fredag 26. november 2010

Det sympatiske nervesystem, din beste venn i striden

Jeg leser til eksamen anatomi og fysiologi på universitetet. Dette faget gir en bra oversikt over de fleste fysiologiske prosesser som pågår inne i kroppene våre. Faget er ikke rettet mot trening, men det dukker opp emner som er interessante i den sammenheng også. Jeg har spesielt lyst til å nevne det sympatiske nervesystem.

Kroppen vår er som kjent viselig anlagt på mange måter, det sympatiske nervesystem blir aktivert når kroppen skal gjøre seg klar for "fight or flight". Populært sagt så er dette den knappen som finnes i enkelte supersportsbiler som setter alle innstillingene på maks ytelse. Alt fra å åpne luftveiene, dirigere blod bort fra indre organer til musklene, øke hjerteraten og hjertets slagvolum, til å virke helt ned på cellenivå ved å øke energiproduksjonen og energiopptaket i cellene. Dette nervesystemet kan virke hurtig med direkte nervefiber til forskjellige deler av kroppen, men også mer langvarig, ved å sette i gang produksjonen av adrenalin som frigjøres i blodet og som dermed virker på hele kroppen.

Det sympatiske nervesystem er en del av det autonome nervesystem, også kalt det ufrivillige nervesystem. Med det menes at vi ikke har viljekontroll over det, eller kanskje vi har det likevel? Alle alle idrettsutøvere har vel merket effekten av at dette systemet blir aktivert? Vi snakker om hvor forbedret ytelsen blir når vi får et startnummer på brystet. Toppidrettsutøvere snakker om hvor viktig det er å være fokusert og konsentrert om arbeidsoppgavene. Konkurranseinstinkt blir ofte nevnt. For syklister som er i brudd så er det viktig å fokusere framover og ikke se seg tilbake. En kan se at de som er motivert og på offensiven gjør det bedre.

Min egen erfaring er at motivasjon forbedrer ytelsen og jeg kan i stor grad motivere meg selv til å prestere bedre. F.eks. når jeg er ute på en tradisjonell rolig langtur på sykkel så er ikke dette systemet aktivert i særlig grad. Typisk er da at ved litt motvind på flatene så begynner lårene å verke selv om pulsen er lav, men likeså typisk er at hvis jeg kommer til en bakke så skjer det et eller annet som gjør et verken i beina forsvinner selv om jeg sykler hardere og pulsen stiger. Jeg har alltid undret på hva dette skyldtes, men innser nå at dette skyldes min mentale innstilling. Jeg liker å sykle i bakker og blir motivert til å prøve å "forsere" dem. Å sykle fort i motvind på flatene derimot, er ikke motiverende, det er jo bare å forbrenne masse mer energi for bare en liten fartsøkning, ikke sant?

En liten historie som målsetter hvor mye dette påvirker hjerteslag raten. Som nevnt tidligere så hadde vi i klubben for kort tid siden en test som gikk ut på å sykle med maks fart for å finne terskel hjerteraten. Jeg snakket der med en som tidligere har hatt hjerteproblemer og går på medisiner, men som har fått beskjed om å bare sykle det han kan. Han klaget over at disse hjertemedisinene hadde senket hans hjerterate ved maks belastning med 15 slag i minuttet. Jeg spurte om hvilken type medisiner har fikk, han svarte han fikk betablokkere. Det er akkurat det denne medisinen gjør, den blokkerer beta2 reseptorene som finnes på hjertet og hindrer dermed påvirkning fra det sympatiske nervesystemet og fra adrenalinet i blodet. Ved maks belastning så utgjør altså dette nervesystemet 15 hjerteslag i minuttet.

Når en stiller til start så er det et godt tegn at pulsen er høy, det betyr bare at kroppen er klar for øket ytelse.

Selv om det ikke har med øket ytelse å gjøre så kan en når en snakker om det sympatiske nervesystem ikke unnlate å nevne dets motpart, det parasympatiske nervesystemet. Det beskrives ofte med ordene "rest and digest", altså avslapping og fordøyelse. Det har generelt sett motsatt virkning på kroppen. Det sørger for at mer blod går til fordøyelsen når vi slapper av etter et måltid. Det senker også hjerteraten ved hvile. Læreboka sier at den typisk senker hjerteraten med 25.

Her er en tabell som viser effekten disse systemene har på kroppen:

Virker på organ/system
Sympatisk effekt
Parasympatisk effekt
Øye (iris)
Utvider pupiller
Gjør pupillen mindere
Øye (linse)
Slapper litt av (blir langsynt)
Strammer muskelen (mindre langsynt)
Kjertler (nese, mage, bukspytt)
Hemmer
Øker
Spytt
Stimulerer tykt slim
Øker
Svette
Stimulerers
Ingen effekt
Adrenalin kjertel
Stimuleres til produksjon
Ingen effekt
Hårmuskler
Lager gåsehud
Ingen effekt
Hjertemuskel
Øker rate og kraft
Minsker raten
Hjertesblodårer
Utvides
Ingen effekt
Urin blære
Strammer lukkemuskel
Slapper av lukkemuskel og strammer muskler i blære
Lunge
Utvider bronkiene
Forminsker bronkiene
Lever
Stimuleres til å skille ut glukose til blodet
Øker opptaket av glukose fra brod
Galleblære
Hemmer
Øker aktivitet
Nyrer
Minsker urinproduksjon
Ingen effekt
Blodkar
Blodårene utvides eller minskes slik at blod går til muskler, hjerne og hjerte
Liten effekt
Blod koagulering
Øker evnen til koagulering
Ingen effekt
Celle metabolisme
Øker energiproduksjonen
Ingen effekt
Fettvev
Øker omdanning av fett til glukose
Ingen effekt


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar