Østerhusrittet
Sandnes SK pleier å arrangere et ritt på denne tiden av året. Det har byttet litt navn og form, i år og i fjor har det vært et terrengritt som har foregått i en relativ kupert rundløype som har blitt syklet 2 ganger. Forholdene denne lørdagen var bra, litt kald vind, men tørt og med litt sol.
Det er ikke så veldig stor deltakelse på dette rittet og de beste "ikke elite" syklistene hadde meldt seg på i eliteklassen. Jeg startet i pulje 2. Det var imidlertid nok gode syklister igjen i pulje 2 til at jeg ble hektet av tetpuljen. Det gjorde ikke saken bedre at de hadde plassert damer elite først i pulje 2 og at noen av dem laget luker i feltet allerede før den første lange bakken. Jeg/vi klarte å tette disse lukene i bakken, men jeg hadde brukt litt for mye krefter og ble hektet av i den neste bakken. Jeg har nok for lav makseffekt/vekt til å henge med i de første lange bakkene, men blant de som jeg vanligvis havner i pulje med, så innbiller jeg meg at jeg holder bedre mot slutten av ritt.
Slik også på dette rittet, når jeg på andre runden holdt et jevnt tempo opp denne bakkes så fikk jeg en stor luke til resten av gruppa jeg satt sammen med, og det uten at jeg syklet ukomfortabelt fort. Jeg hadde ingen intensjoner om å gå i brudd så jeg ble innhentet på flatene etterpå. Det var store motvindsstrekk på siste halvdel av runden og jeg hadde ikke hatt sjanse til å holde et brudd helt inn. Vi var 3 mann i den puljen som samarbeidet bra. Besynderligt nok, så var der 2 sterkere ryttere i puljen som ikke bidrog. Kanskje de ikke var sterkere denne dager eller kanskje de kjørte et annet opplegg og ikke ville ta ut mer krefter.
Garborgriket rundt
Dette er et tradisjonsfylt ritt arrangert av Bryne CK. Dette er et av de store rittene i regionen og er alltid et av målene å prestere bra i. Her består eliteklassen sort sett av elite og de beste starter i pulje 2, jeg var satt i pulje 3. Jeg mente nok at jeg hørte til pulje 2, men jeg gren ikke på grunn av det, fordi jeg vet at pulje 2 har mange bedre rytter enn meg. Jeg tror at mitt dårlige ritt i fjor og at puljene var mindre i å var utslagsgivende.
Selv om jeg havnet i pulje 3 så var jeg klar over at mange andre også var feilseedet og forventet ikke å dominere på noen måte, men hadde et optimistisk håp om et godt ritt.
Jeg hadde plassert meg langt framme i puljen og klart å holde meg langt framme i starten av rittet. Jeg kan ikke konkurrere med ungdommen som vil ta ut alle kreftene i starten. Jeg er spesielt fornøyd med at når vi kom til den smale broen ved Undheim, den broen har en 3-trinns murtrapp, så var jeg nummer 2 i puljen og siden nummer 1 også klarte å forsere over denne broen uten å gå av sykkelen, så fikk jeg også anledning til det. Det er første gang på 8 starter at jeg ikke har havnet i en kø foran denne broen bare fordi noen velger å hoppe av sykkelen og gå over.
Ved Undheim starter den første lange bratte bakken og selv om jeg var blant de første inn i bakken, så klarte jeg ikke å henge med teten opp. Jeg tabbet meg vel ut på å holde for stor fart før bakken for å prøve å komme i rygg på nummer 1, uten å klare det. Jeg hadde også brukt mye krefter til posisjonering før den nevnte broen. Jeg havnet så i en liten pulje som ikke samarbeidet bra og vi ble tatt igjen andre puljer og ble en stor pulje. Jeg klarte å posisjonere meg bra før single tracket langs jernbanen og ble ikke hindret der. Jeg hadde krefter igjen til de mange motbakkene som kom etterpå. Jeg var vel førstemann opp i alle bakkene. Noen falt fra i puljen, men vi var fortsatt en god gjeng langs Frøylandsvannet. Igjen så var vi vel kun 3 som tok føringer mot mål. Det var spesielt en som tok lange føringer og hadde vel mer krutt i beina en oss andre og det gikk i et bra tempo, men i motsetning til de andre så tok ihvertfall jeg noen føringer.
Haugesund-Sauda
Dette er det mest trandisjonsrike rittet i Nord-Rogaland. Det har hatt en jevn økning av syklister etterhvert som sykkelinteressen har øket, men fortsatt så er ikke antall deltakere så stort som de store rittene i sør-fylket. I år så kolliderte rittet med rittet fra Kristiansand-Hovden, som er et mål for de som deltar på lagsykling. Det gjorde vel at mange gode syklister ikke deltok i år. Jeg fikk derfor seede meg selv til pulje 1. For en 5-6 år siden så var det helt naturlig for meg å være i pulje 1, jeg har til og med klart å henge med teten inn til mål et år. Dette er et ritt med mange lange bratte bakker. Årets ritt gikk i strålende sol og termometeret i klokken min viser temperaturer mellom 29-32 C. Dette var den første sykkelturen i kort-kort uten løse armer og bein.
Jeg hadde som mål å henge med teten så lenge som mulig. I de 4 foregående startene så har jeg minst klart dette helt inntil Hogganvik, etter ca. 60 km, hvor de virkelig bratte bakkene starter. I år så måtte jeg slippe allerede ved Hodnafjell etter ca. 16 km. Jeg tror nok litt av årsaken til dette er at det kjøres litt med offensivt i teten i forhold til for ca. 5-6 år siden. Jeg havnet i en grei pulje som samarbeidet bra, men det kunne ha vært bedre. Det var ujevnheter i puljen og det ble vel kjørt akkurat så hardt i bakken at alle klarte å henge med, men at noen ikke orket å bidra noe særlig mellom bakkene. Jeg tror at med et litt lavere tempo i bakkene, så ville totaltiden gått ned. Pulje 2, som bl.a. inneholdt et par lag som ville kjøre lagtempo, klarte å få nesten 5 min bedre tid, d.v.s. at de nesten tok oss igjen. Jeg var skeptisk til om hvordan kroppen ville tåle den sterke varmen, men det gikk greit.
Hårfagrerittet
Dette er et populært terrengritt fra Tysvær til Haugesund. Dette er vel 3dje året det arrangeres og for første gang så er det tørre forhold. Rittet har noen terrengpartier som ikke tåler mye trafikk når det er bløtt og det har i de tidligere år vært plasser med mye gjørme. Før årets ritt så har de også lagt ned mye arbeid med grusing i disse partiene, så jeg tror løypen ville holdt bedre i år om det hadde regnet.
Dette rittet har en eliteklasse, men det er mange gode ryttere som starter i pulje 1. Pulje 1 er så pass stor i dette rittet at spennet mellom rytterene er stort. Det er viktig å få en bra startposisjon ellers så kan en tape mye. Jeg kom meg vel ut blant de 10 fremste i puljen og hadde ingen problemer med å henge med i motvinden og i de første bakkene, men etter ca. 10-12 min kom en litt lenger bakke og der fikk jeg problemer, bena ble plutselig helt stive selv uten at pulsen var høy. Bakken var litt brattere, alle gikk av sykkelen, flere bratte bakker, prøvde å sykle, beina stive, klarte ikke å gire ned på lilleskiva, mere stiv, må gå mer. Kanskje denne stivheten kunne vært unngått med bedre oppvarming, men jeg har ikke merket noe slikt før med samme oppvarming. Jeg tror det hadde gått bedre om jeg hadde klart å fått giret ned til lilleskiva når jeg trengte det. Jeg klarte å komme raskt til hektene igjen og kom med en større gruppe. Vi klarte imidlertid ikke å få til noen rulle. Det er litt typisk for populære ritt med mange deltakere som ikke sykler i klubber. Hvis flertallet av deltakerene i en gruppe ikke har hørt om konseptet "rullekjøring", så er det ikke lett å få til en rulle. Det er så mange måter hindre en rulle, f.eks. hvis en bobler av krefter, legger seg foran og drar og ikke slippe fram nestemann, eller hvis "nestemann" ikke har noen intensjon om å legge seg foran. Vi tapte utvilsomt mye tid på dette på flatstrekket mot den lengste bakken. På toppen av denne bakken er et terrengparti som jeg ville ha bra posisjon i og jeg klarte å få det. Jeg synes det gikk nye bedre opp denne bakken enn den foregående. Mellomtiden viser vel god avstand til resten, selv om det ikke var intensjonen. I de siste bakkene opp fra Stakkestadvatnet gikk det også bra, jeg måtte slippe 2 stk. fra gruppa på toppen, det var litt irriterende, men jeg klarte på egenhånd å hente inn 3 andre nedover mot mål.
Oppsummering
Jeg mener at formen har holdt bedre i år. Jeg merker at jeg også i år var i bedre form litt tidligere enn hva jeg er nå, men jeg har ikke fått den store dippen i formkurven som jeg hadde i fjor. Jeg tror nok at det å delta på alle disse rittene har bidratt det. Årets hovedmål for vårsesongen er som alltid Nordsjørittet, som går neste helg. Det blir spennende å se på formutviklingen fram mot det rittet.
En annen forskjell fra i fjor er at jeg i år ikke har hatt kramper i ritt. I fjor var jeg relativt sterkt plaget av dette og gikk til anskaffelse av salttabeletter. I år har jeg ikke brukt disse. Jeg tror årsaken er omlegging av kosthold. Jeg har i år vært fokusert på å unngå ferdigmat og heller lage maten fra grunnen av selv. Jeg tror forskjellen hovedsaklig ligger i saltinnhold. Hvis jeg nå spiser den ferdigmaten jeg spiste mye av før, så synes jeg nå det smaker forferdelig salt. Jeg tilsetter ikke salt til mat jeg lager selv. Selv om ingen kan si klart hva som forårsaker kramper, så er det vel en vanlig oppfatning av at det skyldes saltmangel som følge av svette. For meg så kan det virke som det mer riktig kan beskrives som om krampe kan skyldes reduksjon i saltnivå i muskelcellene som følge av svette. Når jeg nå har et mer naturlig nivå av salt i kroppen, så jobber kanskje kroppen bedre med å beholde dette saltnivået og derfor så opplever ikke muskelcellene at nivået endrer seg. Det er bare min teori, men det er et faktum at kroppen vår ikke er laget for å trenge et så høyt saltnivå som mange får i seg i dagens samfunn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar