Birkebeinerrittet 2011

Tid for Birkebeiner ritt igjen, faktisk 5 år siden sist. 2 ritt droppet p.g.a. sykdom/skade og 2 stått over p.g.a. satsing på løping. Jeg har vært med 6 ganger før og klart "merket" alle 6 gangene. Merket regnes ut fra snitt av de 5 beste i årsklassen + 25%. I år så hadde jeg litt dårlig seeding, mente jeg selv, og trodde det ville ødelegge litt med hensyn til mulighet for å ta merket. Et av hovedmålene for meg er å ta merket.

Værmeldingene var ikke  de beste i forkant, men værmeldingen dagen før spådde 0mm nedbør. Fasiten var tåke og litt lett nedbør, jeg vet ikke om den var målbar etter værmelderenes målestandard, men det var nok til å bløte opp leirjorda på veiene over fjellet og skape problemer med sprut på briller og drivverk.

Jeg hadde akkurat hatt sykkelen på verksted for å nye bremseskiver/justering. Dessverre så gjorde jeg ikke ettersjekk på om bakhjul var godt festet, dette kom løs etter at jeg stod oppstilt i startfelt og akselererte fram til neste startbås. Jeg fikk rettet opp hjulet, men det var tydelig at bakbremsen var noe ujustert etterpå og hjulet bremset. Jeg vet ikke hvor mye dette utgjorde, men det virket som om alle rant fra meg i nedoverbakkene. 

Siden jeg havnet langt bak i seedingpuljene, så var planen å henge med de beste i denne pulja. Jeg stilte meg opp tidlig og fikk en god startposisjon. Det ble nok litt for hard åpning for meg i dag, selv om pulsen egentlig ikke var høy. Kroppen var ikke i slag. Jeg måtte allerede etter en kort stund slippe meg bakover i pulja. Jeg fikk vel ikke noe heng før vi kom til Skramstadsetra. Opp fra Djuposet holdt jeg vel et greit tempo, men når vi  kom forbi terrengpartiet og ut på veien igjen, så fikk jeg problemer med å henge med. Jeg burde egentlig ikke være i dårlig form, men det kan være et utslag av et lite mageonde de siste dagene. En blir også litt defensiv når en ikke klare å henge med, det hjelper ikke på psyken at bremsene lager lyder som indikerer at de er på hele tiden.

Etter passering Kvarstadsetra så ble veien våtere og mer sprut på drivverket. Jeg hørte ulyder fra kjedet. Jeg hadde omhyggelig renset og smurt dette, men tydeligvis ikke godt nok. Ved et skifte fra stor til liten skive så jammet kjede seg i framskifteren og ødela denne, slik at jeg de siste 5 mila kjørte bare med lilleskiva foran. Det var selvsagt svært uheldig i alle nedoverbakkene og flatene, i tillegg så var det selvsagt svært demotiverende.
Jeg synes også at det var mye å har drikke + 3.5 kg på ryggen, det ble nær 6 kg. Jeg ble litt stiv i korsryggen og armene faktisk. Det kan være lurt å trene litt med dette på forhånd. Kanskje optimalisere høydeplassering på sekk etc.

Resultatet ble 4:06, ca. et kvarter etter merkekravet. Der er selvsagt svært skuffende at kropp og utstyr ikke fungerer som planlagt. Jeg skal gjøre skritt for at utstyret skaper problemer. Jeg ble advart mot disse sram XX bremsene, BikeBrothers har vel egentlig aldri fått dem til å virke 100% og det har ikke jeg heller klart.

Det er tydelig at ett eller annet har sviktet i formtoppingen. Jeg tror jeg kan ta lærdom av årets erfaringer med nytt treningsopplegg, se det i sammenheng med tidligere års erfaringer, og komme opp med et bedre opplegg neste år.

Oppdatering: Ved nærmere ettersyn når jeg fikk sykkelen tilbake etter transport, så ser jeg at hjulet står litt skeivt. Jeg målte rotasjonsmotstanden til 0.5 kg langs ytterkant av hjulet, altså 5N (newton). Ved en fart på  36 km/t, 10 m/s, så utgjør denne motstanden 5*10=50W (Nm/s), ikke rart at jeg slet med å henge med på flatene da!