Tiden leger alle sår

Selv om jeg ikke slo meg i særlig grad i fallet under Lysebotn-Bryne, så fikk jeg et par skrubbsår, et på underarmen og et på skinka. Det på underarmen har jeg ikke kjent noe til, men det på skinka har vær plagsomt. I tillegg til å være vondt å sitte på, så blir huden strukket mye her og med en stiv skorpe så blir det mye strekk i selve såret. Å sette på en "pad" hjelper ikke, det gjør bare såret enda stivere.
Nå har det gått 12 dager siden skaden skjedde, selv om skorpen har begynt å løsne i kantene, så er det fortsatt et stor sårområde igjen. Jeg har ikke vært på sykkelen i denne perioden og jeg har kansellert tur til Birken. Jeg tror nok jeg kunne gjennomført, skorpen ville nok ha sprukket opp og jeg ville fått tilbake mykheten, men det er også en lang reise for å komme dit og ikke minst tilbake. Jeg har kommet til at dette ikke er så viktig for meg at jeg gidder dette. Det er litt kipt fordi jeg har lagt inn mye trening for å holde distansen i Ultrabirken. Det virker også som en spennende løype og det er litt ekstra kjekt å være med første gangen et ritt blir arrangert.
Da ser det ut til at høst og vintertreningen starter tidlig i år.