Djupadalten 2010

Etter jeg startet med løpetreningen så fikk jeg tilbakeslag av de samme akillesproblemer som jeg har slitt med i tidligere år. Det ble derfor forsiktige treninger med lange pauser i mellom. Problemene arter seg slik at det ikke er noe problem under løping, men kommer en stund etterpå. Det er jo typisk for en betennelse, at det strømmer til diverse væsker og lager en hevelse. Da blir det hevelsen som lager problemet. Hurtig og langvarig nedkjøling forhindrer hevelse og dermed også problemet. Heldigvis så har ikke syklingtrening noe negativ påvirkning på akillesproblemer, ihvertfall mine, og jeg har trenet på sykkel.

Jeg stilte derfor til start med minimalt med løpetrening. Været var bra, 11-12 grader og oppholdsvær. Ca. 700 andre startende. Jeg hadde ikke noe spesifikt mål annet enn å ha en fin tur og fullføre. Det er imidlertid et eller annet som skjer når en får startnummeret på brystet, men jeg var klok nok til å ikke åpne hardt. Etter et par km av denne 9.3km lange løypa så hadde pulsen kommet seg opp på et meget høyt nivå, 175. Jeg vet ikke hva min makspuls er, den høyeste puls jeg har målt er ca. 185. Pusten var fortsatt kontrollert og jeg følte meg sikker på at jeg skulle greie å holde et så høyt nivå inn til mål og det klarte jeg også :) Det er nok litt som å balansere på en knivsegg, jeg tror ikke at jeg hadde særlig mye å gå på før melkesyren hadde begynt å akkumulere. Nøkkelen er å åpne "rolig", pulsen bruker en viss tid på å stabilisere og alt føles lett, da er det lett å ta i for hardt, men det vil bli straffet hardt i resten av løpet.

Det var selvsagt hardt å løpe så nær grensen, men jeg beholdt mykheten hele løpet og hadde til og med krefter til å sette inn en langspurt. Dermed kom jeg under denne magiske 40 min grensen som jeg slet sånn med å komme under når jeg startet med løping. Det hadde jeg ikke trodd på forhånd, med det dårlige treningsgrunnlaget. Kondisen har jeg selvsagt tatt med fra sykkeltreningen, men uten løpetrening så ville jeg aldri klart å holde så høy fart og jeg ville vært ødelagt i beina i mange dager etterpå.

Nå ser jeg fram til å glemme løping og skadeproblemer og konsentrere meg mer om forberedelser for neste års sykkelsesong :)