette opplegget et helt så firkantet som jeg har hørt enkelte beskrive det som tidligere. Jeg må derfor innrømme at jeg ble motivert til å følge et slikt opplegg.
Rene har mange års erfaring i toppen av sykkelsporten i Rogaland og det kan vel sies at han har hatt suksess med sitt opplegg. Dette opplegget bygger på Joe Friel sitt treningsopplegg. Jeg har også denne boken, men ble ikke motivert til å følge opplegget da jeg leste boka. Det er nok greit å ha noen med erfaring å konferere med, når det er noe en lurer på.
Som utgangspunkt for intensitet og pulssoner, tar boka utgangspunkt i Lactate Threshold Heart Rate, som er pulsen en har når melkesyre dannes fortere enn hva som blir fjernet, i musklene. Bare dette er en genistrek, fordi det er mye enklere i finne denne LTHR enn makspuls, som de fleste andre pulssone regimer baserer seg på. LTHR kan finnes ved å sykle maks i 30 min og ta snittet på pulsen siste 20 min. Dette snittet gir et bra estimat på LTHR. Pulssonene blir da:
Sone: % av LTHR
1 65-81%
2 82-88%
3 89-93%
4 94-100%
5A 101-102%
5B 103-105%
5C 106%+
Sone 1 er recovery sonen. Det jeg merker er at denne går betydelig høyere opp enn recovery sonen fra f.eks. Olympiatoppen sine pulssoner. Dette gjør at hvis en skal drive trening over denne sonen, så må en faktisk trø på litt. Ellers så baserer opplegget seg på periodisering, 3 uker med stigende mengde og/eller intensitet, for så å ha en hvileuke. I tillegg så har en lange perioder med det som kalles basistrening, som ikke skal inneholde høyintensitetstrening, etterfulgt av en oppbygginsperiode og formtopping nærmere sesongstart.
Rene startet sin presentasjon med å fortelle litt om hva som vil skje dersom en trener litt slik jeg og mange andre gjør, trener for å holde er jevnt høyt nivå hele året, kanskje litt lavere om vinteren. Han hevdet at en da ikke har kontroll på form, at en får formtopper litt uberegnelig. En kan føle seg i god form et ritt og mindre god i neste. De som har lest mine rittrapporter blir vel ikke overrasket av at jeg kjenner meg mer enn litt igjen i denne beskrivelsen.
Rene hevdet at med et opplegg med grunntrening om vinteren og planlagt oppbygging mot en formtopp på ønsket tidspunkt, så ville det både være mulig å få en bedre formtopp og holde på formtoppen i opptil 8 uker. Det er også mulig med en formtopp senere i sesongen også. Han avkreftet også at dette opplegget et helt så firkantet som jeg har hørt enkelte beskrive det som tidligere. Jeg må derfor innrømme at jeg ble motivert til å følge et slikt opplegg.
Rene har mange års erfaring i toppen av sykkelsporten i Rogaland og det kan vel sies at han har hatt suksess med sitt opplegg. Dette opplegget bygger på Joe Friel sitt treningsopplegg. Jeg har også denne boken, men ble ikke motivert til å følge opplegget da jeg leste boka. Det er nok greit å ha noen med erfaring å konferere med, når det er noe en lurer på.
Som utgangspunkt for intensitet og pulssoner, tar boka utgangspunkt i Lactate Threshold Heart Rate, som er pulsen en har når melkesyre dannes fortere enn hva som blir fjernet, i musklene. Bare dette er en genistrek, fordi det er mye enklere i finne denne LTHR enn makspuls, som de fleste andre pulssone regimer baserer seg på. LTHR kan finnes ved å sykle maks i 30 min og ta snittet på pulsen siste 20 min. Dette snittet gir et bra estimat på LTHR. Pulssonene blir da:
Sone: % av LTHR
1 65-81%
2 82-88%
3 89-93%
4 94-100%
5A 101-102%
5B 103-105%
5C 106%+
Sone 1 er recovery sonen. Det jeg merker er at denne går betydelig høyere opp enn recovery sonen fra f.eks. Olympiatoppen sine pulssoner. Dette gjør at hvis en skal drive trening over denne sonen, så må en faktisk trø på litt. Ellers så baserer opplegget seg på periodisering, 3 uker med stigende mengde og/eller intensitet, for så å ha en hvileuke. I tillegg så har en lange perioder med det som kalles basistrening, som ikke skal inneholde høyintensitetstrening, etterfulgt av en oppbygginsperiode og formtopping nærmere sesongstart.
søndag 31. oktober 2010
Djupadalten 2010
Etter jeg startet med løpetreningen så fikk jeg tilbakeslag av de samme akillesproblemer som jeg har slitt med i tidligere år. Det ble derfor forsiktige treninger med lange pauser i mellom. Problemene arter seg slik at det ikke er noe problem under løping, men kommer en stund etterpå. Det er jo typisk for en betennelse, at det strømmer til diverse væsker og lager en hevelse. Da blir det hevelsen som lager problemet. Hurtig og langvarig nedkjøling forhindrer hevelse og dermed også problemet. Heldigvis så har ikke syklingtrening noe negativ påvirkning på akillesproblemer, ihvertfall mine, og jeg har trenet på sykkel.
Jeg stilte derfor til start med minimalt med løpetrening. Været var bra, 11-12 grader og oppholdsvær. Ca. 700 andre startende. Jeg hadde ikke noe spesifikt mål annet enn å ha en fin tur og fullføre. Det er imidlertid et eller annet som skjer når en får startnummeret på brystet, men jeg var klok nok til å ikke åpne hardt. Etter et par km av denne 9.3km lange løypa så hadde pulsen kommet seg opp på et meget høyt nivå, 175. Jeg vet ikke hva min makspuls er, den høyeste puls jeg har målt er ca. 185. Pusten var fortsatt kontrollert og jeg følte meg sikker på at jeg skulle greie å holde et så høyt nivå inn til mål og det klarte jeg også :) Det er nok litt som å balansere på en knivsegg, jeg tror ikke at jeg hadde særlig mye å gå på før melkesyren hadde begynt å akkumulere. Nøkkelen er å åpne "rolig", pulsen bruker en viss tid på å stabilisere og alt føles lett, da er det lett å ta i for hardt, men det vil bli straffet hardt i resten av løpet.
Det var selvsagt hardt å løpe så nær grensen, men jeg beholdt mykheten hele løpet og hadde til og med krefter til å sette inn en langspurt. Dermed kom jeg under denne magiske 40 min grensen som jeg slet sånn med å komme under når jeg startet med løping. Det hadde jeg ikke trodd på forhånd, med det dårlige treningsgrunnlaget. Kondisen har jeg selvsagt tatt med fra sykkeltreningen, men uten løpetrening så ville jeg aldri klart å holde så høy fart og jeg ville vært ødelagt i beina i mange dager etterpå.
Nå ser jeg fram til å glemme løping og skadeproblemer og konsentrere meg mer om forberedelser for neste års sykkelsesong :)
Jeg stilte derfor til start med minimalt med løpetrening. Været var bra, 11-12 grader og oppholdsvær. Ca. 700 andre startende. Jeg hadde ikke noe spesifikt mål annet enn å ha en fin tur og fullføre. Det er imidlertid et eller annet som skjer når en får startnummeret på brystet, men jeg var klok nok til å ikke åpne hardt. Etter et par km av denne 9.3km lange løypa så hadde pulsen kommet seg opp på et meget høyt nivå, 175. Jeg vet ikke hva min makspuls er, den høyeste puls jeg har målt er ca. 185. Pusten var fortsatt kontrollert og jeg følte meg sikker på at jeg skulle greie å holde et så høyt nivå inn til mål og det klarte jeg også :) Det er nok litt som å balansere på en knivsegg, jeg tror ikke at jeg hadde særlig mye å gå på før melkesyren hadde begynt å akkumulere. Nøkkelen er å åpne "rolig", pulsen bruker en viss tid på å stabilisere og alt føles lett, da er det lett å ta i for hardt, men det vil bli straffet hardt i resten av løpet.
Det var selvsagt hardt å løpe så nær grensen, men jeg beholdt mykheten hele løpet og hadde til og med krefter til å sette inn en langspurt. Dermed kom jeg under denne magiske 40 min grensen som jeg slet sånn med å komme under når jeg startet med løping. Det hadde jeg ikke trodd på forhånd, med det dårlige treningsgrunnlaget. Kondisen har jeg selvsagt tatt med fra sykkeltreningen, men uten løpetrening så ville jeg aldri klart å holde så høy fart og jeg ville vært ødelagt i beina i mange dager etterpå.
Nå ser jeg fram til å glemme løping og skadeproblemer og konsentrere meg mer om forberedelser for neste års sykkelsesong :)
tirsdag 21. september 2010
Løpetid
Jeg har "alltid" forbundet høsten med løping, 30 oktober går Djupadalten av stabelen i Haugesund. Jeg har deltatt på det løpet 25 ganger. Jeg har planer om å delta i år også. Jeg har drevet med løping i mange flere år enn sykling. Jeg drev i noen år og kombinerte litt før skadeproblemer gjorde at jeg satset mer på sykling. For et par år siden satset jeg fullt på løping igjen, fordi jeg løping tar mindre tid enn sykling og fordi jeg følte jeg hadde nådd mitt maksimum som syklist. Imidlertid så kom skadeproblemene tilbake, men nå form som en annen skade.
Jeg ser i ettertid at jevnaldrende som jeg syklet med før dette avbrekket, har utviklet seg videre.
Jeg har alltid ment at løping og sykling ikke er forenelig hvis målet er å gjøre det bra i konkurranser, det blir litt hverken eller. Løpingen er så hard belastning for beinmuskulaturen at det går ut over sykkeltreningen og sykkeltreningen gir større beinmuskler som gjør at løpingen blir mindre effektiv. Derfor har det vært høsten som har vært avsatt til løping, typisk etter Birkebeinerrittet. Jeg har også deltatt på Birkebeinerløpet noen ganger. Det går bare 3 uker etter rittet, noe som er altfor kort til til å omstille beinmuskulaturen. Djupadalten har typisk gått et par uker etterpå. I år har jeg hatt et kjedelig treningsavbrekk, men er i gang igjen nå både med sykling og løping.
Målet i år er egentlig bare å gjennomføre løpet med stil. Tidligere har alltid målet vært å komme under 40 min på dette 9.3km lange løpet i en relativt kupert løype. Jeg brukte mange år med villfaren trening før jeg fant ut hva som skulle til og siden har jeg alltid holdt meg under. Når jeg startet med jogging så var jeg altfor opptatt av høyt tempo. I mine første deltakelser, med minimalt med trening, så lå jeg på ca. 42:30. Jeg tenkte derfor naturligvis at jeg måtte trene på å bli raskere. Jeg trente mange dager i uken med langdrag og intervaller, spesielt et år. Likevel så kom jeg rett over 40 min til min store skuffelse. Det som var utløsende for meg var å starte å løpe langturer en gang i uka. Etter det har jeg som sagt aldri vært over 40 min selv med minimalt med trening, f.eks. i fjor så hadde jeg svært liten tid på opptrening og med tidligere skadeproblemer, så valgte jeg kun å kjøre rolige langturer. Jeg trodde det ikke selv på forhånd, ikke noe fartstrening, men det virket igjen :)
I år hadde jeg tenkt å ikke bry meg om denne 40 min grensen, men bare trene nok løping til å ha en fin tur. Nå har de utsatt løpet i 2 uker, noe som gir meg 2 uker til med løpstrening. Da blir det nok fullt mulig å legge inn et par rolig langturer...
Jeg får se hvordan det passer inn med RBIK vinter terminen, jeg vil ikke legge syklingen helt til side, slik som i fjor.
Jeg ser i ettertid at jevnaldrende som jeg syklet med før dette avbrekket, har utviklet seg videre.
Jeg har alltid ment at løping og sykling ikke er forenelig hvis målet er å gjøre det bra i konkurranser, det blir litt hverken eller. Løpingen er så hard belastning for beinmuskulaturen at det går ut over sykkeltreningen og sykkeltreningen gir større beinmuskler som gjør at løpingen blir mindre effektiv. Derfor har det vært høsten som har vært avsatt til løping, typisk etter Birkebeinerrittet. Jeg har også deltatt på Birkebeinerløpet noen ganger. Det går bare 3 uker etter rittet, noe som er altfor kort til til å omstille beinmuskulaturen. Djupadalten har typisk gått et par uker etterpå. I år har jeg hatt et kjedelig treningsavbrekk, men er i gang igjen nå både med sykling og løping.
Målet i år er egentlig bare å gjennomføre løpet med stil. Tidligere har alltid målet vært å komme under 40 min på dette 9.3km lange løpet i en relativt kupert løype. Jeg brukte mange år med villfaren trening før jeg fant ut hva som skulle til og siden har jeg alltid holdt meg under. Når jeg startet med jogging så var jeg altfor opptatt av høyt tempo. I mine første deltakelser, med minimalt med trening, så lå jeg på ca. 42:30. Jeg tenkte derfor naturligvis at jeg måtte trene på å bli raskere. Jeg trente mange dager i uken med langdrag og intervaller, spesielt et år. Likevel så kom jeg rett over 40 min til min store skuffelse. Det som var utløsende for meg var å starte å løpe langturer en gang i uka. Etter det har jeg som sagt aldri vært over 40 min selv med minimalt med trening, f.eks. i fjor så hadde jeg svært liten tid på opptrening og med tidligere skadeproblemer, så valgte jeg kun å kjøre rolige langturer. Jeg trodde det ikke selv på forhånd, ikke noe fartstrening, men det virket igjen :)
I år hadde jeg tenkt å ikke bry meg om denne 40 min grensen, men bare trene nok løping til å ha en fin tur. Nå har de utsatt løpet i 2 uker, noe som gir meg 2 uker til med løpstrening. Da blir det nok fullt mulig å legge inn et par rolig langturer...
Jeg får se hvordan det passer inn med RBIK vinter terminen, jeg vil ikke legge syklingen helt til side, slik som i fjor.
tirsdag 7. september 2010
Behandling av skrubbsår
Jeg har hørt det blitt sagt at det kun finnes 2 typer syklister, de som har falt og de som kommer til å falle. Kanskje dette kan forenkles til en gruppe, de som kommer til å falle.
Alle har jo sett syklister som den ene dagen går i bakken i Tour de France, sykler til mål med klærne i filler og store skrubbsår, og som neste dag stiller til start godt bandasjert. Jeg kan ikke se for meg hvordan dette er mulig med det tilbudet av produkter som jeg ble tilbudt fra de lokale apotek. Jeg vet ikke om dette skyldes kompetanse hos de som er kundebehandlere eller om det generelt er mangler i vareutvalg, men jeg har ikke sett en bandasje som vil egne seg til slik bruk. Jeg tror egentlig det siste for de som står bak skranken har nok en for for opplæring. De kan som regel sine produkter.
Det var litt artigt når jeg kom inn på apotek rett etter fall i LB, med en stor bandasje på rumpa, festet med gassbind rundt låret og spurte om de hadde en bandasje for et stort skrubbsår som ikke klistret seg til såret. Den unge jenta hentet fram et plaster, he-he.
Selv den største bandasjen de hadde av slik non-stick type på 10x10cm var ikke stor nok. Selv om slike bandasjer er non-stick så fester de seg likevel til såret, men hvis de dras langsomt av så drar de ikke med seg evt. skorpe. I tillegg så er de helt stive, slik at når de ligger over et sår som er på en plass der det naturlig blir mye strekk og skyv (valker) så blir det svært ubehagelig. Å sykle med noe slikt på rumpa kan en bare glemme. Når en ha fått tjukk skorpe på såret så er den også helt stiv og av samme grunn gjør den også bevegelse ubehagelig.
Så hva gjør proffene for å komme seg på sykkelen neste dag? Jeg har søkt litt på internett og funnet tips om at de behandler såret som om det var et stort brannsår. Behandlingen går ut på å hindre skropedannelse og selvsagt beskytte såret med fleksible bandasjer. Jeg spurt på et lokalt apotek etter slike produkter, men fikk ikke noe hjelp. Det kan derfor kanskje være lurt å være forberedt og kanskje ha på lager noe utstyr som det er vanskelig å få fatt i her lokalt.
Her er en artikkel (fra en butikk) som virker bra etter min logikk. Jeg har ikke prøvd dette selv så jeg kan ikke gå god for dette. Hvis et slik skrubbsår forhindret meg i å gjøre noe som var viktig for meg, så ville jeg nok prøvd en slik metode, f.eks. hvis jeg var på sykkelferie eller i et etapperitt.
http://www.bikesportmichigan.com/features/roadrash.shtml
Ellers så vil jeg anta at det finnes folk i de store lokale sykkelklubbene som vet alt om å få syklister opp på sykkelen igjen.
Alle har jo sett syklister som den ene dagen går i bakken i Tour de France, sykler til mål med klærne i filler og store skrubbsår, og som neste dag stiller til start godt bandasjert. Jeg kan ikke se for meg hvordan dette er mulig med det tilbudet av produkter som jeg ble tilbudt fra de lokale apotek. Jeg vet ikke om dette skyldes kompetanse hos de som er kundebehandlere eller om det generelt er mangler i vareutvalg, men jeg har ikke sett en bandasje som vil egne seg til slik bruk. Jeg tror egentlig det siste for de som står bak skranken har nok en for for opplæring. De kan som regel sine produkter.
Det var litt artigt når jeg kom inn på apotek rett etter fall i LB, med en stor bandasje på rumpa, festet med gassbind rundt låret og spurte om de hadde en bandasje for et stort skrubbsår som ikke klistret seg til såret. Den unge jenta hentet fram et plaster, he-he.
Selv den største bandasjen de hadde av slik non-stick type på 10x10cm var ikke stor nok. Selv om slike bandasjer er non-stick så fester de seg likevel til såret, men hvis de dras langsomt av så drar de ikke med seg evt. skorpe. I tillegg så er de helt stive, slik at når de ligger over et sår som er på en plass der det naturlig blir mye strekk og skyv (valker) så blir det svært ubehagelig. Å sykle med noe slikt på rumpa kan en bare glemme. Når en ha fått tjukk skorpe på såret så er den også helt stiv og av samme grunn gjør den også bevegelse ubehagelig.
Så hva gjør proffene for å komme seg på sykkelen neste dag? Jeg har søkt litt på internett og funnet tips om at de behandler såret som om det var et stort brannsår. Behandlingen går ut på å hindre skropedannelse og selvsagt beskytte såret med fleksible bandasjer. Jeg spurt på et lokalt apotek etter slike produkter, men fikk ikke noe hjelp. Det kan derfor kanskje være lurt å være forberedt og kanskje ha på lager noe utstyr som det er vanskelig å få fatt i her lokalt.
Her er en artikkel (fra en butikk) som virker bra etter min logikk. Jeg har ikke prøvd dette selv så jeg kan ikke gå god for dette. Hvis et slik skrubbsår forhindret meg i å gjøre noe som var viktig for meg, så ville jeg nok prøvd en slik metode, f.eks. hvis jeg var på sykkelferie eller i et etapperitt.
http://www.bikesportmichigan.com/features/roadrash.shtml
Ellers så vil jeg anta at det finnes folk i de store lokale sykkelklubbene som vet alt om å få syklister opp på sykkelen igjen.
torsdag 26. august 2010
Tiden leger alle sår
Selv om jeg ikke slo meg i særlig grad i fallet under Lysebotn-Bryne, så fikk jeg et par skrubbsår, et på underarmen og et på skinka. Det på underarmen har jeg ikke kjent noe til, men det på skinka har vær plagsomt. I tillegg til å være vondt å sitte på, så blir huden strukket mye her og med en stiv skorpe så blir det mye strekk i selve såret. Å sette på en "pad" hjelper ikke, det gjør bare såret enda stivere.
Nå har det gått 12 dager siden skaden skjedde, selv om skorpen har begynt å løsne i kantene, så er det fortsatt et stor sårområde igjen. Jeg har ikke vært på sykkelen i denne perioden og jeg har kansellert tur til Birken. Jeg tror nok jeg kunne gjennomført, skorpen ville nok ha sprukket opp og jeg ville fått tilbake mykheten, men det er også en lang reise for å komme dit og ikke minst tilbake. Jeg har kommet til at dette ikke er så viktig for meg at jeg gidder dette. Det er litt kipt fordi jeg har lagt inn mye trening for å holde distansen i Ultrabirken. Det virker også som en spennende løype og det er litt ekstra kjekt å være med første gangen et ritt blir arrangert.
Da ser det ut til at høst og vintertreningen starter tidlig i år.
Nå har det gått 12 dager siden skaden skjedde, selv om skorpen har begynt å løsne i kantene, så er det fortsatt et stor sårområde igjen. Jeg har ikke vært på sykkelen i denne perioden og jeg har kansellert tur til Birken. Jeg tror nok jeg kunne gjennomført, skorpen ville nok ha sprukket opp og jeg ville fått tilbake mykheten, men det er også en lang reise for å komme dit og ikke minst tilbake. Jeg har kommet til at dette ikke er så viktig for meg at jeg gidder dette. Det er litt kipt fordi jeg har lagt inn mye trening for å holde distansen i Ultrabirken. Det virker også som en spennende løype og det er litt ekstra kjekt å være med første gangen et ritt blir arrangert.
Da ser det ut til at høst og vintertreningen starter tidlig i år.
fredag 20. august 2010
Videofilmer fra Viking Tour er lagt ut
Jeg har hadde med hjelmkamera i Viking Tour og har redigert sammen noen klipp fra hver dag.
mandag 16. august 2010
Rapport fra Lysebotn-Bryne 2010
Jeg hadde et visst håp om at all trening og oppladning skulle resultere i at jeg var i toppslag i dette rittet. Siden jeg ikke har deltatt i de siste 2 år eller i noen av de andre seedingrittene, så var jeg plassert langt bak i startpuljene. Jeg hadde en lovnad om at en forespørsel om seeding på bakgrunn av eldre resultater skulle bli vurdert, men den var blitt glemt. Heldigvis så var det en som meldte frafall i pulje 1 slik at jeg fikk den plassen. Startpulje betyr mindre i dette rittet p.g.a. at rittet starter med en 1 mil lang bakke, men det er greit å ikke starte helt sist.
Jeg valgte å starte i et offensivt tempo, d.v.s. i et tempo ut fra forventet form. Et tempo som var et hakk opp fra det tempoet jeg holdt i Viking Tour. Dessverre så merket jeg etter en stund at jeg måtte slakke litt av. Det er vanskelig å ta seg inn igjen når en sykler i en så bratt bakke, så resten av bakken ble slitsom. Hadde jeg hatt lavere gir så ville nok dette gått bedre, men det er en avveining jeg har gjort ut fra hvor jeg stort sett sykler. Lavere minimum utveksling betyr også mindre maks utveksling. Jeg skal vurdere til neste år å skaffe meg 2 sett og heller bytte mellom dem.
På toppen så var de lårmusklene som brukes når en står og trør ganske vonde. På vei nedover så gikk det fort, jeg var nok litt for opptatt av å henge med de foran enn sikkerhet, slik at jeg kuttet en uoversiktlig høyresving som viste seg å være litt krappere enn jeg hadde forventet. Jeg prøvde å bremse litt, men fikk sladd og havnet i bakken. Harald M. sier han så røyk fra framhjul og bakhjul. Heldigvis så gikk det bra med meg, kun et par overflatiske skrubbsår, og heldigvis så ble ingen andre involvert. Det var litt stress å ta igjen pulja, men jeg klarte nede i Sirdalen.
Det var en betydelig motvind fra Sirdalen og til mål. Heldigvis så var vi en stor pulje. Jeg var ganske sliten etter forholdene og var nok ikke den som tok flest føringer. Ved drikkestasjonen så ble deltakerne fra vår klubb, Hafrsfjord SK, servert påfylte drikkeflasker. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng, men straks jeg begynte å drikke av denne drikken, så fikk jeg sterke krampetendenser. Etter en føring så fikk jeg blokkerende krampe i begge lårene samtidlig. Jeg kunne ikke trø på et halvt minutt og bare gled bakover gjennom hele pulja. Jeg har aldri hatt slik krampe før. Jeg var meget skeptisk til fortsettelsen, fordi det var vel fortsatt en 8-9 mil igjen til mål. Jeg hadde fortsatt en 1 liters flaske av egen drikke igjen, etter jeg gikk tilbake til den, så kjente jeg ikke noe til krampetendensene igjen.
Jeg har alltid klart å komme blant de 100 beste i dette rittet, men det klarte jeg ikke i år.
Her er mine tider opp til høyeste punkt i løypa:
År Tid til topp
2010 1:06:10
2010 Juli 1:09:30
2007 1:03:30
2006 1:02:48
2005 1:00:35
2004 1:05:00
Årets ritt er det klart dårligste. Her er også tiden fra en treningstur tidligere i sommer. Jeg tror at turen opp til toppen av første bakken den dagen, gikk omtrent like fort som i selve rittet. Det er viktig å komme fort opp denne bakken i rittet. Da kommer en typisk med i en gruppe som kjører fortere resten av rittet, slik at tidsdifferansen i mål blir mye større.
Jeg tror det er flere årsaker til årets litt svakere resultat, jeg åpnet nok litt for hardt, samtidlig så har det vært en trend med litt dårligere resultater i år. Jeg har hatt er 2 års pause fra sykling, fram til i fjor vinter. Det tar kanskje litt tid å bygge seg opp igjen. De som ikke har hatt en slik pause har bare blitt bedre og bedre. Jeg har helt sikkert ikke truffet maksimalt med treningen heller. Det er vanskelig å si uten objektive tester, men jeg følte meg i bedre form i slutten av mars i Hårfagrerittet, etter et 2 ukers treningsopphold på Grand Canaria, men det kan ha vært min subjektive følelse.
Kommentar:
Før sommeren 2006 hadde jeg 25 som største tannhjul bak. Det er interessant å se at jeg i 2005 hadde min klart beste tid opp bakken.
Jeg valgte å starte i et offensivt tempo, d.v.s. i et tempo ut fra forventet form. Et tempo som var et hakk opp fra det tempoet jeg holdt i Viking Tour. Dessverre så merket jeg etter en stund at jeg måtte slakke litt av. Det er vanskelig å ta seg inn igjen når en sykler i en så bratt bakke, så resten av bakken ble slitsom. Hadde jeg hatt lavere gir så ville nok dette gått bedre, men det er en avveining jeg har gjort ut fra hvor jeg stort sett sykler. Lavere minimum utveksling betyr også mindre maks utveksling. Jeg skal vurdere til neste år å skaffe meg 2 sett og heller bytte mellom dem.
På toppen så var de lårmusklene som brukes når en står og trør ganske vonde. På vei nedover så gikk det fort, jeg var nok litt for opptatt av å henge med de foran enn sikkerhet, slik at jeg kuttet en uoversiktlig høyresving som viste seg å være litt krappere enn jeg hadde forventet. Jeg prøvde å bremse litt, men fikk sladd og havnet i bakken. Harald M. sier han så røyk fra framhjul og bakhjul. Heldigvis så gikk det bra med meg, kun et par overflatiske skrubbsår, og heldigvis så ble ingen andre involvert. Det var litt stress å ta igjen pulja, men jeg klarte nede i Sirdalen.
Det var en betydelig motvind fra Sirdalen og til mål. Heldigvis så var vi en stor pulje. Jeg var ganske sliten etter forholdene og var nok ikke den som tok flest føringer. Ved drikkestasjonen så ble deltakerne fra vår klubb, Hafrsfjord SK, servert påfylte drikkeflasker. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng, men straks jeg begynte å drikke av denne drikken, så fikk jeg sterke krampetendenser. Etter en føring så fikk jeg blokkerende krampe i begge lårene samtidlig. Jeg kunne ikke trø på et halvt minutt og bare gled bakover gjennom hele pulja. Jeg har aldri hatt slik krampe før. Jeg var meget skeptisk til fortsettelsen, fordi det var vel fortsatt en 8-9 mil igjen til mål. Jeg hadde fortsatt en 1 liters flaske av egen drikke igjen, etter jeg gikk tilbake til den, så kjente jeg ikke noe til krampetendensene igjen.
Jeg har alltid klart å komme blant de 100 beste i dette rittet, men det klarte jeg ikke i år.
Her er mine tider opp til høyeste punkt i løypa:
År Tid til topp
2010 1:06:10
2010 Juli 1:09:30
2007 1:03:30
2006 1:02:48
2005 1:00:35
2004 1:05:00
Årets ritt er det klart dårligste. Her er også tiden fra en treningstur tidligere i sommer. Jeg tror at turen opp til toppen av første bakken den dagen, gikk omtrent like fort som i selve rittet. Det er viktig å komme fort opp denne bakken i rittet. Da kommer en typisk med i en gruppe som kjører fortere resten av rittet, slik at tidsdifferansen i mål blir mye større.
Jeg tror det er flere årsaker til årets litt svakere resultat, jeg åpnet nok litt for hardt, samtidlig så har det vært en trend med litt dårligere resultater i år. Jeg har hatt er 2 års pause fra sykling, fram til i fjor vinter. Det tar kanskje litt tid å bygge seg opp igjen. De som ikke har hatt en slik pause har bare blitt bedre og bedre. Jeg har helt sikkert ikke truffet maksimalt med treningen heller. Det er vanskelig å si uten objektive tester, men jeg følte meg i bedre form i slutten av mars i Hårfagrerittet, etter et 2 ukers treningsopphold på Grand Canaria, men det kan ha vært min subjektive følelse.
Kommentar:
Før sommeren 2006 hadde jeg 25 som største tannhjul bak. Det er interessant å se at jeg i 2005 hadde min klart beste tid opp bakken.
torsdag 5. august 2010
Rapport fra fjelltur
Etter en hviledag med kjøring til Flåm og tog til Haugastøl, startet årets fjelltur. Vi er en gjeng kamerater har hvert som har en fellestur hver sommer. Vi gikk en firedagers tur fra Haugastøl til Aurland, gjennom Aurlandsdalen. Dette var parallelt med en av sykkeletappene. Tidsestimatene var henholdsvis 8-5-7-7 timers turer, med en del bakker opp og ned. Vi gikk betydelig fortere enn estimatene. Været vil jeg si var bra. Vi fikk et par regnbyer den første dagen, ellers så var det bra, lettskyet og pent.
Siden jeg ikke har gått noe særlig med turer i år, så visste jeg at slikt kupert terreng ville forårsake en del stølhet, spesielt nedoverbakkene med strekking av musklene på framsiden av lårene under belastning, er lite kompatibelt med belastning ved sykling. I tillegg så var jeg veldig støl i støttemuskulaturen i korsryggen etter all ståingen på sykkel. Jeg er en av dem som foretrekker å gire ned og bli sittende fremfor å stå opp bakkene. Jeg synes all ståingen i spinningtimene er noe tull og blir ofte bare sittende når instruktøren kommanderer "opp og stå!", følgelig så har jeg minimalt med trening på dette. I slike bratte og lange bakker som i Viking Tour og med min minste utveksling, så måtte jeg opp og stå ganske mye og lenge. Følgelig så var ikke ryggmuskulaturen helt trent for dette. Heldigvis så var ikke dette noe plagsomt når jeg gikk med sekk. Problemet begrenset seg til å komme seg ut av senga, opp av stoler etc. Dette viser vel at bevegelse er det beste når en har slike smerter.
Stølheten forsvant gradvis og i dag så føler jeg meg ganske restituert, jeg velger likevel å ta en hviledag og satser på en langtur i morgen. Jeg kommer også til å droppe ritt til helga og heller tenke litt mer langsiktig.
Siden jeg ikke har gått noe særlig med turer i år, så visste jeg at slikt kupert terreng ville forårsake en del stølhet, spesielt nedoverbakkene med strekking av musklene på framsiden av lårene under belastning, er lite kompatibelt med belastning ved sykling. I tillegg så var jeg veldig støl i støttemuskulaturen i korsryggen etter all ståingen på sykkel. Jeg er en av dem som foretrekker å gire ned og bli sittende fremfor å stå opp bakkene. Jeg synes all ståingen i spinningtimene er noe tull og blir ofte bare sittende når instruktøren kommanderer "opp og stå!", følgelig så har jeg minimalt med trening på dette. I slike bratte og lange bakker som i Viking Tour og med min minste utveksling, så måtte jeg opp og stå ganske mye og lenge. Følgelig så var ikke ryggmuskulaturen helt trent for dette. Heldigvis så var ikke dette noe plagsomt når jeg gikk med sekk. Problemet begrenset seg til å komme seg ut av senga, opp av stoler etc. Dette viser vel at bevegelse er det beste når en har slike smerter.
Stølheten forsvant gradvis og i dag så føler jeg meg ganske restituert, jeg velger likevel å ta en hviledag og satser på en langtur i morgen. Jeg kommer også til å droppe ritt til helga og heller tenke litt mer langsiktig.
fredag 30. juli 2010
Viking Tour Dag 7
Dagens etappe, fra Geilo til Rjukan, var egentlig motsatt av første dags etappe, men med en liten tvist på slutten, vi skulle sykle opp 750 høydemeter til Gaustadblikk. En liten avstikker rett før Rjukan etter at vi har syklet 12 mil og over 3 fjell. Jeg stappet i meg 3 sportsbarer og drakk over 2 liter sportsdrikk underveis, men det gikk ikke lett opp denne bakken likevel ;-)
Generelt sett så vil jeg si at jeg har klart å restituere meg underveis i Touren, og beina føltes faktisk friskere i dag enn første dagen. Selv etter dagens monsteretappe så føles ikke beina utslitt. Nå skrives dette i glykogenrus og energien et på topp.
Det var tungt i alle bakkene i dag, jeg startet hardt og kom med en pulje av gjevngode bakkeklatrere. Vi holdt stort sett følge til mål. Det var tider der jeg vurderte å slippe pulja, men bet tennene sammen og turde ta ut det lille ekstra. Det ga selvsagt uttelling tidsmessig, men tiden betyr jo veldig lite her. Jeg er langt nede på resultatlistene.
Som oppsummering så vil jeg si at Touren har vært vellykket. jeg hadde som mål og få god trening og det tror jeg at jeg har fått. Jeg kunne vært forut et par bakker som jeg ikke tror ga noen ekstra treningseffekt, snarere tvertimot.
torsdag 29. juli 2010
Viking Tour Dag 6
Ulvik-Geilo. Dagens etappe startet med tur til ferge og videre til Eidfjord, hvor den egentlige etappen startet. Videre gikk turen opp Måbødalen, hvor vi syklet på den gamle veien. Etter gårsdagens strabaser så var beina faktisk overraskende gode, sikkert fordi dagens bakke bare var på 7-10% ;)
Etter at den bratte delen opp til fossen var gjort, så fortsetter bakken videre oppover i mange mil, ca. 4 mil totalt. Oppe på vidda fikk vi motvind, men vi samlet oss i grupper så det gikk forholdsvis greit over fjellet. Som avslutning så hadde arrangøren valgt å legge inn en bakke på 200 høydemeter. Beina var fortsatt spreke der. På alle dager har jeg hatt en bra fartsøkning når mål nærmer seg. Det virker som om jeg kanskje er redd for å ta ut for mye for tidlig. Jeg hadde riktignok slukt i meg noen solide slurker sportsdrikk før denne bakken, det hjelper jo også.
Etter at den bratte delen opp til fossen var gjort, så fortsetter bakken videre oppover i mange mil, ca. 4 mil totalt. Oppe på vidda fikk vi motvind, men vi samlet oss i grupper så det gikk forholdsvis greit over fjellet. Som avslutning så hadde arrangøren valgt å legge inn en bakke på 200 høydemeter. Beina var fortsatt spreke der. På alle dager har jeg hatt en bra fartsøkning når mål nærmer seg. Det virker som om jeg kanskje er redd for å ta ut for mye for tidlig. Jeg hadde riktignok slukt i meg noen solide slurker sportsdrikk før denne bakken, det hjelper jo også.
Viking Tour Dag 5
Denne dagen startet med å sykle over Vikafjellet. Siden etappen før var en hvileetappe, så synes jeg faktisk at beina var litt bedre denne dagen. Jeg merker at jeg er nødt til å hive innpå med karbohydrater underveis, ellers så stopper det opp. Meget bra vær på denne etappen som endte opp i Ulvik.
Denne dagen inneholdt også en kveldsetappe opp til Osagjellet. En tur på 10 km inn til fjellet og selve fjellet var en 10km bakke med stigning på over 1000m. Det var et par flate partier i bakken, slik at stigningen ble høyere enn de 10% en skulle forvente. De med GPS målte stigning på 20% over et strekk, ellers mye stigning rundt 17.5%. Dette ble for bratt for meg og min utveksling på 39/27, denne bakken ble et slit. På toppen var det overskyet og det begynte å regne på veien ned. Det var ikke moro å kjøre ned heller, en relativt dårlig vei og veldig bratt. Denne turen kunne jeg vært foruten gitt.
Denne dagen inneholdt også en kveldsetappe opp til Osagjellet. En tur på 10 km inn til fjellet og selve fjellet var en 10km bakke med stigning på over 1000m. Det var et par flate partier i bakken, slik at stigningen ble høyere enn de 10% en skulle forvente. De med GPS målte stigning på 20% over et strekk, ellers mye stigning rundt 17.5%. Dette ble for bratt for meg og min utveksling på 39/27, denne bakken ble et slit. På toppen var det overskyet og det begynte å regne på veien ned. Det var ikke moro å kjøre ned heller, en relativt dårlig vei og veldig bratt. Denne turen kunne jeg vært foruten gitt.
tirsdag 27. juli 2010
Viking Tour Dag 4
Dagens tur gikk fra Gaupne til Viksøyri. Etappen startet med et 28 km temporitt, som inneholdt bl.a. en ikke bratt stigning på ca. 300 m. Jeg er ikke noen god tempokjører og i tillegg så var beina tunge. Beina kom seg litt etterhvert, men jeg fikk aldri opp noen intensitet. Så mitt resultat var ikke all verden.
Dette var en en såkalt hviledag, med bare 75 km totalt. De neste dagene blir harde. Spesielt i morgen hvor vi skal ha en kveldstur opp et 1000 m høyt fjell, i tillegg til en lang dagsetappe som starter med å sykle opp Vikafjellet.
Dette var en en såkalt hviledag, med bare 75 km totalt. De neste dagene blir harde. Spesielt i morgen hvor vi skal ha en kveldstur opp et 1000 m høyt fjell, i tillegg til en lang dagsetappe som starter med å sykle opp Vikafjellet.
mandag 26. juli 2010
Viking Tour Dag 3
I dag har turen gått fra Aurland til Gaupne. Dagen startet med å sykle igjennom den 25 km lange Lærdalstunnelen med politieskorte.Det går faktisk ganske greit å sykle igjennom denne tunnelen, litt kjedelig selvfølgelig, men likevel litt eksotisk.Etter å ha gjennomført en relativ flat del fram til Øvre Årdal, så braket det løs i en bratt og lang bakke på veien over til Turtagrø, opp til 1300 moh. Jeg fikk ikke opp intensiteten i dag heller, og det ble også tungt. Jeg gikk nok litt tom for energi midt i bakken, men med litt mer fokus på å drikke mer sportsdrikk så kom jeg meg litt igjen og fullførte med stil :)
For å tallfeste det med ikke å få opp intensiteten, så hadde jeg ikke noe tid i pulssone 5 og kun 12 min i pulssone 4 på hele turen. Dette er helt utypisk for meg, jeg pleier i ritt å ligge på 80-90% av tiden i det som jeg kaller pulssone 5. På turen fra Lysebotn for et par uker siden så hadde jeg 50 min i pulssone 5.
Jeg tror både manglende fylling av glykogenlagre og litt tunge muskler er skyld i dette. Jeg håper at kroppen vil vende seg litt til hardkjøret og at jeg får en bedre avslutning, men jeg er ikke overoptimistisk. Uansett så får vi mange fine sykkelturer.
For å tallfeste det med ikke å få opp intensiteten, så hadde jeg ikke noe tid i pulssone 5 og kun 12 min i pulssone 4 på hele turen. Dette er helt utypisk for meg, jeg pleier i ritt å ligge på 80-90% av tiden i det som jeg kaller pulssone 5. På turen fra Lysebotn for et par uker siden så hadde jeg 50 min i pulssone 5.
Jeg tror både manglende fylling av glykogenlagre og litt tunge muskler er skyld i dette. Jeg håper at kroppen vil vende seg litt til hardkjøret og at jeg får en bedre avslutning, men jeg er ikke overoptimistisk. Uansett så får vi mange fine sykkelturer.
søndag 25. juli 2010
Viking Tour Dag 2
Dagens etappe gikk fra Geilo til Aurland. Vi startet med å sykle ned til ca. 600 moh bak følgebil, før tidtakning startet. Deretter gikk det jevnt oppover helt opp til 1200 moh. Det var ingen lange bratte stigninger i dag, men mer slake bakker eller korte bratte bakker. Beina virket friskere i dag Jeg klarte å henge med hovedfeltet en stund, men til slutt så kom det et rykk i en av brattbakkene som var litt for hardt for meg og jeg måtte slippe. Jeg var ikke spesielt høyt opp i puls og kunne nok gitt mer, men hadde nok måtte slippe i et annet rykk uansett.
Været var eller ganske bra og det ble en fin naturopplevelse å sykle ned Aurlandsdalen.
Været var eller ganske bra og det ble en fin naturopplevelse å sykle ned Aurlandsdalen.
lørdag 24. juli 2010
Viking Tour Dag 1
Dagens etappe startet med 3 mil bak master bil i helt flatt terreng langs Tinnsjø. Deretter så startet dagens første stigning, fra ca. 240 moh til over 1100 moh. Etter en bratt utforkjøring så startet startet dagens andre bratte bakke på vel 400 høydemeter, så den 3dje på 200, og til slutt en på 150 moh opp til tidtakingsslutt. Da hadde vi kjørt 12 mil totalt og steget 2100 høydemeter.
Jeg kjente allerede mens vi lå i rolig tempo bak masterbilen at beina føltes tunge og de kjentes fortsatt tunge i bakken. Derfor så fikk jeg ikke opp den intensiteten som jeg hadde forventet. Jeg klarte likevel å holde denne intensiteten helt inn til mål, slik at totalt sett så var det en OK dag.
Jeg aner ikke hvorfor beina var så tunge, kanskje den lange bilturen, dårlig søvn, dehydrering i varmen. Det bli uansett spennende å finne ut hvordan kroppen reagerer i fortsettelsen.
Jeg kjente allerede mens vi lå i rolig tempo bak masterbilen at beina føltes tunge og de kjentes fortsatt tunge i bakken. Derfor så fikk jeg ikke opp den intensiteten som jeg hadde forventet. Jeg klarte likevel å holde denne intensiteten helt inn til mål, slik at totalt sett så var det en OK dag.
Jeg aner ikke hvorfor beina var så tunge, kanskje den lange bilturen, dårlig søvn, dehydrering i varmen. Det bli uansett spennende å finne ut hvordan kroppen reagerer i fortsettelsen.
torsdag 22. juli 2010
Periodisering
Alle som har hørt litt om treningsteori har hørt om periodisering. Ved å dele treningen inn i perioder og variere intensiteten fra periode til periode, så har det vist seg at treningseffekten blir øket. En kan f.eks. starte med en uke med rolig trening og så øke intensiteten hver uke i de 3 neste ukene, slik at siste uke er intensiv, og for så å starte på nytt igjen.
Jeg har aldri klart å følge et slikt opplegg, jeg har riktig nok noen harde uker og noen rolige uker, sånn av og til, gjerne litt tilfeldig, p.g.a. arbeidsbelastning eller fordi jeg kjenner kroppen kan være litt utslitt etter hard trening eller ritt.
Nå skal jeg imidlertid inn i noen uker med veldig klar forskjell i intensitet, først en uke med ritt hver dag i Viking Tour og så en uke med fjellvandring. Etter planen så skal jeg være med på ritt rett etterpå. Skal bli interessant og se hvordan kroppen reagerer på dette. Kommer nok til å være litt sliten etter fjellvandringen tenker jeg, men sykkelmusklene kan nok være klare til dyst.
Jeg har aldri klart å følge et slikt opplegg, jeg har riktig nok noen harde uker og noen rolige uker, sånn av og til, gjerne litt tilfeldig, p.g.a. arbeidsbelastning eller fordi jeg kjenner kroppen kan være litt utslitt etter hard trening eller ritt.
Nå skal jeg imidlertid inn i noen uker med veldig klar forskjell i intensitet, først en uke med ritt hver dag i Viking Tour og så en uke med fjellvandring. Etter planen så skal jeg være med på ritt rett etterpå. Skal bli interessant og se hvordan kroppen reagerer på dette. Kommer nok til å være litt sliten etter fjellvandringen tenker jeg, men sykkelmusklene kan nok være klare til dyst.
lørdag 10. juli 2010
Kjenner du igjen disse typene? :D
Erik Nordlie sin sykkelblogg har mange humoristiske artikler. Her er en av dem. Den ble også publisert i bladet "Kondis" som jeg abonnerer på. Jeg syklet sammen med ham i VikingTour 2006.
Her er link til denne artikkelen: http://www.sykkelerik.com/2009/05/arets-frste-ritt.html
Her er link til denne artikkelen: http://www.sykkelerik.com/2009/05/arets-frste-ritt.html
fredag 9. juli 2010
Hurtigfilm fra Gyland Rundt
Jeg har lagt inn hele videoen fra Gyland Rundt i en hurtigfilm, slik at dere kan få et inntrykk av hvor mye terreng/asfalt det var.
onsdag 7. juli 2010
Video fra Gyland Rundt
Jeg syklet med kamera på hjelmen og har mikset denne videoen med Google Earth GPS spor. Resultatet er lastet opp på YouTube.com
Det blir naturligvis en del rystelser i kameraet når det rister som verst.
Uheldigvis, så glemte jeg å feste sikkerhetslåsen til kameraet, dette gjorde at denne plastdingsen ble kastet rundt og dunket i kameraet og laget noen stykke klikk i lyden. P.g.a. dette og mye vindsus, så har jeg tatt vekk lyden.
Når jeg studerer høydeprofilen så ser jeg at den lengste og bratteste bakken har over 20% stigning i lengre tid. Her var det uheldigvis noen stener som gjorde at jeg/vi måtte gå av sykkelen. Jeg tror alle gikk her. Ellers så var jeg mye nede i laveste gir i dette rittet, jeg tror nok at jeg ville giret lavere hvis mulig. Uten at jeg tror jeg hadde tjent noe tid på det, men det kan være en faktor andre ganger når en har litt krampe. Da er det bedre å sitte på sykkelen fremfor å begynne å gå.
Jeg måtte gå av sykkelen noen andre plasser også, men det var p.g.a. løs grus. Jeg kjørte No tubes Raven. Jeg har Conntinental Race King 2.2 på den gamle sykkelen, det ville jeg nok tjent på både i løsgrusen oppover og ikke minst i de svingete nedoverbakkene med de dekkene.
Hvis det er interesse så kan jeg legge ut mer video av terrengpartiene.
Det blir naturligvis en del rystelser i kameraet når det rister som verst.
Uheldigvis, så glemte jeg å feste sikkerhetslåsen til kameraet, dette gjorde at denne plastdingsen ble kastet rundt og dunket i kameraet og laget noen stykke klikk i lyden. P.g.a. dette og mye vindsus, så har jeg tatt vekk lyden.
Når jeg studerer høydeprofilen så ser jeg at den lengste og bratteste bakken har over 20% stigning i lengre tid. Her var det uheldigvis noen stener som gjorde at jeg/vi måtte gå av sykkelen. Jeg tror alle gikk her. Ellers så var jeg mye nede i laveste gir i dette rittet, jeg tror nok at jeg ville giret lavere hvis mulig. Uten at jeg tror jeg hadde tjent noe tid på det, men det kan være en faktor andre ganger når en har litt krampe. Da er det bedre å sitte på sykkelen fremfor å begynne å gå.
Jeg måtte gå av sykkelen noen andre plasser også, men det var p.g.a. løs grus. Jeg kjørte No tubes Raven. Jeg har Conntinental Race King 2.2 på den gamle sykkelen, det ville jeg nok tjent på både i løsgrusen oppover og ikke minst i de svingete nedoverbakkene med de dekkene.
Hvis det er interesse så kan jeg legge ut mer video av terrengpartiene.
søndag 4. juli 2010
Rapport fra Gyland rundt
Jeg har alltid savnet ritt i tidsrommet etter Nordsjørittet, fordi det er da jeg etter planen skal ha formen på topp. Før hadde vi Farrisrunden, men den kommer nå på samme dag som Nordsjørittet. Derfor var denne nykommeren fra Flekkefjord Sykkelklubb velkommen. Siden det var annonsert et tak på 200 ryttere, var jeg derfor tidlig ute med å melde meg på. Jeg fikk start nummer 1 :-) Jeg tror ikke arrangementet nådde 200 deltakere, kanskje rett i underkant av 100. Det var lite klubbdrakter å se fra de store sykkelklubbene fra Nord-Jæren, selv ikke fra BCK, men det var 3 ryttere fra Bros Test Team.
Værmeldingene har variert litt i løpet av uka men i de siste dagene så har de lovet finvær og finvær ble det med ca. 16-17 grader som steg til 20 grader under rittet, sol og lite vind. Det var kanskje litt for varmt. Jeg hadde med 2 0.7l flasker underveis. Selv om jeg drakk ca. 1 liter vann etter målgang, så merket jeg ingen tegn til overhydrering.
Starten er relativt flat og i medvind, dette gjorde at farten var høy. Likevel klarte Jone Ellingsen og Geir Dahlen å dra i fra. De holdt denne ledelsen helt inn til mål. Jeg vet ikke om dette var avtalt eller ei, men jeg hang med gruppe 2 opp første bakken, før jeg måtte slippe, så de jobbet ikke kjempehardt for å ta inn lagkameratene i teten ;-)
Rittet er innom 3 flate asfalt veier som ligger i dalbunnen. I mellom disse veiene så er det ganske kupert terreng. I distanse så er nok over halve rittet på relativ flat asfaltvei, så er det noen korte stykker med grusvei, resten er traktorveier av ymse kvalitet og faktisk en god del sti. Stiene virker generelt godt fundert og greie å sykle på, men litt gjengrodd hist og pist. Det var ett parti med litt myr som gikk greit i dag siden det var tørt, og ett parti i en bakke som var bratt og steinete, ellers så var det relativt greit. Jeg trener ikke mye i terreng, men hadde få problemer, men tapte en del tid i nedoverbakkene.
Det rittet jeg har kjørt som ligner mest på dette i terreng, må vel være Farrisrittet. Terrengpartiene i Hårfagrerittet er også noenlunde tilsvarende, men bare mye mer terreng. Det finnes ikke tilsvarende terrengpartier i Nordsjørittet, Garborgriket eller Birkebeinerrittet. Birkebeinerrittet har kanskje en nedfart etter Skramstadsetra som krever litt konsentrasjon.
Den mest heise nedoverbakken i terrenget var kanskje den første, med noen huller/humper som kan komme litt overraskende blant all gress. Her fikk jeg også et teknisk problem med sykkelen. Det er for flaut å si hva det var, men hvis du noen gang er i tvil hvor hardt du må stramme hjulbolten, så vil jeg råde til å ikke spare på kreftene. (Lærepunkt 1: Stram hjulboltene skikkelig)
I bånn av denne bakken stod Arnstein som hadde punktert og ikke hadde med slange eller pumpe. (Lærepunkt 2: Ta alltid med slange/pumpe) Jeg ga ham min pumpe og slange, det viste seg dessverre at min pumpe var defekt. (Lærepunkt 2a: På forhånd sjekk at den slange/pumpe du tar med fungerer)
Den posisjon jeg hadde i rittet nå beholdt jeg stort sett til mål. Jeg ble tatt igjen av Arnstein og jeg passerte vel en annen.
Typisk så taper jeg litt i den bratte nedoverkjøringen før vi kommer ned på asfalten igjen, og bruker lang tid, men greier som regel å ta igjen dem på flatene. Nedkjøringene handler mye om å tørre, og tørre handler for det meste om å øve for å se hvor grensene går. Det handler selvsagt også om teknikk, finne linjer osv, men det var ikke spesielt teknisk vanskelig. Jeg øver ikke på dette utenom i ritt og jeg kjører som regel ritt som ikke har slike utfordringer. Likevel så synes jeg at slike partier er kjekke å sykle på. For meg så var dette akkurat passe teknisk.
Arrangementmessig så var dette helt på høyden med de best arrangerte rittene. Merkingen var meget bra og det var mange vakter som passet trafikken, geleidet oss i riktig retning og varslet om spesielt farlige partier. Før start så delte starteren ut lapper med telefonnummer til folk med mobiltelefon, slik at de kunne varsle om ulykker etc. Dette har jeg og andre spurt om ved andre ritt, ok, andre ritt har sikkert/kanskje en beredskapsplan i samarbeid med 113, men de opplyser ikke om det.
Som oppsummering så vil jeg si at dette virket som et vel gjennomtenkt og utført arrangement, i en utfordrende og spennende løype, og på en fantastisk fin dag :-)
Værmeldingene har variert litt i løpet av uka men i de siste dagene så har de lovet finvær og finvær ble det med ca. 16-17 grader som steg til 20 grader under rittet, sol og lite vind. Det var kanskje litt for varmt. Jeg hadde med 2 0.7l flasker underveis. Selv om jeg drakk ca. 1 liter vann etter målgang, så merket jeg ingen tegn til overhydrering.
Starten er relativt flat og i medvind, dette gjorde at farten var høy. Likevel klarte Jone Ellingsen og Geir Dahlen å dra i fra. De holdt denne ledelsen helt inn til mål. Jeg vet ikke om dette var avtalt eller ei, men jeg hang med gruppe 2 opp første bakken, før jeg måtte slippe, så de jobbet ikke kjempehardt for å ta inn lagkameratene i teten ;-)
Rittet er innom 3 flate asfalt veier som ligger i dalbunnen. I mellom disse veiene så er det ganske kupert terreng. I distanse så er nok over halve rittet på relativ flat asfaltvei, så er det noen korte stykker med grusvei, resten er traktorveier av ymse kvalitet og faktisk en god del sti. Stiene virker generelt godt fundert og greie å sykle på, men litt gjengrodd hist og pist. Det var ett parti med litt myr som gikk greit i dag siden det var tørt, og ett parti i en bakke som var bratt og steinete, ellers så var det relativt greit. Jeg trener ikke mye i terreng, men hadde få problemer, men tapte en del tid i nedoverbakkene.
Det rittet jeg har kjørt som ligner mest på dette i terreng, må vel være Farrisrittet. Terrengpartiene i Hårfagrerittet er også noenlunde tilsvarende, men bare mye mer terreng. Det finnes ikke tilsvarende terrengpartier i Nordsjørittet, Garborgriket eller Birkebeinerrittet. Birkebeinerrittet har kanskje en nedfart etter Skramstadsetra som krever litt konsentrasjon.
Den mest heise nedoverbakken i terrenget var kanskje den første, med noen huller/humper som kan komme litt overraskende blant all gress. Her fikk jeg også et teknisk problem med sykkelen. Det er for flaut å si hva det var, men hvis du noen gang er i tvil hvor hardt du må stramme hjulbolten, så vil jeg råde til å ikke spare på kreftene. (Lærepunkt 1: Stram hjulboltene skikkelig)
I bånn av denne bakken stod Arnstein som hadde punktert og ikke hadde med slange eller pumpe. (Lærepunkt 2: Ta alltid med slange/pumpe) Jeg ga ham min pumpe og slange, det viste seg dessverre at min pumpe var defekt. (Lærepunkt 2a: På forhånd sjekk at den slange/pumpe du tar med fungerer)
Den posisjon jeg hadde i rittet nå beholdt jeg stort sett til mål. Jeg ble tatt igjen av Arnstein og jeg passerte vel en annen.
Typisk så taper jeg litt i den bratte nedoverkjøringen før vi kommer ned på asfalten igjen, og bruker lang tid, men greier som regel å ta igjen dem på flatene. Nedkjøringene handler mye om å tørre, og tørre handler for det meste om å øve for å se hvor grensene går. Det handler selvsagt også om teknikk, finne linjer osv, men det var ikke spesielt teknisk vanskelig. Jeg øver ikke på dette utenom i ritt og jeg kjører som regel ritt som ikke har slike utfordringer. Likevel så synes jeg at slike partier er kjekke å sykle på. For meg så var dette akkurat passe teknisk.
Arrangementmessig så var dette helt på høyden med de best arrangerte rittene. Merkingen var meget bra og det var mange vakter som passet trafikken, geleidet oss i riktig retning og varslet om spesielt farlige partier. Før start så delte starteren ut lapper med telefonnummer til folk med mobiltelefon, slik at de kunne varsle om ulykker etc. Dette har jeg og andre spurt om ved andre ritt, ok, andre ritt har sikkert/kanskje en beredskapsplan i samarbeid med 113, men de opplyser ikke om det.
Som oppsummering så vil jeg si at dette virket som et vel gjennomtenkt og utført arrangement, i en utfordrende og spennende løype, og på en fantastisk fin dag :-)
fredag 2. juli 2010
Søndagstur i finværet
Jeg tok med et kamera på sykkelturen. Når det er fint vær her, så er det ikke mange plasser som er finere :)
søndag 20. juni 2010
Rapport fra turritt tempoen til Bryne SK
Jeg synes temporitt er en god mulighet til å teste formen. Det er ikke lov å "henge" på andre. En har derfor en mulighet til å holde ytre påvirkninger mest mulig like, sånn som forberedelser og sykkel, vær har en mindre kontroll over.
Jeg prøvde å optimalisere forberedelsene med god oppvarming. Vanligvis så må en stille seg opp tidlig til start dersom en ikke vil starte helt bakerst i startpulja. Dette går selvsagt på bekostning av oppvarming. I dag tok jeg med sykkelrulle, som jeg syklet på godt skjermet fra vinden. Beina føltes veldig bra fra start av. Tidligere har oppvarmingen blitt gjort uten rulle, d.v.s i kald vind.
Jeg har hatt 2 ritt i det siste som har indikert litt dårligere form enn forventet. Jeg ville derfor bruke dette rittet som en formtest. Jeg ville sammenligne meg selv mot resultater fra tidligere år.
Jeg har deltatt på dette rittet 2 ganger tidligere, i 2004 og 2007. I 2007 var dette en del av Bryne CKs ritt-trilogi med bakketempo og landeveisritt på lørdag og denne tempoen på søndag. Så jeg hadde en 1:24(!) på Brynesprintløypa i beina det året.
Været ja, eller vindretning og styrke. Jeg har hentet ut værdata fra Særheim på Klepp fra eklima, en gratistjeneste fra DNMI.
Bryne CK sin sprint er en 2,1km rundløype som starter i østlig retning, ned ca. 20m og så en 40m stigning. Holder seg der, dreier mor sør, litt kupert. Etter ca. halveis så dreier løypa i vestlig/nordlig retning og faller 70m, holder ser der, litt kupert, før den går østover mot start/mål, ref. http://temporittet.no/
Værdataene viser at i 2004 var det vestlig vind, 2007 sørøstlig svak vind, og i 2010 nordvest litt sterkere vind. Jeg hadde start kl. 13:03 i år og fikk derfor den sterkeste vinden av alle, i henhold til disse dataene.
Jeg har som regel GPS med meg på ritt. GPSen lagrer mange mellomtider underveis i et GPS spor, som jeg kan laste imm på PC. Jeg bruker et program som heter SportSim/CompareTracks for å sammenligne GPS spor. Her er en screen capture av en slik sammenligning mellom mine 3 deltakelser i dette rittet.
Rød er årets ritt, blå er 2007 og gul/oransje er 2004. Øverst så vises det noen prikker for posisjon. Nederst så vises hastigheten, nederst til høyre vises differanse i tid. (Dette er samme metode som nå brukes live i diverse sykkelritt for å vise differanser mellom grupper/personer)
Det er et par ting som jeg synes er interessant her, det ene er den gode starten i år i forhold til tidligere. Jeg ligger faktisk opp i 1:45 foran tiden fra 2007. Hovedårsaken er nok vindretningen, men jeg vil ikke undervurdere skjermet oppvarming også. Det andre som jeg biter meg merke i er den mye lavere hastigheten i nedoverbakkene etter ca. halveis. I 2007 hadde jeg maks. 58 km/t her, men i år var jeg nede i 40 km/t. Dette skyldes selvsagt motvinden. Jeg hadde faktisk minst like høy puls nedover som oppover. Dette gjør at jeg taper forspranget pluss 2 minutt til. Dette er litt interessant fordi det viser i praksis hva vind kan bety.
Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner på form i forhold til tidligere år på bakgrunn av dette rittet.
Jeg åpnet hardt, men pulsen var ikke spesielt høy i dag. I f.eks. Garborgriket rundt så var den 10 slag høyere i starten og 4-7 slag høyere typisk i andre harde partier. Likevel så ble bena vonde i dag, jeg tror ikke at jeg kunne åpnet særlig mye hardere. Det kan det være at jeg åpnet for hardt, Jeg tror ikke det, jeg ble tatt igjen og passert av han som startet 1 min bak, i motbakken før Undheim, han fikk raskt 100m forsprang, men jeg klarte å holde dette resten av rittet, det ble faktisk litt mindre i nedoverbakken mot Mossige.
Jeg er rimelig sikker på at jeg i 2007 var i bedre form, men hadde en hard dag i beina. I 2004 mener jeg at jeg var i bedre tempoform, jeg trente mer på hurtig langkjøring enn nå. Nå er det mer rolig langkjøring og korte intervaller det går i. Jeg har ingen planer om å endre på dette for å bli bedre på tempo, tempo blir fortsatt som en kuriositet å regne.
Jeg prøvde å optimalisere forberedelsene med god oppvarming. Vanligvis så må en stille seg opp tidlig til start dersom en ikke vil starte helt bakerst i startpulja. Dette går selvsagt på bekostning av oppvarming. I dag tok jeg med sykkelrulle, som jeg syklet på godt skjermet fra vinden. Beina føltes veldig bra fra start av. Tidligere har oppvarmingen blitt gjort uten rulle, d.v.s i kald vind.
Jeg har hatt 2 ritt i det siste som har indikert litt dårligere form enn forventet. Jeg ville derfor bruke dette rittet som en formtest. Jeg ville sammenligne meg selv mot resultater fra tidligere år.
Jeg har deltatt på dette rittet 2 ganger tidligere, i 2004 og 2007. I 2007 var dette en del av Bryne CKs ritt-trilogi med bakketempo og landeveisritt på lørdag og denne tempoen på søndag. Så jeg hadde en 1:24(!) på Brynesprintløypa i beina det året.
Været ja, eller vindretning og styrke. Jeg har hentet ut værdata fra Særheim på Klepp fra eklima, en gratistjeneste fra DNMI.
| 2004 | ||||
| Klokke | Temp | V. retn. | V. Styrke | |
| 10 | 10 | 234 | 2,8 | |
| 11 | 9,3 | 254 | 3 | |
| 12 | 9,8 | 219 | 2,6 | |
| 13 | 9,6 | 249 | 3,9 | |
| 2007 | ||||
| Klokke | Temp | V. retn. | V. Styrke | |
| 10 | 12,5 | 133 | 1,5 | |
| 11 | 13,5 | 138 | 2,1 | |
| 12 | 13,9 | 136 | 1,8 | |
| 13 | 14,5 | 159 | 1,3 | |
| 2010 | ||||
| Klokke | Temp | V. retn. | V. Styrke | |
| 10 | 10,2 | 331 | 5,3 | |
| 11 | 10,7 | 332 | 3,9 | |
| 12 | 11,1 | 320 | 5 | |
| 13 | 10,5 | 324 | 6,3 | |
Bryne CK sin sprint er en 2,1km rundløype som starter i østlig retning, ned ca. 20m og så en 40m stigning. Holder seg der, dreier mor sør, litt kupert. Etter ca. halveis så dreier løypa i vestlig/nordlig retning og faller 70m, holder ser der, litt kupert, før den går østover mot start/mål, ref. http://temporittet.no/
Værdataene viser at i 2004 var det vestlig vind, 2007 sørøstlig svak vind, og i 2010 nordvest litt sterkere vind. Jeg hadde start kl. 13:03 i år og fikk derfor den sterkeste vinden av alle, i henhold til disse dataene.
Jeg har som regel GPS med meg på ritt. GPSen lagrer mange mellomtider underveis i et GPS spor, som jeg kan laste imm på PC. Jeg bruker et program som heter SportSim/CompareTracks for å sammenligne GPS spor. Her er en screen capture av en slik sammenligning mellom mine 3 deltakelser i dette rittet.
Rød er årets ritt, blå er 2007 og gul/oransje er 2004. Øverst så vises det noen prikker for posisjon. Nederst så vises hastigheten, nederst til høyre vises differanse i tid. (Dette er samme metode som nå brukes live i diverse sykkelritt for å vise differanser mellom grupper/personer)
Det er et par ting som jeg synes er interessant her, det ene er den gode starten i år i forhold til tidligere. Jeg ligger faktisk opp i 1:45 foran tiden fra 2007. Hovedårsaken er nok vindretningen, men jeg vil ikke undervurdere skjermet oppvarming også. Det andre som jeg biter meg merke i er den mye lavere hastigheten i nedoverbakkene etter ca. halveis. I 2007 hadde jeg maks. 58 km/t her, men i år var jeg nede i 40 km/t. Dette skyldes selvsagt motvinden. Jeg hadde faktisk minst like høy puls nedover som oppover. Dette gjør at jeg taper forspranget pluss 2 minutt til. Dette er litt interessant fordi det viser i praksis hva vind kan bety.
Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner på form i forhold til tidligere år på bakgrunn av dette rittet.
Jeg åpnet hardt, men pulsen var ikke spesielt høy i dag. I f.eks. Garborgriket rundt så var den 10 slag høyere i starten og 4-7 slag høyere typisk i andre harde partier. Likevel så ble bena vonde i dag, jeg tror ikke at jeg kunne åpnet særlig mye hardere. Det kan det være at jeg åpnet for hardt, Jeg tror ikke det, jeg ble tatt igjen og passert av han som startet 1 min bak, i motbakken før Undheim, han fikk raskt 100m forsprang, men jeg klarte å holde dette resten av rittet, det ble faktisk litt mindre i nedoverbakken mot Mossige.
Jeg er rimelig sikker på at jeg i 2007 var i bedre form, men hadde en hard dag i beina. I 2004 mener jeg at jeg var i bedre tempoform, jeg trente mer på hurtig langkjøring enn nå. Nå er det mer rolig langkjøring og korte intervaller det går i. Jeg har ingen planer om å endre på dette for å bli bedre på tempo, tempo blir fortsatt som en kuriositet å regne.
lørdag 19. juni 2010
Fordeling av girbruk i Nordsjørittet
Ved å se på fart og kadensdata lagret i pulsklokka så har jeg laget en fordeling av girbruk i rittet.
Bildet viser prosentvis bruk av gir. Girene er angitt med nummer i henhold til utveksling, laveste har nummer 1 og høyeste 19, og krankskive nummer og kassettskive nummer. Ref. forrige bloggpost.
Kadens og fartstallene er ikke helt samstemte, jeg ser dette gir litt feil gir av og til. I tillegg så blir de feil når jeg stopper å trø eller bytter gir i 5 sekundersperioden klokken måler over. I tillegg så har flere gir på den store og lille krankskiva omtrent lik utveksling (en utveksling er faktisk helt lik, derfor er det bare 19 unike gir). Fartssensoren var heller ikke helt stabil. Jeg har derfor fjernet noen gir fra fordelinger som jeg vet jeg sjelden bruker.
Det laveste giret et jo brukt litt, jeg ser at noen av registreringene er feilregistreringer, men jeg kjørte faktisk Tinghaugbakken på dette giret med en fin kadens,70 som laveste.
Her er fordeling av kadens/tråkkfrekvens i rittet:
Kadens og fartstallene er ikke helt samstemte, jeg ser dette gir litt feil gir av og til. I tillegg så blir de feil når jeg stopper å trø eller bytter gir i 5 sekundersperioden klokken måler over. I tillegg så har flere gir på den store og lille krankskiva omtrent lik utveksling (en utveksling er faktisk helt lik, derfor er det bare 19 unike gir). Fartssensoren var heller ikke helt stabil. Jeg har derfor fjernet noen gir fra fordelinger som jeg vet jeg sjelden bruker.
Det laveste giret et jo brukt litt, jeg ser at noen av registreringene er feilregistreringer, men jeg kjørte faktisk Tinghaugbakken på dette giret med en fin kadens,70 som laveste.
Her er fordeling av kadens/tråkkfrekvens i rittet:
Sammenligning SRAM 28-42/11-32 vs. Shimano 22-32-44/11-32
Tabell for mulige utvekslinger med kombinasjoner av krank og kassett:
Tabell for prosentvis endring i utveksling mellom nærliggende tannhjul i de to kassettene:
Hva som taler mot SRAM er at maks utveksling blir redusert. Reduksjonen er på 4,5%, dette tilsvarer i underkant av et halvt gir. Faktisk det samme som om en hadde 11,5 tenner som minste hjul på Shimano.
En ser også av tabellen at en også mister de 2 laveste utvekslingene som Shimano har.
Hva er så fordelen av en 10 delt kassett, mange hjul er like, men Shimanokassettens 21 og 24 hjule er byttet ut med 20, 22 og 25. Når en ser på hva dette utgjør i tabellen over prosentvise endringer, så ser en at dette gir mindre forskjell mellom girene på de lavere girene. Shimanokassetten har relativt store endringer mellom disse girene.
Jeg har akkurat kjøpt SRAM girsystemet. Jeg regner med at jeg vil savne de 4,5% på maks utveksling når jeg må trø i bratte nedoverbakker, men regner ikke med å miste noen pulje pga dette. Noe vil også bli kompensert med høyere tråkkfrekvens pga laver utveksling. De 2 laveste utvekslingene tror jeg at jeg ikke kommer til å savne. De har ikke vært brukt i de rittene jeg kjører. Hvor mye jeg kommer til å merke til de jevnere lavere girene er jeg usikker på. Jeg kommer nok bare til å bruke dem i motbakker. På Shimano ligger jeg stort sett på 14 eller 16 hjulet på flater, mener jeg. I lange motbakker eller lange strekk med motvind så vil nok dette gjøre at en kan holde en mer optimal tråkkfrekvens.
I den tekniske dokumentasjonen for SRAM XX så har de også en 30-45 krank. Den kom visst aldri i produksjon, ellers så kunne den vært interessant for de grusrittene som jeg kjører.
| SRAM | 11 | 12 | 14 | 16 | 18 | 20 | 22 | 25 | 28 | 32 |
| 42 | 3,82 | 3,5 | 3,0 | 2,63 | 2,33 | 2,1 | 1,91 | 1,68 | 1,5 | 1,31 |
| 28 | 2,55 | 2,33 | 2,0 | 1,75 | 1,56 | 1,4 | 1,27 | 1,12 | 1,0 | 0,88 |
| Shimano | 11 | 12 | 14 | 16 | 18 | 21 | 24 | 28 | 32 | |
| 44 | 4,0 | 3,67 | 3,14 | 2,75 | 2,44 | 2,1 | 1,83 | 1,57 | 1,38 | |
| 32 | 2,91 | 2,67 | 2,29 | 2,0 | 1,78 | 1,52 | 1,33 | 1,14 | 1,0 | |
| 22 | 2,0 | 1,83 | 1,57 | 1,38 | 1,22 | 1,05 | 0,92 | 0,79 | 0,69 | |
Tabell for prosentvis endring i utveksling mellom nærliggende tannhjul i de to kassettene:
| SRAM | 11 | 12 | 14 | 16 | 18 | 20 | 22 | 25 | 28 | 32 |
| 8,3 % | 14,3 % | 12,5 % | 11,1 % | 10,0 % | 9,1 % | 12,0 % | 10,7 % | 12,5 % | ||
| Shimano | 11 | 12 | 14 | 16 | 18 | 21 | 24 | 28 | 32 | |
| 8,3 % | 14,3 % | 12,5 % | 11,1 % | 14,3 % | 12,5 % | 14,3 % | 12,5 % | |||
Hva som taler mot SRAM er at maks utveksling blir redusert. Reduksjonen er på 4,5%, dette tilsvarer i underkant av et halvt gir. Faktisk det samme som om en hadde 11,5 tenner som minste hjul på Shimano.
En ser også av tabellen at en også mister de 2 laveste utvekslingene som Shimano har.
Hva er så fordelen av en 10 delt kassett, mange hjul er like, men Shimanokassettens 21 og 24 hjule er byttet ut med 20, 22 og 25. Når en ser på hva dette utgjør i tabellen over prosentvise endringer, så ser en at dette gir mindre forskjell mellom girene på de lavere girene. Shimanokassetten har relativt store endringer mellom disse girene.
Jeg har akkurat kjøpt SRAM girsystemet. Jeg regner med at jeg vil savne de 4,5% på maks utveksling når jeg må trø i bratte nedoverbakker, men regner ikke med å miste noen pulje pga dette. Noe vil også bli kompensert med høyere tråkkfrekvens pga laver utveksling. De 2 laveste utvekslingene tror jeg at jeg ikke kommer til å savne. De har ikke vært brukt i de rittene jeg kjører. Hvor mye jeg kommer til å merke til de jevnere lavere girene er jeg usikker på. Jeg kommer nok bare til å bruke dem i motbakker. På Shimano ligger jeg stort sett på 14 eller 16 hjulet på flater, mener jeg. I lange motbakker eller lange strekk med motvind så vil nok dette gjøre at en kan holde en mer optimal tråkkfrekvens.
I den tekniske dokumentasjonen for SRAM XX så har de også en 30-45 krank. Den kom visst aldri i produksjon, ellers så kunne den vært interessant for de grusrittene som jeg kjører.
tirsdag 15. juni 2010
Hadde årets Norsjøritt det verste været?
Jeg har hentet ut værobservasjoner fra Obrestad fyr, like ved Hå gamle prestegård, for alle Nordsjøritt. Det er vel hold i å si at årets Nordsjøritt hadde det verste været.
Tabellen viser klokkeslett for observasjonen, temperatur, vindretning og vindstyrke i m/s.
Årets ritt hadde over dobbel vindstyrke i forhold til i fjor.2004 og 2005 hadde også mye vind i mot. Løypen dreier litt i retning fra nordvestlig til nordøstlig. Så enkelte år har not vindretningen både føltes som medvind og motvind. I tillegg så kan nok vindretningen endre seg noe mellom Egersund og Sandnes. I 2008, 1998 og 1999, ser det ut som det har vært en gunstig sørlig vindretning, mens andre år har det nok også vært delvis medvind som følge ave en mer rent vestlig vindretning. Likevel så er det vel nordvesten som er den mest typiske.
Temperaturmessig så skiller 2007 seg helt klart ut i positiv retning med opp i 18-19 grader. Ellers så ligger det mellom 8 og 13 grader. Kaldest i 2005.
Nedbørsmessig så var det i disse observasjonene kun registrert nedbør i 2010 og 1999, men det virker som om det kanskje manglet nedbørsdata for enkelte år.
| 2010 | 2009 | 2008 | 2007 | |||||||||
| Kl. | Temp | Retn | Styrke | Temp | Retn | Styrke | Temp | Retn | Styrke | Temp | Retn | Styrke |
| 8 | 9,1 | 309 | 17,3 | 9,7 | 338 | 7,5 | 8,8 | 166 | 4,1 | 17,2 | 13 | 2,3 |
| 9 | 9,3 | 323 | 17,3 | 9,5 | 337 | 7,5 | 9 | 178 | 4,3 | 16,3 | 332 | 4,8 |
| 10 | 9,1 | 336 | 17,5 | 9,9 | 335 | 8,8 | 10,1 | 183 | 2,6 | 16,5 | 344 | 6,1 |
| 11 | 9,3 | 338 | 19,1 | 9,9 | 330 | 9,5 | 9,8 | 174 | 4,1 | 19,3 | 356 | 3,9 |
| 12 | 9,7 | 339 | 18,7 | 10,3 | 328 | 8,8 | 9,9 | 175 | 4,2 | 18,3 | 335 | 4,3 |
| 13 | 9,9 | 340 | 20,1 | 10,3 | 332 | 8,6 | 10,1 | 175 | 4,8 | 19,1 | 324 | 3,6 |
| 14 | 10,1 | 339 | 18,8 | 10,3 | 330 | 8,8 | 9,7 | 169 | 4,9 | 20 | 71 | 1,1 |
| 15 | 10,2 | 337 | 18,9 | 10,4 | 330 | 9,3 | 10 | 169 | 4,2 | 19,5 | 345 | 1,4 |
| 16 | 10,2 | 336 | 17,7 | 10,6 | 333 | 9,6 | 9,5 | 184 | 3 | 19,7 | 349 | 3 |
| 17 | 10 | 336 | 16,6 | 10,6 | 334 | 9,8 | 8,2 | 169 | 4,5 | 19,2 | 356 | 3 |
| 18 | 9,5 | 333 | 9,6 | 10,6 | 336 | 8,6 | 8,2 | 166 | 3,9 | 20,9 | 31 | 2,4 |
| 19 | 9,7 | 333 | 8,2 | 10,1 | 332 | 8,6 | 8 | 190 | 1,7 | 20,5 | 39 | 2,5 |
| 2006 | 2005 | 2004 | 2003 | |||||||||
| Kl. | Temp | Retn | Styrke | Temp | Retn | Styrke | Temp | Retn | Styrke | Temp | Retn | Styrke |
| 8 | 8,4 | 325 | 2,8 | 8,3 | 352 | 11,1 | 12,9 | 345 | 7,9 | 12,6 | 301 | 6,2 |
| 9 | 8,8 | 332 | 3,3 | 8,4 | 339 | 10 | 12,8 | 336 | 8,7 | 12,9 | 304 | 5,4 |
| 10 | 9 | 333 | 3,7 | 8,2 | 332 | 10,5 | 12,1 | 337 | 11,4 | 13,4 | 296 | 5,9 |
| 11 | 8,7 | 311 | 3,9 | 8,7 | 333 | 10,9 | 12,3 | 338 | 11,1 | 13,5 | 317 | 5,9 |
| 12 | 9,2 | 318 | 4,6 | 8,6 | 331 | 10,9 | 12,4 | 339 | 10,8 | 13,7 | 314 | 6 |
| 13 | 9,4 | 306 | 2,6 | 8,6 | 330 | 11,1 | 12,4 | 342 | 13,3 | 13,9 | 312 | 6,1 |
| 14 | 9,3 | 291 | 3,2 | 8,8 | 330 | 10,3 | 12,1 | 340 | 13,4 | 13,8 | 309 | 5,4 |
| 15 | 9,7 | 272 | 1,8 | 9,1 | 330 | 11,1 | 12,3 | 341 | 12,4 | 14 | 316 | 6,8 |
| 16 | 9,5 | 228 | 1,7 | 9,3 | 331 | 10,8 | 11,4 | 334 | 14,3 | 13,8 | 317 | 6,6 |
| 17 | 9,2 | 188 | 2 | 9,6 | 335 | 9,3 | 11,4 | 340 | 14,3 | 13,2 | 325 | 6,3 |
| 18 | 8,9 | 172 | 2,9 | 9,6 | 339 | 8,5 | 11,2 | 339 | 13,7 | 13,2 | 326 | 6,7 |
| 19 | 8,8 | 162 | 2,9 | 9,4 | 342 | 9,7 | 11,5 | 340 | 14,3 | 12,7 | 329 | 6,1 |
| 2002 | 2001 | 2000 | 1999 | |||||||||
| Kl. | Temp | Retn | Styrke | Temp | Retn | Styrke | Temp | Retn | Styrke | Temp | Retn | Styrke |
| 8 | 13,7 | 170 | 8,6 | 10,1 | 183 | 1,7 | 322 | 2,8 | 12,8 | 166 | 5,6 | |
| 9 | 13,2 | 183 | 6,6 | 11 | 226 | 2,7 | 304 | 3,9 | 12,7 | 160 | 7 | |
| 10 | 13,3 | 188 | 7,7 | 11,3 | 260 | 2 | 310 | 3,5 | 12,7 | 162 | 7,9 | |
| 11 | 13,4 | 204 | 8,1 | 10,9 | 306 | 2,7 | 308 | 2,9 | 12,7 | 188 | 5,3 | |
| 12 | 13,6 | 217 | 9,5 | 11,3 | 297 | 3,4 | 284 | 1,9 | 12,8 | 205 | 5,4 | |
| 13 | 14,2 | 229 | 7,8 | 11,4 | 327 | 4,2 | 257 | 2,7 | 12,9 | 203 | 4,6 | |
| 14 | 14 | 215 | 5,9 | 11 | 324 | 4,6 | 230 | 2,9 | 13 | 196 | 4,4 | |
| 15 | 13,9 | 215 | 6,8 | 11,9 | 340 | 6 | 201 | 2,1 | 13 | 198 | 5,5 | |
| 16 | 14,1 | 229 | 5,1 | 11,6 | 345 | 7,5 | 195 | 3,7 | 12,9 | 197 | 8 | |
| 17 | 13,8 | 252 | 6,5 | 12,5 | 352 | 6,3 | 177 | 4,4 | 13 | 195 | 8,3 | |
| 18 | 13,4 | 257 | 5,8 | 12,3 | 346 | 5,5 | 172 | 5,7 | 12,8 | 192 | 8,6 | |
| 19 | 13,3 | 274 | 6,5 | 12,2 | 345 | 5,6 | 155 | 6,8 | 12,2 | 182 | 6,5 | |
| 1998 | ||||||||||||
| Kl. | Temp | Retn | Styrke | |||||||||
| 8 | 11 | 167 | 3,3 | |||||||||
| 9 | 11,7 | 164 | 4,6 | |||||||||
| 10 | 13,1 | 160 | 6,1 | |||||||||
| 11 | 12,2 | 165 | 6,2 | |||||||||
| 12 | 12 | 168 | 5,6 | |||||||||
| 13 | 12 | 172 | 7,3 | |||||||||
| 14 | 13 | 169 | 6,3 | |||||||||
| 15 | 13,2 | 158 | 7,4 | |||||||||
| 16 | 14,4 | 157 | 7,2 | |||||||||
| 17 | 14,3 | 153 | 6,3 | |||||||||
| 18 | 13,7 | 155 | 6,5 | |||||||||
| 19 | 12,2 | 162 | 7,2 | |||||||||
Tabellen viser klokkeslett for observasjonen, temperatur, vindretning og vindstyrke i m/s.
Årets ritt hadde over dobbel vindstyrke i forhold til i fjor.2004 og 2005 hadde også mye vind i mot. Løypen dreier litt i retning fra nordvestlig til nordøstlig. Så enkelte år har not vindretningen både føltes som medvind og motvind. I tillegg så kan nok vindretningen endre seg noe mellom Egersund og Sandnes. I 2008, 1998 og 1999, ser det ut som det har vært en gunstig sørlig vindretning, mens andre år har det nok også vært delvis medvind som følge ave en mer rent vestlig vindretning. Likevel så er det vel nordvesten som er den mest typiske.
Temperaturmessig så skiller 2007 seg helt klart ut i positiv retning med opp i 18-19 grader. Ellers så ligger det mellom 8 og 13 grader. Kaldest i 2005.
Nedbørsmessig så var det i disse observasjonene kun registrert nedbør i 2010 og 1999, men det virker som om det kanskje manglet nedbørsdata for enkelte år.
Abonner på:
Innlegg (Atom)