Garborgriket rundt

Nytt ritt nye muligheter. Som sagt i mitt forrige post, så var rittet for 2 uker siden en solid opptur og ut fra det treningsopplegg som jeg kjører så skal formen bare bli bedre fram til midten av juni. Likevel så har jeg på trening merket at det har vært litt tyngre, uten at jeg har bekymret meg for det.
Lørdagens ritt fikk en dårlig start siden jeg startet helt bakerst i det 200 mann store feltet i pulje 2. Det er fryktelig vanskelig å forsere i starten, før feltet brekker opp. For det første så er det et gigantisk trekkspill, der vi som startet bakerst sykler i et sinnssykt tempo før feltet er samlet og for det andre så er det 200 andre med friske bein som også prøver å forsere. Hvis en skal komme forbi så må en være den galeste, den som bryter trafikkreglene mest. Det ble ikke så mye forsering på meg. Jeg følte likevel jeg havnet i en grei gruppe, vi holdt et bra tempo opp bakkene og arbeidet bra sammen på flatene opp mot løypens høyeste punkt. Jeg merket likevel tendenser til dårligere samarbeid når vi kom ned mot Ålgård. Jeg tolket dette som følge av at noen damer som vi hadde tatt igjen med 8 min blandet seg inn i rulla uten å ville ta drag eller som følge av at rulla roterte feil vei i den kraftige sidevinden (se http://sykkelerfaringer.blogspot.com/2010/06/kjedesykling.html).
Når vi kom inn på singletrack stien langs jernbanen så ble det full katastrofe tempomessig. Det er rart at noen som klarte å henge med puljen kan være så temposvake. Noen av dem kom selvsagt først inn på stien. Jeg var også blant de første og klarte å komme forbi de to foran meg på Figgo. Jeg kom også forbi en til og tok igjen noen fra gruppen foran før vi kom til Foss Eikeland. Ingen av de jeg hadde syklet forbi var i syne bakover.
Jeg og en annen holdt følge oppover, vi tok igjen flere, men de fleste var sluttkjørte og ga ikke noe hjelp. Det er litt skuffende når en kjemper oppover for å ta igjen mannen foran med tanke på litt samarbeid for så å se ham svinge inn på saftstasjonen.
Jeg tenkte jeg skulle spare litt krefter oppover, men pulsen ble likevel helt unødvendig høy. Vi var 2 som samarbeidet i motvinden inn til Lye, der ble vi tatt igjen av en 3 manns gruppe. P.g.a. litt tullete rullekjøring så måtte jeg slippe dem på Kverneland. Vi kjørte rulle hvor han som la seg først i langsom rekka ikke senket farten og i tillegg så var han som skulle ta over etter meg alltid sen og la inn et rykk. Ok, de var nok sterkere enn meg. Jeg så at puljen fort sprakk opp mer. Jeg klarte å holde avstanden til de andre, men klarte ikke å ta dem igjen.
Jeg har nok måttet betale for unødvendig hardkjør i bakkene, men det er likevel litt bekymringsfullt at jeg ikke holde helt inn. Dette rittet er jo 1 time lenger enn forrige ritt, men mer i samsvar med mitt første store mål Nordsjørittet i juni. Resultatmessig så må dette være blant de dårligste resultatene jeg har hatt, utenom når jeg har deltatt uten å være godt forberedt. Jeg ser at jeg har blitt kraftig slått i tid fra folk i pulje 3 og når jeg tenker på de som jeg parkerte i min pulje, så kan en begynne å undre seg.
Jeg tror at noe av lærdommen må være at det er viktigere å få en posisjon langt framme i puljen enn å prøve å få en optimal oppvarming, folk stiller seg sinnssykt tidlig opp, og at det er viktig å ikke sløse med kreftene underveis.

Edit:
Jeg glemte å sjekke dekktrykk siden forrige ritt, jeg tenkte at det nok ikke var så lavt, men når jeg sjekket trykket foran Håfagrerittet så var det sykt lavt, langt under 20. Det forklarer kanskje den fine flyten jeg fikk langs jernbanesporet og at jeg slet på asfaltpartiene på slutten.