Nordsjørittet 2013

Jeg har valgt et litt annerledes opplegg for 2013. Jeg var litt skuffet over den dårlige løpeformen jeg klarte å få fram til Djupadalten i Haugesund. Jeg har derfor valgt å ha litt fokus på løping i tillegg til sykling i vinter.
Jeg har også i de siste årene vært i veldig god sykkelform tidlig og slitt med å holde formen til Nordsjørittet, som egentlig alltid har vært hovedmålet for vårsesongen.

Planen for i år var da å start oppkjøringen mot formtopp litt senere, egentlig bare forskyve tidligere opplegg litt lenger ut på våren. Jeg ble også med på Siddisløpet i slutten av april, selv om jeg egentlig ikke var topptrent for dette. Da ble det nok en liten formtopp tidlig likevel, men det var verdt det, løpet gikk greit og resultatet var brukbart.

Med denne omleggingen så ble det mindre total trening i april og mer trening mai, i forhold til før. I tillegg så slapp jeg å være bundet av å ha et ritt hver helg.

Når jeg stod på startstreken i Nordsjørittet så var jeg overbevist om at formen var bra, men likevel ikke så solid som året før. Jeg hadde nok håpet at jeg kunne ha truffet bedre med en formtopp. Forholdene var bra, men litt kjølig, 11°C, ikke sol og med en 6-8 m/s motvind.

Første del av rittet gikk ganske bra, d.v.s. etter starten som alltid er bånn gass med kalde bein inn i en lang slak motbakke. Selv om de første milene for meg alltid er i høy puls i forhold til maks, så klarte jeg å spare krefter ved å kjøre fornuftig. Det blir alltid luker i starten og det er fort gjort å bli litt for ivrig med å tette dem.

Når ting begynte å stabilisere seg etter ca. 30 min så ligger jeg i en relativt bra pulje langt framme i startpuljen. Da er det jeg får et teknisk problem. Jeg syklet med et GoPro kamera festet til styret, men styret er litt konisk og kameraet klarer å lirke seg løs i en motbakke på humpete vei. Jeg er for sen med å rette det opp og festemekanismen låser seg når jeg prøver å få det på plass. Jeg vurderer å bare la det henge å dingle, men jeg vet at det er noen løse deler så vil ramle av hvis jeg gjør det. Jeg må derfor holde kameraet med en hånd mens jeg tråkker det jeg makter ned den etterfølgende nedoverbakken. Resultatet blir en liten luke som jeg ikke klarer å tette i motvinden etterpå. Jeg ser at denne gruppen kom i mål 8 minutt før meg, sikkert mest fordi at de ble tatt igjen av teten i startpulje 2 etter det siste harde terrengpartiet og satt med denne puljen de siste 6 milene til mål, slik som jeg gjorde i fjor.

Jeg kom meg med i neste pulje, men tempoet var lavere her. Jeg ser av dataene at pulsen går ned og resultatlisten viser at dette strekket sykler vi dårlig i forhold til konkurrentene. Vi ble tatt igjen av teten i startpulje 2 rett før det nevnte terrengpartiet, det blir litt kaotisk. Det er først gang at jeg sykler uten demper i så pass humpete terreng, det er vanskelig å få noe flyt. Jeg har nok også litt mye luft i dekkene, med tanke på rullemotstand på asfalten etterpå, denne linken sier vel at det kanskje ikke er så nødvendig.

Vi får sikkert litt hjelp fra statpuljen bak vi også etterhvert og farten tar seg opp igjen. Resten av rittet foregår greit, det blir hardt i sidevindsdraget fra Orre til Bryne, det er faktisk et av de bedre segment relativt sett i forhold til andre. Jeg har et lengre drag i front inn mot Tubakken, de andre sparer seg, akkurat da blir vi tatt igjen av teten i startpulje 3, jeg klarer likevel nesten å henge med dem opp bakken, men klarer ikke å tette den lille luken i motvinden på toppen. De syklet vel 3 min fortere de siste 2.5 mil.

Jeg fikk litt krampetendenser mot slutten, jeg var nok litt sløv med å spise og drikke. Jeg hadde igjen noen desiliter med vann som jeg nok burde ha drukket. Jeg forhåndsåpnet 2 energibarer og la i baklommen, men som jeg ikke spiste underveis. Egentlig bare dumt, selv om jeg på ingen måte følte jeg gikk på noen energismell.

På grunn av at dette var mitt første ritt i år, så var jeg nok ikke forberedt på slikt hardkjør over lengre distanse. Jeg må nok legge inn noen harde langturer også hvis jeg skal kjøre samme opplegg til neste år.
Resultatmessig så gikk jeg ned fra ca plass 100 i fjor til ca. plass 250 i år. Hadde jeg klart å henge med gruppen jeg var i etter 30 min, så hadde jeg holdt 100 plassen. Det er selvsagt umulig å si om jeg hadde klart det eller ikke. Jeg tror det hadde vært mulig. Jeg er likevel tross alt fornøyd, jeg synes det er en god handel og bytte inn 150 plasser i rittet mot litt større frihet oppkjøringen. Jeg vil fortsatt klare å holde min startposisjon til neste år, men jeg er litt utsatt hvis de kutter aldersgrupperingen. Når en bruker mye tid på trening så er det viktigste at en har et kjekt på hver trening. Kanskje jeg blir motivert til å kjøre et annet opplegg til neste år.

Framover nå så vil jeg nok gradvis skifte fokus over på løping igjen fram til vinteren, men uten å stoppe helt med sykling, selvsagt.

Oppsumering 2013

Det er en stund siden siste post. Etter Nordsjørittet var planen å prøve å "resette" formen og begynne å bygge opp mot en ny formtopp til Birkebeinerrittet. I ferien ble jeg med på en sykkeltur i Himalaya. Denne turen foregår i rolig tempo, men i stor høyde. Jeg håpet på en høydeeffekt, men det var kanskje litt for lang tid etterhjemkomst for maksimal effekt og samtidig litt for kort til å gjennomføre vanlig formtopping. Syklingen i høyden gikk greit, men på slike høyder minker ytelsen betraktelig og vi ble sterkt advart mot å sykle med for høy puls. Det ble derfor stort sett bare rolig sykling. Etter hjemkomst så merket jeg at jeg kunne sykle opp mot mitt beste i motbakker uten å bli tungpustet eller tung i beina. Dessverre så fikk jeg en halsinfeksjon med hoste som gjorde at jeg ikke deltok på Birkebeinerrittet. Et par andre som var med på turen deltok, men de klagde på tunge bein. Det var kanskje litt for mye tid i mellom, slik at høydeeffekten var borte.

Etter dette så ble det forberedelse til et løp i slutten av oktober og så om sider start på forberedelser for neste sesong.

Når jeg ser tilbake på de målene jeg satte meg før fjorårets sesong, så vil jeg gi meg selv godkjent for gjennomføringen. Jeg gjorde det meste av formoppkjøringen sammen med Tasta og omegn sykkelklubb. Det  tror jeg var meget bra. Jeg prøvde også å utsette formtoppen til litt senere på sesongen. Her hadde jeg bare delvis suksess, jeg var fortsatt litt tidlig i form. Neste år så vil jeg satse på færre ritt og prøve å få en enda senere formtopp. Det blir kanskje litt eksperimentelt, men slipper å sette av så mange dager til ritt.

 

Bildene viser hvor jeg har syklet med Polar GPS klokke. Der rødfargen er mest gjennomsiktig har jeg syklet færrest dager. Jeg teller maks en gang pr. dag, slik at runder ikke telles flere ganger.

Dette bildet viser temperaturer registrert av pulsklokka. Denne klokka har rimelig nøyaktig temperaturmåling og når den blir montert på sykkelstyret så blir målingen god. Jeg har satt klokka til å registrere for hver 5 km. Jeg har valgt den laveste målte temperaturen fra hver tur.

Nordsjørittet 2012

Lørdag deltok over 10000 syklister i Rogalands største sykkelritt, Nordsjørittet. Et gigantarrangement som bare blir bedre og bedre for hvert år. Løypen går over Egersund til Sandnes. Første del er småkupert, mens siste del går over Jæren og er relativt flatt, selv om de har lagt løypen over noen hauger. Dette er et terrengritt, men det mest terrengaktige er en fullt syklebar traktorsti, som kanskje rister litt i styret når en sykler uten demper. Dette partiet kan også bli sorpeaktig når det er bløtt. I år var meldingen at det skulle komme litt nedbør, og det gjorde det nok også, men siden det har vært tørt så lenge og det heller ikke kom mye nedbør, så holdt denne delen seg tørr. Selv om det var et par dråper underveis, så vil ikke jeg si vi fikk noe regn på oss. Vinden var i år også på syklistenes side, det typiske her er nordavind av varierende styrke, men å år så var det en svar vind fra sør-øst som vi hadde bakenifra i starten, men fikk litt imot når vi svingte inn fra kysten i retning Sandnes.

Jeg merket allerede på oppvarmingen at beina ikke hadde den letthetsfølelsen i bakkene som de har når toppformen er inne, har vel egentlig ikke kjent den følelsen siden Landsbyrittet i fjor og samt enkelte treninger i april. Jeg kom meg greit ut i en grei posisjon i starten, kanskje litt langt bak, slik at det ble en kortvarig makspower spurt mens feltet utlignet trekkspilleffekten.
Kort etter start går løypen inn på grusveier og her splittes feltet raskt opp. Det er alltid folk som har kommet seg for langt fram i starten til at de klarer å holde den posisjonen. Dagens kommentar kom fra en som lå som nummer 2 i en liten pulje som ble forbikjørt av vår lille pulje, nummer 1 i puljen akselererte opp til vår fart, da kom det fra nummer 2, "Dette gidde eg itsje". Det er vel bra kommentar på hva de fleste tenker, men likevel biter tennene sammen og fortsetter hardkjøret.
I mitt tilfelle så ble hardkjøret for hardt og for langvarig, i de siste bakkene før Brusand, så hadde jeg kjørt på for høy puls for lenge og det var ikke mer å hente. Jeg lå sist og måtte gi en liten luke som jeg ikke klarte å tette. Det er frustrerende å se puljen gli bort, jeg så heller ingen bak. Jeg kunne jo håpe at farten ble senket litt, men når jeg allerede hadde ligget så mye på høy puls, så kunne jeg ikke fortsette med det. Jeg senket da farten og tok fram en bar for å spise litt, men rakk ikke å ta mer enn et par bitt, før et hurtigtog av en fyr suste forbi. Jeg klarte å henge meg på, jeg var tett oppunder terskel bare ved å henge på. Siden kom det en 3dje mann og vi klarte sammen å hente inn puljen jeg mistet. Puljen hadde nok mistet en av sine motorer, og holdt et greit tempo opp mot Steinkjerringa. Hurtigtoget som dro opp meg la seg imidlertid foran og økte tempoet. Når vi kom inn i det nevnte terrengpartiet, så ble tempoet for høyt for meg igjen, litt rart siden jeg ikke hadde så høy puls. De andre seg i fra, men jeg holdt farten oppe og tok igjen en av de andre etterhvert. Han og 2-3 andre som hektet i hverandre i starten av partiet, tok opp jakten på resten av puljen. De hadde mistet lokomotivet og vi klarte å hente dem igjen, med en kraftanstrengelse. Puljen holder et bra tempo, men blir likevel tatt igjen av teten av startfeltet som startet 5 min etter oss. De holder et tempo som det varr greit å henge med i. Ved hengebroen over Håelva, så blir det en luke hvor storedelen av de sterkeste kommer i fra. Jeg tenkte at det var det, men vi gir ikke opp. Vi er 3-4 stk som pusher hverandre og ser at vi langsomt tar innpå, og vi klarer å komme i kapp. Deretter gikk løypen inn et lengre strekk over flate asfaltveier, med litt motvind/sidevind, jeg må innrømme at jeg ikke er med i rullen her. Dette var åpenbart sterkere ryttere og de var mange nok til at min hjelp var unødvendig. Det var mange ryttere fra mitt startfelt, som altså var tatt igjen med 5 min, som la seg bak i "sekken".
Neste utfordring var Tinghaugbakken, sånn rent taktisk så ville det vært lurt av meg å flytte meg fram i feltet før bakken, men det ville vært litt uetisk å "ødelegge" for dem som har dradd oss fram. Jeg startet derfor bakken nesten sist i puljen, det var litt tabbe for det var flere "sekketurister" som tydligvis hadde for nok, og raskt laget luker og var vanskelige å passere i trengselen. Det ble derfor på nytt en luke. Vi var igjen 4 stk som pushet hverandre og langsomt klarte å hente inn resten idet vi kommer ned til Frøylandsvannet.
Resten av rittet går greit, jeg hadde ingen ambisjoner å blande meg inn i spurten blant dem som kjempet om seier i aldersklassen.

Startpuljer

De 4 første startpuljer er oppdelt etter alder med 150 best seedede i aldersgruppen i hvert pulje. Min aldersgruppe startet først og vi ble som sagt tatt igjen av gruppen som startet 5 min bak oss. Vi hadde stor fordel av dette selvsagt. Det vil nok være mange som får slike fordeler. Det blir selvsagt urettferdig for alle dem som ikke får slik hjelp eller som blir tatt igjen av i samme startpulje som dem som de har syklet fra, men som blir dradd opp med hjelp fra syklister fra startpuljen bak. Det er ikke noe problem for de sterkere rytterene å riste av svakere ryttere i motbakker, men dette rittet inneholde lange strekk med flater. Jeg tror allikevel at gevinsten med at det blir mer oversiktlig hvem som blir klassevinnere mer enn oppveier den urettferdighet det måtte skape. Selv om jeg nok ville hatt en annen oppfatning hvis en haug med ryttere fra min klasse hadde blitt dradd opp til meg. De kunne kanskje hatt større avstand i tid mellom disse puljene.

Kramper

Jeg fikk i dette rittet kjenning med kramper igjen. Jeg tro nok hovedårsaken var at jeg ble dehydrert. Selv med 0.5l før start og 2.2l under rittet, så drakk jeg 2.5l etter rittet, og jeg var fortsatt ikke i væskebalanse. Jeg hadde vel for mye klær, jeg ser fra temp data fra klokken, som pleier å være bra, så var tempen ved start 13C og den økte raskt til 15-16. Da ble det for mye med kort-kort, løse ben og armer og en varm supertrøye under, selv om det ikke var sol. Den fuktige luften gjorde vel også sitt. Det var vel ikke meldt så varmt, det var også utrygt for nedbør. Forrige helgs ritt gikk også i 11-13/14 grader og da var det ikke for varmt med de samme klærene, da var det i tillegg sol.
En annen årsak til krampene kan også være de 4-5 periodene med hardkjør over lengre tid for å hente inn felt. Det var nok en kombinasjon. Siden jeg har litt erfaring med å kjøre med kramper fra tidligere, så lar jeg meg ikke påvirke særlig av det. Som nevnt i fjor, så får jeg som regel ikke kramper i hovedmusklene for sykkelframdrift, så det beste middelet for å bli kvitt krampene er så fokusere på å bruke så få andre muskler som mulig og bare trø seg ut av krampene. Dette virker som regel for meg.

Formutvikling

Det er ikke lett å objektivt å si hvordan formutviklingen har vært fram mot dette rittet, som har vært hovedmålet for vårsesongen. Ut fra følelse i beina  og ut fra hvor høyt jeg klarer på presse opp pulsen, så vil jeg si at formen var bedre i f.eks. Landsbyrittet, selv om ikke det heller var så bra som Landsbyrittet i fjor. Et ritt hvor jeg bare kunne kjøre på i alle bakker og flater uten å bli trøtt. Men hvis jeg sammenligner min prestasjon i dette rittet opp mot andre, så kan ikke formen være så helt ille heller. De fleste prøver å være i form til dette rittet, så et bra resultat her betyr sikkert mer enn bra resultat i Landsbyrittet, men jeg har nok uansett ikke hatt en optimal formutvikling. Jeg er usikker på hva jeg bør gjøre, kanskje tørre å utsette formoppbygging lenger eller kanskje har mer disiplin før formoppbyggingsfasen eller tidlig i denne, slik at en unngår en tidlig formtopp.

Rapport fra 4 ritt til

Siden jeg ved gjennomgang av treningsopplegg fra i fjor fikk et hint om at jeg burde være med på flere ritt for å holde på formen, så har jeg i år hatt som mål i delta på et ritt hver uke. Her i Rogaland er det nok av turritt å velge i, hvis en deltar både på "terreng" og landevei. Det er faktisk ofte flere ritt pr. helg/uke.

Østerhusrittet

Sandnes SK pleier å arrangere et ritt på denne tiden av året. Det har byttet litt navn og form, i år og i fjor har det vært et terrengritt som har foregått i en relativ kupert rundløype som har blitt syklet 2 ganger. Forholdene denne lørdagen var bra, litt kald vind, men tørt og med litt sol.

Det er ikke så veldig stor deltakelse på dette rittet og de beste "ikke elite" syklistene hadde meldt seg på i eliteklassen. Jeg startet i pulje 2. Det var imidlertid nok gode syklister igjen i pulje 2 til at jeg ble hektet av tetpuljen. Det gjorde ikke saken bedre at de hadde plassert damer elite først i pulje 2 og at noen av dem laget luker i feltet allerede før den første lange bakken. Jeg/vi klarte å tette disse lukene i bakken, men jeg hadde brukt litt for mye krefter og ble hektet av i den neste bakken. Jeg har nok for lav makseffekt/vekt til å henge med i de første lange bakkene, men blant de som jeg vanligvis havner i pulje med, så innbiller jeg meg at jeg holder bedre mot slutten av ritt.

Slik også på dette rittet, når jeg på andre runden holdt et jevnt tempo opp denne bakkes så fikk jeg en stor luke til resten av gruppa jeg satt sammen med, og det uten at jeg syklet ukomfortabelt fort. Jeg hadde ingen intensjoner om å gå i brudd så jeg ble innhentet på flatene etterpå. Det var store motvindsstrekk på siste halvdel av runden og jeg hadde ikke hatt sjanse til å holde et brudd helt inn. Vi var 3 mann i den puljen som samarbeidet bra. Besynderligt nok, så var der 2 sterkere ryttere i puljen som ikke bidrog. Kanskje de ikke var sterkere denne dager eller kanskje de kjørte et annet opplegg og ikke ville ta ut mer krefter.

Garborgriket rundt

Dette er et tradisjonsfylt ritt arrangert av Bryne CK. Dette er et av de store rittene i regionen og er alltid et av målene å prestere bra i. Her består eliteklassen sort sett av elite og de beste starter i pulje 2, jeg var satt i pulje 3. Jeg mente nok at jeg hørte til pulje 2, men jeg gren ikke på grunn av det, fordi jeg vet at pulje 2 har mange bedre rytter enn meg. Jeg tror at mitt dårlige ritt i fjor og at puljene var mindre i å var utslagsgivende.

Selv om jeg havnet i pulje 3 så var jeg klar over at mange andre også var feilseedet og forventet ikke å dominere på noen måte, men hadde et optimistisk håp om et godt ritt.

Jeg hadde plassert meg langt framme i puljen og klart å holde meg langt framme i starten av rittet. Jeg kan ikke konkurrere med ungdommen som vil ta ut alle kreftene i starten. Jeg er spesielt fornøyd med at når vi kom til den smale broen ved Undheim, den broen har en 3-trinns murtrapp, så var jeg nummer 2 i puljen og siden nummer 1 også klarte å forsere over denne broen uten å gå av sykkelen, så fikk jeg også anledning til det. Det er første gang på 8 starter at jeg ikke har havnet i en kø foran denne broen bare fordi noen velger å hoppe av sykkelen og gå over.

Ved Undheim starter den første lange bratte bakken og selv om jeg var blant de første inn i bakken, så klarte jeg ikke å henge med teten opp. Jeg tabbet meg vel ut på å holde for stor fart før bakken for å prøve å komme i rygg på nummer 1, uten å klare det. Jeg hadde også brukt mye krefter til posisjonering før den nevnte broen. Jeg havnet så i en liten pulje som ikke samarbeidet bra og vi ble tatt igjen andre puljer og ble en stor pulje. Jeg klarte å posisjonere meg bra før single tracket langs jernbanen og ble ikke hindret der. Jeg hadde krefter igjen til de mange motbakkene som kom etterpå. Jeg var vel førstemann opp i alle bakkene. Noen falt fra i puljen, men vi var fortsatt en god gjeng langs Frøylandsvannet. Igjen så var vi vel kun 3 som tok føringer mot mål. Det var spesielt en som tok lange føringer og hadde vel mer krutt i beina en oss andre og det gikk i et bra tempo, men i motsetning til de andre så tok ihvertfall jeg noen føringer.

Haugesund-Sauda

Dette er det mest trandisjonsrike rittet i Nord-Rogaland. Det har hatt en jevn økning av syklister etterhvert som sykkelinteressen har øket, men fortsatt så er ikke antall deltakere så stort som de store rittene i sør-fylket. I år så kolliderte rittet med rittet fra Kristiansand-Hovden, som er et mål for de som deltar på lagsykling. Det gjorde vel at mange gode syklister ikke deltok i år. Jeg fikk derfor seede meg selv til pulje 1. For en 5-6 år siden så var det helt naturlig for meg å være i pulje 1, jeg har til og med klart å henge med teten inn til mål et år. Dette er et ritt med mange lange bratte bakker. Årets ritt gikk i strålende sol og termometeret i klokken min viser temperaturer mellom 29-32 C. Dette var den første sykkelturen i kort-kort uten løse armer og bein.

Jeg hadde som mål å henge med teten så lenge som mulig. I de 4 foregående startene så har jeg minst klart dette helt inntil Hogganvik, etter ca. 60 km, hvor de virkelig bratte bakkene starter. I år så måtte jeg slippe allerede ved Hodnafjell etter ca. 16 km. Jeg tror nok litt av årsaken til dette er at det kjøres litt med offensivt i teten i forhold til for ca. 5-6 år siden. Jeg havnet i en grei pulje som samarbeidet bra, men det kunne ha vært bedre. Det var ujevnheter i puljen og det ble vel kjørt akkurat så hardt i bakken at alle klarte å henge med, men at noen ikke orket å bidra noe særlig mellom bakkene. Jeg tror at med et litt lavere tempo i bakkene, så ville totaltiden gått ned. Pulje 2, som bl.a. inneholdt et par  lag som ville kjøre lagtempo, klarte å få nesten 5 min bedre tid, d.v.s. at de nesten tok oss igjen. Jeg var skeptisk til om hvordan kroppen ville tåle den sterke varmen, men det gikk greit.

Hårfagrerittet

Dette er et populært terrengritt fra Tysvær til Haugesund. Dette er vel 3dje året det arrangeres og for første gang så er det tørre forhold. Rittet har noen terrengpartier som ikke tåler mye trafikk når det er bløtt og det har i de tidligere år vært plasser med mye gjørme. Før årets ritt så har de også lagt ned mye arbeid med grusing i disse partiene, så jeg tror løypen ville holdt bedre i år om det hadde regnet.

Dette rittet har en eliteklasse, men det er mange gode ryttere som starter i pulje 1. Pulje 1 er så pass stor i dette rittet at spennet mellom rytterene er stort. Det er viktig å få en bra startposisjon ellers så kan en tape mye. Jeg kom meg vel ut blant de 10 fremste i puljen og hadde ingen problemer med å henge med i motvinden og i de første bakkene, men etter ca. 10-12 min kom en litt lenger bakke og der fikk jeg problemer, bena ble plutselig helt stive selv uten at pulsen var høy. Bakken var litt brattere, alle gikk av sykkelen, flere bratte bakker, prøvde å sykle, beina stive, klarte ikke å gire ned på lilleskiva, mere stiv, må gå mer. Kanskje denne stivheten kunne vært unngått med bedre oppvarming, men jeg har ikke merket noe slikt før med samme oppvarming. Jeg tror det hadde gått bedre om jeg hadde klart å fått giret ned til lilleskiva når jeg trengte det. Jeg klarte å komme raskt til hektene igjen og kom med en større gruppe. Vi klarte imidlertid ikke å få til noen rulle. Det er litt typisk for populære ritt med mange deltakere som ikke sykler i klubber. Hvis flertallet av deltakerene i en gruppe ikke har hørt om konseptet "rullekjøring", så er det ikke lett å få til en rulle. Det er så mange måter hindre en rulle, f.eks. hvis en bobler av krefter, legger seg foran og drar og ikke slippe fram nestemann, eller hvis "nestemann" ikke har noen intensjon om å legge seg foran. Vi tapte utvilsomt mye tid på dette på flatstrekket mot den lengste bakken. På toppen av denne bakken er et terrengparti som jeg ville ha bra posisjon i og jeg klarte å få det. Jeg synes det gikk nye bedre opp denne bakken enn den foregående. Mellomtiden viser vel god avstand til resten, selv om det ikke var intensjonen. I de siste bakkene opp fra Stakkestadvatnet gikk det også bra, jeg måtte slippe 2 stk. fra gruppa på toppen, det var litt irriterende, men jeg klarte på egenhånd å hente inn 3 andre nedover mot mål.

Oppsummering

Jeg mener at formen har holdt bedre i år. Jeg merker at jeg også i år var i bedre form litt tidligere enn hva jeg er nå, men jeg har ikke fått den store dippen i formkurven som jeg hadde i fjor. Jeg tror nok at det å delta på alle disse rittene har bidratt det. Årets hovedmål for vårsesongen er som alltid Nordsjørittet, som går neste helg. Det blir spennende å se på formutviklingen fram mot det rittet.

En annen forskjell fra i fjor er at jeg i år ikke har hatt kramper i ritt. I fjor var jeg relativt sterkt plaget av dette og gikk til anskaffelse av salttabeletter. I år har jeg ikke brukt disse. Jeg tror årsaken er omlegging av kosthold. Jeg har i år vært fokusert på å unngå ferdigmat og heller lage maten fra grunnen av selv. Jeg tror forskjellen hovedsaklig ligger i saltinnhold. Hvis jeg nå spiser den ferdigmaten jeg spiste mye av før, så synes jeg nå det smaker forferdelig salt. Jeg tilsetter ikke salt til mat jeg lager selv. Selv om ingen kan si klart hva som forårsaker kramper, så er det vel en vanlig oppfatning av at det skyldes saltmangel som følge av svette. For meg så kan det virke som det mer riktig kan beskrives som om krampe kan skyldes reduksjon i saltnivå i muskelcellene som følge av svette. Når jeg nå har et mer naturlig nivå av salt i kroppen, så jobber kanskje kroppen bedre med å beholde dette saltnivået og derfor så opplever ikke muskelcellene at nivået endrer seg. Det er bare min teori, men det er et faktum at kroppen vår ikke er laget for å trenge et så høyt saltnivå som mange får i seg i dagens samfunn.

3 ritt på en uke

Spinnsprinten

Årets rittsesong her på Jæren er intens. Jeg for min del valgte å følge tradisjonen med å starte med Spinnsprinten, dette var i mange år det første landeveisrittet. Dette er et relativt kort ritt, men har en forholdsvis lang bakke som ikke er altfor bratt. Denne bakken er ofte utsatt for en lei sidevind på toppen som gjør at pulsen kommer langt opp i rød sone når en prøver å henge med.
Alle ritt har seeding som baserer seg på tidligere års ritt samt noen utvalgte andre ritt. Jeg syklet ikke så mange landeveisritt i fjorårets vårsesong og uheldigvis så er ikke landeveisritt i fjorårets høstsesong med på listen over seedingritt, f.eks. Jæren hausttur, som går opp samme fjell bare motsatt vei. Jeg ble ca. nr 60 i det rittet, men ble i dette rittet seedet til pulje 3. Nå er det ikke bare jeg som mener seg feil seedet, mange er mer feilseedet enn meg. Det er mulig å "grine seg til" en bedre seeding og det har jeg gjort flere ganger, men siden dette bare er oppkjøring så valgte jeg heller å spare "tårene" til viktigere ritt. Jeg mener imidlertid at det er kjekkest for alle at seedingen blir mest mulig korrekt og at de derfor bør se på hvordan seedingen blir gjort for å få dette til. Hvorfor kan f.eks. ikke et "terrengritt" som for det meste er på asfalt være grunnlag for seeding i et landeveisritt og omvendt?
Nytt av året er mulighet for sykkelklubber å stille lag i egne puljer. Arrangøren hadde valgt å smette disse puljene i mellom de seedede puljene muligens etter antatt kjørestyrke.
Jeg startet i fjerde pulje ut, det var rimelig stor variasjon i pulja. Dette ser en ikke i starten, selv om rittet starter rett inn i en bakke. Heller ikke på den neste mila som går i en kjedelig vind forfra, litt fra siden, men når en kommer til den nevnte lange bakken, da er det mange som bare mer eller mindre gir opp umiddelbart. Jeg kom også for opp i rød sone og med den nevnte sidevinden forfra, så får en ikke noe gratis ved å ligge bak. Når det oppstår en luke litt foran meg, så tar ikke jeg kjangsen på å ta det inn igjen, men håper at vi rett bak kan klare å få igang et samarbeid og ta igjen de foran. Vi klarer å få i gang samarbeidet, men de foran begynner også å samarbeide slik at avstanden holdes konstant de neste 2 milene. Deretter begynner kreftene å ebbe ut av gruppa vår, flere hangler med, noen nekter å hjelpe til i rulla. Det blir ganske klart i slike korte ritt tidlig på sesongen, hvem som har mange langturer i beina og hvem som ikke har det.
Det ender med at vi noen hundre meter fra mål blir tatt igjen av en klubbgruppe som startet 5 min bak oss. Å bli tatt igjen av en slik sprek klubbgruppe er sikkert en velsignelse hvis en faller av og en bare kan kruse inn til mål liggende i sekken, men en forbannelse hvis din idé av et kjekt sykkelritt ikke er å ligge i sekken bak en slik pulje. Slike pulje kjører en ganske streng kustus på at alle de tar igjen skal holde seg bak etc. Min mening er at slike klubbpuljer bør starte for seg selv slik at de ikke "plager" andre ryttere.
Stort sett så var dette en grei gjennomføring, litt dumt at jeg ikke klarte å komme meg med i tetgruppa for min startpulje.

Sammenligning 2011 (rød) vs 2012 (blå)

Tidene for dette rittet var en del bedre i fjor enn i år. Bildet viser en sammenligning mellom en topprytter fra i fjor til å år. En ser her at mesteparten av tidstapet for denne rytteren er i strekkene med motvind og at det faktisk gikk fortere der hvor det var medvind, men at tapet blir større enn gevinst. Jeg tipper det var mindre vind i fjor.

Mairittet

Neste ritt var bare 2 dager etterpå, Mairittet. Detter er et av de mest tradisjonsrike turrittene i Rogaland, men hadde i år fått en ny løype. Jeg synes dette er bra, jeg har tidligere vært kritisk til at de arrangerer ritt på veier som er sterkt trafikkerte også på 1 mai. De har imidlertid laget en nærmest helt flat løype og slik som en i kretsen uttalte seg på en samling for syklister, så fikk jeg inntrykk av at dette var et av målene med endringen. Mange tenkte nok sitt på hvordan dette kom til å bli og vi fikk rett, ihvertfall i pulje 2.Et litt bredere seedingrittutvalg gjorde at jeg fikk starte i seedet pulje 2. Jeg tenkte det var greit å unngå kanonene i pulje 1. Nå var det mange kanoner som var med i klubb/lag puljer. Pulje 2 hadde faktisk ikke særlig mye dårligere fart enn pulje 1. Vi var en veldig stor pulje som syklet i stor fart nedover Jæren i medvinden. Jeg hadde fortsatt litt av forrige ritt i beina og farten var stor nok til at jeg ikke følte for å legge meg foran å dra. Det var også vanskelig å komme seg opp. Hele veibanen ble brukt og en må over i motsatt veibane for å komme forbi, og det er en stadig strøm av syklister som vil forbi, derfor var det en kamp om å holde på sin plass sånn litt bak i feltet. Farten var fortsatt ganske stor etter at vi snudde og begynte å sykle mot vinden. Jeg følte fortsatt ikke at det var behov for meg foran i rulla som jeg antar var der (jeg ikke langt nok framme til å se noen rulle). Jeg begynte å tro at dette kunne bli en rolig tur i høyt tempo helt inn til mål, men jeg tok feil. Selv det å ligge bak i et stort felt tømmer kreftene for dem som ikke har nok langturer i beina og med noe som må ha vært et lite rykk i teten i en liten bakke og etterfølgende trekkspill effekt i feltet, så var luka et faktum. En skulle tro at det burde være mange uthvilte bein der bak i feltet som kunne hente inn en slik luke, men de var tydligvis for spredt. Det var heller ikke noe samarbeid, jeg måtte sykle på utsiden av hele feltet, jeg spurtet ikke forbi, men holdt en fart slik at jeg regnet med at noen ville henge seg på og akkselerete når jeg kom forrerst, jeg klarte å ta inn mesteparten, men når jeg så meg bak for å få fram neste mann, så var han "hundre" meter bak, jeg bet tenna sammen for jeg regnet med at "trekkspillet" til slutt måtte være sammenpresset, men farten på feltet foran sank liksom aldri. Jeg tror jeg var 20m bak når jeg ga opp og ikke tok risken på å kjøre mer i rød sone. Etterhvert kom 3 ryttere bak og vi samarbeidet om å ta igjen pulja foran, men vi tok bare igjen oppsprukne deler av denne pulja og farten sank igjen. Vi samarbeidet greit inn til mål. Det var egentlig bare greit å miste tetfeltet, p.g.a. det så fikk vi en super intensitetsøkt.

Sammenligning tet pulje 1 (rød) og 2 (blå)

Bildet viser en sammenligning av fart i tet på pulje 1 og 2. Bildet viser at farten omtrent var like stor i pulje 2. Der hvor jeg falt av satt pulje 2 inn ett støt og nærmest "tok igjen" pulje 1. Den rytteren jeg sammenlignet med falt av fra tetpuljen i pulje 2 mot slutten, det gjorde de fleste.

Landsbyrittet

Dette er et relativt kjekt ritt som går på grus og asfaltveier i Randaberg. I dette rittet pleier alle kanonene melde seg på i elitepulja, alle kanonene og de som ønsker å starte i en mindre pulje. Dermed har pulje 1 passe nivå for meg, jeg unngår å måtte sprenge meg helt for å henge med teten lengst mulig. Faktisk så var det jeg som lå i tet og dro gruppa nesten hele lengden inn til enden av Hålandsvatnet. Vi hadde god medvind på dette strekket og jeg er en habil medvindssyklist, lett i kroppen som jeg er. Jeg trengte ikke "breie meg ut" for å holde tetposisjonen, snarer tvert i mot, jeg holdt meg godt til siden for om mulig å lokke fram noen andre. Det var imidlertid helt suverent å kunne holde sitt eget tempo og ta alle svingene på den løse grusen i den farten jeg var komfortabel med. Faktisk så lå jeg i teten på alle medvindspartiene i rittet som ikke var på asfalt.
Når vi kom ut i motvinden så ble den 300 mann store pulja delt opp og vi var vel ca. 10-15 mann i teten som holdt i sammen lenge.
Dette rittet passerer gjennom sentrum 2 ganger i 3 "runder", hvor runde 3 er repetisjon av runde 2. Dette gjør at en på runde 3 sykler forbi mange som starter i senere startpuljer. Selv om det går relativt greit så er det dette jeg liker minst med rittet. Randaberg er ikke store kommunen og når rittet holdes innenfor kommunens grenser, så er det vel ingen annen mulighet hvis en vil ha litt lengde på rittet. Det er også mulig å unngå dette ved å velge 38 km varianten av rittet, men jeg velger heller å kjøre 54 km varianten. Det var 3 stk som klarte å lure seg ifra teten i "trafikken". Etter siste medvindsstrekk på grus, så er det et 2-3 km strekk i motvind på mål. Jeg prøvde å få 2 som hadde hengt bak meg en stund med på et samarbeid mot mål, men det var liten vilje. Jeg prøvde å argumentere med at vi kjemper mot tidene i elitepuja, men talte for døve ører. Det ble at jeg lå foran de siste 2 km før mål, helt til det var 100 meter igjen, da satte de inn en susende spurt og han som "vant" passerte jublende målstreken til 4de plass i pulje 1. Jeg kan forstå at det kan vi litt egoburst å vinne en spurt, selv på en slik sleip måte, en har kanskje kone og barn som står ved mål, men det er egentlig helt teit, av 2 grunner:

1. Dette rittet opererer med nettotid, d.v.s. tid mellom passering av startstrek og målstrek, slik at vinner av "spurt" ble han som startet lengst bak i startpulja.
2. Ja, vi kjemper med tidene i elitepulja. Nå klarte 4 stk fra elitepulja å komme mindre enn 10 sek foran meg og vil for alltid være foran i dataene på turritt.com. Med bare litt samarbeid i motvinden mot mål så hadde vi vært langt foran.

Sammenligning mellom meg selv i 2011 (rød) og i 2012 (blå)

Bildet viser at det gikk litt fortere i år i medvinden, det var nok litt mer vind i år, men at totalt sett så tapte vi på den kraftigere vinden. Den rare vertikale linja midt inne i den blå kurva, skyldes en liten løype endring i år, som gjorde at vi sparte litt tid.

Oppsummering

Jeg har som sagt tidligere, gjennomført oppkjøringen sammen med en sykkelklubb, det har vært bra for intensiteten. (Kanskje litt for bra med tanke på hosteproblemer etter hardøktene). Jeg har bevisst prøvd å toppe formen litt senere i år enn i fjor, med håp om å unngå den formdumpen jeg hadde i mai i fjor. Jeg mener at jeg i fjor var i bedre form enn jeg er i år på dette tidspunkt, så jeg håper på en fortsatt formstigning. Jeg vet litt mer nå om hvordan jeg skal holde på toppformen også, når den topper. Det kan se ut til å bli en kjekk rittsesong framover :)

Strava online sykkellogg

Jeg har nå begynt å registrere mine treninger på Strava.com. Strava er vel en av mange online tjenester hvor en kan laste opp sine GPS spor. Jeg ble først oppmerksom på Strava via lagsidene til sykkelklubben jeg har begynt å trene litt med, TOSK. Jeg har lagt et par widgets på venstre side som viser mine siste treningsturer.

Strava er veldig rettet mot Garmin og bruk av iPhone eller Android telefoner, men den kan også laste opp gpx filer fra andre enheter. Jeg bruker Polar pulsklokke med GPS. Dessverre så legger ikke Polar inn pulsdata i gpx fila. Jeg kunne sikkert lett merget inn pulsdata i gpx filen selv, men har vel ikke helt behov for det. Polar PP SWen dekker vel mine behov når det gjelder pulsanalyse.

Det som er litt artig med Strava er at her kan en lage inn "segmenter", f.eks. en bakke eller spesifikk strekning, og Strava vil opprette en liste av de beste tidene for dette segmentet. Den som har bestetiden får tittelen "King Of Mountain", forkortet til KOM.

Jeg har for tiden KOM rundt Hålandsvannet, som følge av min gode form i Landsbyrittet i fjor (og fordi ikke alle som syklet med GPS i det rittet har registrert sin tid på Strava)

(Hvis du ser tallene i miles i stedet for metrisk, så må dette settes for browseren på Strava sine sider.)

Mer detaljert informasjon om segmentene kan finnes på denne siden som en 3dje part har laget: http://www.jonathanokeeffe.com/strava/segmentDetails.php?segmentId=657875
På denne siten kan en også legge inn varsling om endringer i leaderboard.

Strava er gratis for bruk slik som nevnt over, men den har en abonnent tjeneste for mer avansert analyse og statistikk. Den er veldig oversiktlig og er ikke overlesset med reklameannonser, det er vel ingen reklameannonser. De oppfordrer folk til å bruke fullt navn, men de har gjort grep for en viss beskyttelse av privatliv ved at du kan reservere deg mot at din profil er synlig for folk som ikke er logget inn og at de automatisk fjerner GPS spor rundt adresser du spesifiserer.

Strava bruker høydedata fra offisielle kilder hvis ikke du har en GPS som de vet har nøyaktig måling. Videre så har de en power beregning ut fra vekt du oppgir og en gjennomsnittlig luftmotstandskoeffisient, den tar ikke hensyn til vind, selvsagt.

Oppsummering 2012-Q1

Som tidligere nevnt så var det planlagt med noen justeringer av treningsopplegget i Q1 i år i forhold til i fjor, fordi jeg i 2 år på rad har ment at jeg har hatt en formtopp for tidlig og med en etterfølgende formdipp i viktige ritt i slutten av mai/juni. Jeg har kuttet ut GC treningssamling og utsatt formoppkjøringen noe. Jeg har også begynt å trene med en lokal sykkelklubb, TOSK, i stedet for å trene alene, for å få litt mer guff i oppkjøringsfasen.

Jeg har brukt Påskeferien som en slags treningssamling med mye sone 1 kjøring. Fra nå av blir det bare formoppbygging og ritt.

Treningstimer pr. uke.

Som grafen viser så har jeg trent jevnt i vinter. Jeg har prøvd å kjøre periodisering. Det meste er sone1, men med noen korte drag i sone 2/3.

Jeg har for det meste trent ute. Det har ikke vært noen ekstremt lave temperaturer og etter at jeg i fjor knekte koden for hvordan kle seg om vinteren, så har jeg ikke en gang vært i nærheten av kald. Det blir vel verre nå framover når det blir "varmere".

Temperatur pr. treningstur

Jeg har satt opp Polar klokka til å ta mellomtid hver 5 km, samtidig lagrer den temperatur. Ovenfor vises grafen for den laveste temperaturen for hver treningstur, for i fjor og hittil i år. GC gjorde et visst utslag i mars i fjor, ellers så ser en vel at tempen i april har vært lavere enn i fjor. Håper tempen snart bikker 10 grader.

Oppsummering 2011 sesongen

Det er vel på tide å gjøre en oppsummering for 2011 sesongen.

November 2010 startet jeg å følge et treningsopplegg sammen med klubben, ref. tidligere innlegg. Målet med dette opplegget var å utnytte treningstiden effektivt og å være i toppform til Nordsjørittet i juni. De som har lest mine bloggposter vet vel at jeg ikke hadde storformen ikke i juni. Jeg var derimot i toppform i Landsbyrittet 7 mai og gjorde der mitt beste ritt for sesongen. På Garborgriket rundt 21 mai, så var formen langt dårligere, men jeg klarte å få litt av formen tilbake til Norsjørittet, men det var vel ikke godkjent formmessig.

Jeg så i grunnen samme mønster i 2010, med god form og et bra ritt i 17/4 og formnedgang etterpå. Det som er sammenfallende for begge disse årene er at jeg har hatt et 2 uker lang treningstur på Grand Canaria i mars. Selv om fokus er å holde et rolig tempo så må treningsoppholdet sammen med den anbefalte hvilen etter turen, være formutløsende for meg. Jeg var før turen i år usikker på hvordan den skulle flettes inn i treningsopplegget vi brukte. Jeg valgte å se på dette som hardukene i periodiseringen. I fjor derimot, så var det mer bare rolig langkjøring. Det virker som begge deler hadde samme formfremmende virkning. Jeg skal innrømme at selv om dette stort sett er trening i sone 1, så vipper det av og til i sone 2 og en del i øvre sone 1. Det er en som har vært der nede begge ukene i mange år og som er sterkere kondisjonsmessig enn meg, han kjører roligere tempo og har mer hvile. Skulle jeg reist der ned igjen, så tror jeg at det ville vært et slikt opplegg jeg ville fulgt, men det betyr  jo å bruke mer tid på soling :P

Når jeg konfronterte han som har satt opp vårt treningsopplegg med disse synspunkt, så mente han at jeg burde ha gjort mer for å holde den gode formen ved like, ved å delta i flere ritt. Jeg deltok i lite ritt i denne perioden.

Opplegget jeg har fulgt har mye intervallsykling i oppkjøringsperioden for å nå formtoppen. Jeg synes kanskje at denne perioden startet litt tidlig for min del. Jeg kommer som regel raskt i form og tenger lite intervalltrening. Jeg har vel en mer naturlig spurttype muskulatur og må fokusere på å holde muskelfibrene i uholdenhetsmodus. Jeg mener jeg merket at jeg ikke hadde de kreftene på slutten av lange ritt i forhold til andre, som jeg er vant med å ha når jeg ellers har prioritert mengdetrening lenger ut i sesongoppkjøringen.

Jeg trente sort sett alene i hele år, bortsett fra kanariaturen, jeg tror det hadde vært bedre med litt inspirasjon fra andre, spesielt i oppkjøringsfasen. Det er ikke lett å få pulsen så høyt opp på litt tunge dager uten litt ekstra motivasjon.

Vårt opplegg hadde også mål for en formtopp i august under Birkebeinerrittet. Vi ble instruert til å ta et par uker hvile etter Nordsjørittet og så startet med treningsopplegget fra den tidlige oppkjøringsfasen. Dette føltes feil for meg, kroppen liksom ropte etter mer mengdetrening, men jeg fulgte opplegget likevel. Jeg kjente vel at jeg skulle hatt mer mengdetrening på de lengste rittene om høsten. Ved vår samling for gjennomgang av  erfaringene våre fra bruk av dette treningsopplegget så la jeg merke til at vår mentor selv kjørte et opplegg med basistrening og langturer etter 2 ukershvilen.

De justeringer jeg vil gjøre for neste år, må være å utsette formoppkjøringen til litt nærmere når jeg ønsker å være i toppform. Jeg kommer til å droppe kanariaturen, den kunne sikkert vært bra som oppkjøring, men den er for tidlig og senere på året kan jeg like godt sykle her. Målet er også å trene mer sammen med andre, spesielt i oppkjøringsfasen, det krever en del tilpassing fra min side, det må jeg klare å få til.
Jeg kommer til å trene mer langturer og tone ned intervallkjøringen, for å få en bedre base. Jeg har som sagt en overvekt av muskelfibre som er gode på sprint, det trengs en del langturer for at de skal være gode på utholdenhet. All tidligere erfaring fra sykling og løping har vist at dette må til og er det som er mest effektivt for meg. Langturer tar med tid, men så lenge synes dette er kjekt så er ikke det noe problem. Det krever uansett litt tid når en skal ut på sykkelen både før og etter.

Bildet viser alle turene på Nord-Jæren lagret med GPS fra Polarklokken min. De med ren blåfarge har bare blitt syklet en gang. Fargen endres fra mindre blå til mer grønn desto flere ganger jeg har syklet der og ren grønn betyr 5 eller flere ganger.

Birkebeinerrittet 2011

Tid for Birkebeiner ritt igjen, faktisk 5 år siden sist. 2 ritt droppet p.g.a. sykdom/skade og 2 stått over p.g.a. satsing på løping. Jeg har vært med 6 ganger før og klart "merket" alle 6 gangene. Merket regnes ut fra snitt av de 5 beste i årsklassen + 25%. I år så hadde jeg litt dårlig seeding, mente jeg selv, og trodde det ville ødelegge litt med hensyn til mulighet for å ta merket. Et av hovedmålene for meg er å ta merket.

Værmeldingene var ikke  de beste i forkant, men værmeldingen dagen før spådde 0mm nedbør. Fasiten var tåke og litt lett nedbør, jeg vet ikke om den var målbar etter værmelderenes målestandard, men det var nok til å bløte opp leirjorda på veiene over fjellet og skape problemer med sprut på briller og drivverk.

Jeg hadde akkurat hatt sykkelen på verksted for å nye bremseskiver/justering. Dessverre så gjorde jeg ikke ettersjekk på om bakhjul var godt festet, dette kom løs etter at jeg stod oppstilt i startfelt og akselererte fram til neste startbås. Jeg fikk rettet opp hjulet, men det var tydelig at bakbremsen var noe ujustert etterpå og hjulet bremset. Jeg vet ikke hvor mye dette utgjorde, men det virket som om alle rant fra meg i nedoverbakkene. 

Siden jeg havnet langt bak i seedingpuljene, så var planen å henge med de beste i denne pulja. Jeg stilte meg opp tidlig og fikk en god startposisjon. Det ble nok litt for hard åpning for meg i dag, selv om pulsen egentlig ikke var høy. Kroppen var ikke i slag. Jeg måtte allerede etter en kort stund slippe meg bakover i pulja. Jeg fikk vel ikke noe heng før vi kom til Skramstadsetra. Opp fra Djuposet holdt jeg vel et greit tempo, men når vi  kom forbi terrengpartiet og ut på veien igjen, så fikk jeg problemer med å henge med. Jeg burde egentlig ikke være i dårlig form, men det kan være et utslag av et lite mageonde de siste dagene. En blir også litt defensiv når en ikke klare å henge med, det hjelper ikke på psyken at bremsene lager lyder som indikerer at de er på hele tiden.

Etter passering Kvarstadsetra så ble veien våtere og mer sprut på drivverket. Jeg hørte ulyder fra kjedet. Jeg hadde omhyggelig renset og smurt dette, men tydeligvis ikke godt nok. Ved et skifte fra stor til liten skive så jammet kjede seg i framskifteren og ødela denne, slik at jeg de siste 5 mila kjørte bare med lilleskiva foran. Det var selvsagt svært uheldig i alle nedoverbakkene og flatene, i tillegg så var det selvsagt svært demotiverende.
Jeg synes også at det var mye å har drikke + 3.5 kg på ryggen, det ble nær 6 kg. Jeg ble litt stiv i korsryggen og armene faktisk. Det kan være lurt å trene litt med dette på forhånd. Kanskje optimalisere høydeplassering på sekk etc.

Resultatet ble 4:06, ca. et kvarter etter merkekravet. Der er selvsagt svært skuffende at kropp og utstyr ikke fungerer som planlagt. Jeg skal gjøre skritt for at utstyret skaper problemer. Jeg ble advart mot disse sram XX bremsene, BikeBrothers har vel egentlig aldri fått dem til å virke 100% og det har ikke jeg heller klart.

Det er tydelig at ett eller annet har sviktet i formtoppingen. Jeg tror jeg kan ta lærdom av årets erfaringer med nytt treningsopplegg, se det i sammenheng med tidligere års erfaringer, og komme opp med et bedre opplegg neste år.

Oppdatering: Ved nærmere ettersyn når jeg fikk sykkelen tilbake etter transport, så ser jeg at hjulet står litt skeivt. Jeg målte rotasjonsmotstanden til 0.5 kg langs ytterkant av hjulet, altså 5N (newton). Ved en fart på  36 km/t, 10 m/s, så utgjør denne motstanden 5*10=50W (Nm/s), ikke rart at jeg slet med å henge med på flatene da!

Hilleknuten 2011

Lørdag 20 august gikk motbakkeløpet Hilleknuten av stabelen i Sirdal. Siden jeg har trent intervall i motbakke i sommer så tenkte jeg at dette kunne være en inspirasjon. Nå er det en lang kjøretur for et relativt kort løp, i tillegg så var ikke værmeldingene de beste.
Dette løpet er arrangert av de som arrangerer Nordsjørittet og de lovet en sammenlagt liste. Dessverre så kom jeg i skade for å melde meg på trimklasse uten tidtakning og merket ikke dette før kvelden før.
Det ble likevel en fin tur, jeg var litt redd for å ta meg helt ut med tanke på Birkebeinerrittet helgen etterpå, men jeg ble ikke særlig støl så jeg tror det gikk greit. Jeg var egentlig mest støl i korsryggen. Tiden ble ca. 36 minutt, en 4-5 plass i trimklassen.

Lysebotn - Bryne 2011

På tross av langtidsværvarselet som i en uke meldte om mye regn, så ble det sol og oppholdsvær med fin sommertemperatur på rittdagen 13 august. I tillegg så fikk vi god medvind mesteparten av rittet.
Dagen startet med en fin båttur fra Stavanger inn den fagre Lysefjorden. Rittet starter men en 9 km bakke med 9,4% stigning i snitt uten andre hvilepartier enn yttersvingene på hårnålsvingene. Hver gang jeg har syklet dette rittet, så har de folkene jeg kommet samtidig opp denne bakken med, vært de samme som jeg kommer samtidig i mål med. Ingen har klart å sykle i fra, men det er alltid noen som ikke klarer å holde distansen og faller i fra.

Jeg synes at jeg i fjor brukte for lang tid i forhold til tidligere opp denne bakken og har i år prøvd å trene bedre og redusert vekt på sykkel, i håp om å komme nærmere f.eks. 2007-tiden. Vil vel si at jeg lykkes litt, ved å sammenligne GPS så ser jeg at jeg var ca. 30 sek. foran fjoråret før det siste strekket. I det siste strekket fikk vi en kraftig motvind som reduserte forspranget med 20 sek. Dette er likevel 2:30 bak tiden fra 2007 opp denne bakken. Jeg har altså enda ikke klart å ta igjen de 2 årene uten sykling, men med fokus på løping. Jeg tror nok at noe av forskjellen ligger i dagsformen, både i fjor og i år så føltes beina tunge. Tidligere år så har jeg hatt opp til en ukes fjelltur i forkant av rittet. I år så er jeg nok mer stinn av trening. Håper at litt lettelse i treningen før birken vil virke formutløsende.

Rittet forløp meget bra, vi var en stor pulje nedover Sirdalen. Jeg prøvde å være våken for å ikke havne bak i tilfelle et brudd. Spesielt i oppoverbakkene opp fra Sinnes. Og selv om det ikke ble kjørt så hardt som i den første bakken, så ble det en splitt, heldigvis så var jeg med. Flere falt også fra nedover Hunnedalen, selv om det er nedoverbakke og det var medvind. Vi var en meget godt samarbeidende gruppe, vi tok igjen og passerte andre ryttere og grupper(!). Det viser hvor viktig det er å samarbeide godt og å unngå luker. Jeg gjorde min del av jobben og syklet nedover der uten noen stor belastning.

De siste motbakkene på slutten ble harde, det var spesielt en som nok hadde litt bedre kondis enn oss andre og sørget for at tempoet i bakkene var på topp. Jeg klarte relativt greit å henge med, selv i den siste motbakken på Undheim med kraftig sidevind.

Planen var så å sykle hjem i finværet med god medvind. Dette stoppet på Foss/Eikeland da jeg kjørte ned i et lite hull i veibanen og fikk en massiv punktering i mitt pariserhjul. Jeg fikk heldigvis haik med en dame med varebil, til Gandal togstasjon og heldigvis så var det en sykkelvennlig konduktør som hadde mange syklister om bord på det ellers lite fulle toget. (For noen år siden så nektet en konduktør å ta med flere enn 2 sykler i et ganske tomt tog, etter Lysebotn-Bryne rittet.) Det er ganske viktig at NSB viser litt fleksibilitet etter dette rittet som tross alt starter i Stavanger. Det er ikke alle som kan ordne seg eller som orker å sykle tilbake. De jeg traff på var tilreisende.

Jæren Hausttur 2011

7 august gikk rittet Jæren Hausttur av stabelen. Det pleier å senere på året, men var i år flyttet. Jeg tenkte at de kanskje burde endret navn fra "hausttur" siden det nå går om sommeren, men været var ihvertfall veldig høstaktig med kraftig nedbør, sterk vind og temp på 13 grader.
Siden forrige ritt, Nordsjørittet, så har jeg prøvd å nullstille og bygge formen opp igjen. Hovedmålet for ettersommeren er Birkebeinerrittet, så dette rittet er vel bare en del av oppkjøringen. Et annet ritt allerede 1 uke etter dette rittet, er Lysebotn-Bryne som er 15 mil langt. Siden Birken også er litt lenger enn rittene jeg kjørte på vårparten så har jeg prøvd å få lagt inn litt lengre langturer. Jeg har også lagt inn en dag i uken med intervalltrening med løp i motbakke. Løping i motbakke gir liten støtbelastning og en blir derfor ikke så støl som ved annen løping. Jeg har tenkt å være med på et løp senere i år, så det er greit å ha et visst løpegrunnlag. Dessuten så får jeg enklere pulsen opp ved løping, på sykkel så er jeg avhengig av gode bein for å få høy puls.

Jeg fikk heldigvis plass i startpulje 1 i dette rittet. Det betyr selvsagt mye for sluttiden å få starte med gode folk, men det viktigste er at de jeg starter med er erfarne syklister. Jeg synes det er utrolig kjekt å sykle i et felt der alle kjenner til "reglene" for å sykle i kjede. Rittet kommer fort inn i en lang bakke slik at inndelingen i felt blir "rettferdig" etter styrke i denne bakken. Det var mye motvind og regn i starten, det var til tider vanskelig å kunne se, kjørte uten briller. Kom heldigvis inn i et godtarbeidende felt som holdt lag til mål, med litt avskrelling i bakker og partier med sidevind. Det var glatt, men alle var klar over dette og tok hensyn til det i de krappe svingene, slik at det ikke var noen uhell i vårt felt. Kroppen holdt bra hele rittet. Det klarnet litt og temperaturen steg litt mot slutten, slik at en unngikk å bli kald. Dette var i det hele en positiv opplevelse.

Nordsjørittet 2011

Etter 2 år med motvind med styrke kuling+, ref. Nordsjørittet 2010, fikk vi i år brukbart vær. Motvind i år også, men ikke sterkere enn 3-5 m/s tipper jeg. Overskyet oppholdsvær og ca. 12-14 grader i luften.

Starten gikk tidlig, jeg startet i første pulje som startet 07:30 og med tanke på at det er ca. 1 times kjøretid for å komme der og at en må stille seg opp 30 min før start for ikke å få rittet ødelagt i starten, ref. Garborgriket rundt, så ble det en ganske tidlig start på dagen. I år hadde jeg imidlertid forberedt meg på dette og brukt de siste par ukene til å gradvis forskyve døgnrytmen slik at dette ikke ble noe stort sjokk. Dette kom godt med siden min avtalte transport plan sammen med jobben sprakk når en sjåfør ikke ville stille opp så tidlig og je g måtte kjøre ned selv.

Det var en ny startordning i år for de best seedede, de startet sammen med aldersgruppa, de 150 best seedede hver aldersgruppe. Det var 4 slike grupper. Jeg er litt usikker på hva hensikten med dette var, kanskje for å gjøre litt mer stas på dem som vant aldersgruppene. For oss som startet først og som ikke kjempet i teten så var dette delvis bra fordi vi ble tatt igjen av noen av dem som startet bak og fikk litt hjelp på flatene, men det gjorde også at gruppene vi var i ble sprengt. Det er sikkert greit hvis en har krefter igjen på slutten, men ikke hvis en sliter og bare kjemper for å henge med pulja. For meg så var dette mest bra.

Jeg har i de rittene jeg har deltatt på i vår sett en nedadgående trend i form, både resultatmessig og i form av fordeling av tid i de høyere pulssoner. Det treningsopplegget som jeg har fulgt skulle gi toppform i dette rittet. Jeg var derfor spendt på om den siste uka med lite men spesifikk trening ville snu denne trenden. Svaret er vel at trenden ble snudd og at formen var bra, men den var langt fra så bra som den var i begynnelsen av mai.

Her er en fordeling av tid i sone i de forskjellige ritt:

Sone	Landsbyrittet		Garborg		Hårfagre		Nordsjø
4	64 %	01:10:15	68 %	01:56:55	44 %	00:56:40	64 %	02:01:40
5A	19 %	20:30	13 %	21:35	0 %	00:15	4 %	06:55
5B	1 %	01:03	0 %	00:00	0 %	00:00	0 %	00:05

Disponeringen var kreftene var bra, ut fra plassering i aldersgruppe ved hver passering så ser jeg at jeg hadde samme plassering på de 3 første passeringene, men hoppet fram 4 plasser ved målpassering.

Jeg var relativt mye plaget av kramper underveis. Dette er noe jeg må prøve å få bedre kontroll på.

Arrangementsmessig så vil jeg si at dette var et meget bra gjennomført arrangement. De har klare planer for alt og alt blir bra gjennomført. Det som trekker det ned for min del er at det er så vanskelig å få seg noe mat når en passerer mål. I f.eks. Hårfagrerittet så delte de ut mat ved målpassering og det er lett å få seg noe ekstra mat mens en bare følger "strømmen" gjennom målområdet. I Nordsjørittet er det ikke mulig å få mat etter målgang. Det er satt opp kraftige og høye barrièrer for å hindre dette. Her skal alle sette fra seg sykkelen på et lite egnet sted, hente bagasje, evt. dusje, før en skal tråkle seg tilbake for å få seg "en pølse". Slik som i går så måtte jeg rekker tog tilbake til Egersund og fikk derfor ikke noe mat. Andre år så har jeg pleid å sykle tilbake til Stavanger og da vil jeg helst kjapt ha litt mat og drikke før jeg stivner helt.

Jeg vil si at jeg generelt sett er fornøyd med årets Nordsjøritt.

Hårfagrerittet 2 juni 2011

Siden jeg hadde et bra resultat i dette rittet i fjor, så tenkte jeg at jeg skulle være smart å melde meg på i elite klassen og starte helt først. I fjor brukte jeg mye krefter i starten for å komme meg i bra posisjon. Denne taktikken slo imidlertid tilbake på meg når eliten i år startet helt sist, lenge etter siste ordinære pulje. Jeg så derfor for meg 53 km i ensom majestet.

Den sene starten ga meg imidlertid god til til å komme meg fra sørfylket til nordfylket over fergesambandet over Boknafjorden. Når er det mange som tar langhelg i forbindelse med Kristi himmelfartsdag. De fleste reiser dagen før, men jeg la likevel inn et kvarter ekstra for å være sikker på å komme med fergen, men når jeg kom fram til fergeleiet så var biloppstillingsplassen helt full. Jeg ble forespeilt å komme med nest ferge, men det hadde blitt litt kort tid til oppvarming. Jeg parkerte i stedet bilen og tok fram sykkelen, og syklet de 1.5-2 mil til start. Litt surt i regnværet, men greit nok. Fin oppvarming.

Som forventet så ble jeg frasyklet i den første skikkelige motbakken tidlig i løpet. Jeg tok dette med fatning, jeg var i grunnen innstilt på å sykle alene. Dessuten så var det vått på veiene og dermed greit nok å ikke ligge i spruten fra andre. En annen bakdel med å starte sist er at denne løypa har flere steder hvor den ikke holder noe særlig, spesielt ikke i regnvær. Det var vel lignende forhold i fjor, men da var jeg langt framme og det var stort sett syklebart. I år, etter 1500 andre syklister, var gjørma mange steder for dyp og med ingen omkjøringsmuligheter. Men det var bare snakk om korte partier. Stort sett så var løypa veldig bra. Jeg virkelig storkoste meg. Mange folk som ivrig heiet langs løypa, og orginisasjonsmessig helt på topp, mange vakter som viste vei og passet på kryssende trafikk. Etter målgang ble det delt ut restitusjonsdrikk!

Jeg er fornøyd med at jeg klarte å holde fokuset oppe hele tiden og presse på, men jeg er ikke fornøyd med at jeg ikke klarte å presse meg mer, jeg føler at jeg manglet et gir. Det har jeg også følt på trening i det siste. Det har liksom vært en nedadgående trend siden Landsbyrittet, som gikk veldig bra, til Garborgriket rundt og så dette rittet. Får ikke håpe at denne trenden fortsetter til neste helg og Nordsjørittet. Jeg har håp om at dette kun var et engangstilfelle og at en uke med opplading kan få ting på rett kjøl igjen.

Garborgriket rundt

Nytt ritt nye muligheter. Som sagt i mitt forrige post, så var rittet for 2 uker siden en solid opptur og ut fra det treningsopplegg som jeg kjører så skal formen bare bli bedre fram til midten av juni. Likevel så har jeg på trening merket at det har vært litt tyngre, uten at jeg har bekymret meg for det.
Lørdagens ritt fikk en dårlig start siden jeg startet helt bakerst i det 200 mann store feltet i pulje 2. Det er fryktelig vanskelig å forsere i starten, før feltet brekker opp. For det første så er det et gigantisk trekkspill, der vi som startet bakerst sykler i et sinnssykt tempo før feltet er samlet og for det andre så er det 200 andre med friske bein som også prøver å forsere. Hvis en skal komme forbi så må en være den galeste, den som bryter trafikkreglene mest. Det ble ikke så mye forsering på meg. Jeg følte likevel jeg havnet i en grei gruppe, vi holdt et bra tempo opp bakkene og arbeidet bra sammen på flatene opp mot løypens høyeste punkt. Jeg merket likevel tendenser til dårligere samarbeid når vi kom ned mot Ålgård. Jeg tolket dette som følge av at noen damer som vi hadde tatt igjen med 8 min blandet seg inn i rulla uten å ville ta drag eller som følge av at rulla roterte feil vei i den kraftige sidevinden (se http://sykkelerfaringer.blogspot.com/2010/06/kjedesykling.html).
Når vi kom inn på singletrack stien langs jernbanen så ble det full katastrofe tempomessig. Det er rart at noen som klarte å henge med puljen kan være så temposvake. Noen av dem kom selvsagt først inn på stien. Jeg var også blant de første og klarte å komme forbi de to foran meg på Figgo. Jeg kom også forbi en til og tok igjen noen fra gruppen foran før vi kom til Foss Eikeland. Ingen av de jeg hadde syklet forbi var i syne bakover.
Jeg og en annen holdt følge oppover, vi tok igjen flere, men de fleste var sluttkjørte og ga ikke noe hjelp. Det er litt skuffende når en kjemper oppover for å ta igjen mannen foran med tanke på litt samarbeid for så å se ham svinge inn på saftstasjonen.
Jeg tenkte jeg skulle spare litt krefter oppover, men pulsen ble likevel helt unødvendig høy. Vi var 2 som samarbeidet i motvinden inn til Lye, der ble vi tatt igjen av en 3 manns gruppe. P.g.a. litt tullete rullekjøring så måtte jeg slippe dem på Kverneland. Vi kjørte rulle hvor han som la seg først i langsom rekka ikke senket farten og i tillegg så var han som skulle ta over etter meg alltid sen og la inn et rykk. Ok, de var nok sterkere enn meg. Jeg så at puljen fort sprakk opp mer. Jeg klarte å holde avstanden til de andre, men klarte ikke å ta dem igjen.
Jeg har nok måttet betale for unødvendig hardkjør i bakkene, men det er likevel litt bekymringsfullt at jeg ikke holde helt inn. Dette rittet er jo 1 time lenger enn forrige ritt, men mer i samsvar med mitt første store mål Nordsjørittet i juni. Resultatmessig så må dette være blant de dårligste resultatene jeg har hatt, utenom når jeg har deltatt uten å være godt forberedt. Jeg ser at jeg har blitt kraftig slått i tid fra folk i pulje 3 og når jeg tenker på de som jeg parkerte i min pulje, så kan en begynne å undre seg.
Jeg tror at noe av lærdommen må være at det er viktigere å få en posisjon langt framme i puljen enn å prøve å få en optimal oppvarming, folk stiller seg sinnssykt tidlig opp, og at det er viktig å ikke sløse med kreftene underveis.

Edit:
Jeg glemte å sjekke dekktrykk siden forrige ritt, jeg tenkte at det nok ikke var så lavt, men når jeg sjekket trykket foran Håfagrerittet så var det sykt lavt, langt under 20. Det forklarer kanskje den fine flyten jeg fikk langs jernbanesporet og at jeg slet på asfaltpartiene på slutten.

Oppsummering for april og årets første ritt

I april gikk sykkeltreningen over i en ny fase, fra basebygging til formoppbygging. I hovedsak betyr dette at det nå er fokus på intensitet på trening, dette innebærer også at en må være uthvilt før treningen. Selve treningen består av korte høyintensitetsøkter i ukedagene og en hard langtur i helga. De korte intensitetsøktene er detaljert spesifisert i vårt treningsprogram og gir en god variasjon. Dette tror jeg er viktig, både fordi jeg tror det gir en bedre treningsmessig effekt, men også fordi en slipper å måtte repetere samme økt så ofte. Heldigvis så kan jeg programmere inn øktene i min Polar RS800cx, så jeg slipper å måtte huske alle detaljene.
Et problem med harde økter er at de er litt vanskelige å gjøre sammen med syklister som har et annet nivå og de som jeg kjenner som følger samme program, er langt sterkere enn meg. Jeg har heldigvis ikke noe problem med å motivere meg selv til å ta hardt i, men tror nok at jeg kunne fått enda bedre trening hvis jeg hadde hatt noen å kive med.
Denne treningsformen er i stor kontrast til hvordan jeg har bygget opp formen tidligere, hvor jeg gjerne har hatt harde litt kortere turer i ukedagene og lange rolige turer i helgene og lite intervalltrening. Jeg har hatt mye mer langturer i oppbyggingsfasen. Jeg må si jeg trives bedre med slik jeg trener nå. Jeg har mer overskudd og treningen tar jo kortere tid. Jeg får ikke dårlig samvittighet for å ikke sykle en 3,5 timers ettermiddagstur, bare fordi det er fint vær.
Jeg må si jeg var litt spent før jeg deltok på årets første ritt, den 7 mai. Jeg har fulgt treningsopplegget trofast og det skal ikke gi formtopp før i juni. "Formtopp" ble beskrevet for oss som at vi ville bli i stand til å sykle med mye høy puls, uten at det ville gi negative "konsekvenser". Målet med dette rittet var å få en bra gjennomkjøring og finne ut hvordan ståa er.
Lørdagens ritt startet som vanlig i ganske høyt tempo, jeg var seedet i pulje 1, 10 minutt bak eliten. Jeg følte meg pigg og lå fort ganske høyt i puls, d.v.s. mye i pulssoner over min terkselpuls. Jeg var derfor litt skeptisk til om dette kunne holde til mål. Det ble kjørt litt ujevnt i pulja, noen var åpenbart sterkere enn andre, det ble kjørt hardt spesielt i bakkene. Jeg kom høyt opp i puls, men hang bedre med enn de fleste i pulja. På tross av dette hardkjøret så ble jeg ikke "sliten" og jeg var ikke i nærheten av å tenke på å slippe pulja. Jeg følte meg hele tiden "offensiv".
Så konklusjonen er at dette var en meget bra gjennomkjøring. Det er relativt sjelden at jeg har merket at kroppen har vært i en slik form. Så hvis jeg kommer i enda bedre form fram til juni så vil dette bli en knallsesong. Det er imidlertid altfor tidlig å konkludere med noe som helst angående det basert på ett ritt. Jeg hadde også et veldig bra ritt tidlig i fjor, men etterpå var det som formen helt forsvant.
Likevel så er det forhåpentligvis ikke negativt å ha en så bra ritt nå, i forhold til målet om å være i toppform i juni.

Video langs sørvest kysten av Gran Canaria

En av de siste dagene skulle jeg ha intervalltrening i korte bakker med litt tyngre gir. Veien langs kysten fra Playa del Ingles til Porte Mogan er ypperlig for en slik trening. Det er imidlertid litt trafikk langs denne veien, men heldigvis så er bilistene svært hensynsfulle og tålmodige. Uheldigvis så har ikke bilene samme rensing av dieseleksos som hjemme, det virker ihvertfall slik.

Her er en fortfilm av denne turen, samt starten på resitusjonsdelen videre østover fra Playa del Ingles, inntil batteriene tok slutt etter 3 timer.

Video fra tur til toppen av Gran Canaria

Jeg monterte kameraet til sykkelstyret siste dagen, når jeg hadde en avslutningstur til toppen av øya, Pico de las Nieves 1950 m.o.h. Denne turen viser hvor forskjellig naturen er fra nærmest ørken ved havnivå til mer frodig natur lenger oppe og furuskog på toppen. Det er noen helt fantastiske utforkjøringer en får nedover igjen. Det går i grunnen greit oppover også. Det er bare å finne rytmen i et gir som ikke er for tungt.

Dessverre så er filmen noe skjemmet av vibrasjoner og litt ulyd på lyden. Det er nok bedre å montere kameraet på hjelmen.

Oppsummering for mars, Treningsleir på Gran Canaria

Det har vært litt opp og ned i mars, på flere måter. Måneden startet med en liten forkjølelse, etterfulgt av en seiglivet irritasjon av luftveiene ved anstrengelse. 2 uker senere så bar det til 2 ukers treningsleir på Gran Canaria. Fra 2 uker uten trening før reisen, så ble det 52 timer, 1211km og 18951 høydemeter med trening.

Det er vanskelig å få en slik mengde trening til å passe inn med det treningsopplegget som jeg har fulgt i vinter. Det ville vært litt dumt å reise ned dit og bare trene 15 timer pr. uke som programmet sier. Vi var vel 20-30 syklister og "alle" trente mye mengde på lav intensitet. En del av disse syklistene er i bedre form enn meg og deres lave intensitet ble middels intensitet for meg. Dette var siste del av base treningen, base 3, og skulle egentlig hatt en del økter med høy intensitet (men under max). Jeg prøvde å gjøre en mellomting, bli med på mellomlange økter, ca. 4 timer, med kontrollert lav intensitet og lure meg til noe økter hvor jeg gjorde forsøk på å få inn litt høyere intensitet. I tillegg så hadde jeg 2 hvileøkter med 2,5 timer varighet.

Jeg vet ikke om mitt opplegg var bedre enn de andres som hadde 4+ timer rolig hver dag. I fjor hang jeg med de beste hver dag. Hver dag ble da lik, jeg lå mye i litt over recovery sone, i tillegg så ble det alltid litt i høyere soner også. Erfaringen fra den gang var at det også fungerte greit. Erfaringen fra i år så langt er at opplegget jeg har fulgt fungert greit. Erfaringen fra i fjor var at det er bedre å ha en liten tur på hviledagen enn ingen sykling. Det fungerte greit i år også. En annen erfaring fra i år er at 4 timer med rolig faktisk ødelegger litt for kvalitetsøkt dagen etterpå. Sykling er en low impact sport, men det finnes likevel en maksgrense for lengde på restitusjonsøkter.

Jeg er litt bekymret for at jeg har hatt litt lite intensitet denne måneden, men det er ikke mye jeg har kunne gjøre med det p.g.a. forkjølelse og etterfølgende irritert hals ved belastning. Det vil vel vise seg mer nå etter hvileuken jeg er inne i er over og jeg skal starte med "build" fasene i treningen, med enda litt høyere intensitet.

Snø igjen

Onsdag kveld fikk Sør-Rogaland et nytt dekke av snø. Takket være god innsats fra veivesenet og deres kontraktører med brøyting av veier og sykkelstier, så er det et alternativ for dem som ikke vil sykle i snøen. Jeg valgte for denne lørdagens langtur, det andre alternativet, d.v.s. å sykle i snøen langs de mange turstier i området. Jeg hadde håpet at det ikke skulle bli så mye risting p.g.a. at snøen var nedtråkket, men det var det. Heldigvis så var det ikke så dyp snø. Jeg syklet også med relativt lavt trykk i dekkene.
Med strålende sol, et par minusgrader og lite vind, så var rammen klar for at dette kunne bli en strålende dag. Relativt lite folk på turstiene, litt mer enn en vanlig lørdag formiddag. Det var nok noen hunder som fikk seg en ekstra lang luftetur i finværet :-)

Kart over løype

Kartet viser også pulssoner, magenta/rosa=sone 0, blå=sone 1, cyan/turkis= sone 2 og gul=sone 3.

Det var lett å motivere seg til å holde sone 2 i den ujevne snøen. En må ha litt fart for å få litt flyt.

Jeg hadde også med kameraet.