Lørdag 20 august gikk motbakkeløpet Hilleknuten av stabelen i Sirdal. Siden jeg har trent intervall i motbakke i sommer så tenkte jeg at dette kunne være en inspirasjon. Nå er det en lang kjøretur for et relativt kort løp, i tillegg så var ikke værmeldingene de beste.
Dette løpet er arrangert av de som arrangerer Nordsjørittet og de lovet en sammenlagt liste. Dessverre så kom jeg i skade for å melde meg på trimklasse uten tidtakning og merket ikke dette før kvelden før.
Det ble likevel en fin tur, jeg var litt redd for å ta meg helt ut med tanke på Birkebeinerrittet helgen etterpå, men jeg ble ikke særlig støl så jeg tror det gikk greit. Jeg var egentlig mest støl i korsryggen. Tiden ble ca. 36 minutt, en 4-5 plass i trimklassen.
søndag 28. august 2011
søndag 14. august 2011
Lysebotn - Bryne 2011
På tross av langtidsværvarselet som i en uke meldte om mye regn, så ble det sol og oppholdsvær med fin sommertemperatur på rittdagen 13 august. I tillegg så fikk vi god medvind mesteparten av rittet.
Dagen startet med en fin båttur fra Stavanger inn den fagre Lysefjorden. Rittet starter men en 9 km bakke med 9,4% stigning i snitt uten andre hvilepartier enn yttersvingene på hårnålsvingene. Hver gang jeg har syklet dette rittet, så har de folkene jeg kommet samtidig opp denne bakken med, vært de samme som jeg kommer samtidig i mål med. Ingen har klart å sykle i fra, men det er alltid noen som ikke klarer å holde distansen og faller i fra.
Jeg synes at jeg i fjor brukte for lang tid i forhold til tidligere opp denne bakken og har i år prøvd å trene bedre og redusert vekt på sykkel, i håp om å komme nærmere f.eks. 2007-tiden. Vil vel si at jeg lykkes litt, ved å sammenligne GPS så ser jeg at jeg var ca. 30 sek. foran fjoråret før det siste strekket. I det siste strekket fikk vi en kraftig motvind som reduserte forspranget med 20 sek. Dette er likevel 2:30 bak tiden fra 2007 opp denne bakken. Jeg har altså enda ikke klart å ta igjen de 2 årene uten sykling, men med fokus på løping. Jeg tror nok at noe av forskjellen ligger i dagsformen, både i fjor og i år så føltes beina tunge. Tidligere år så har jeg hatt opp til en ukes fjelltur i forkant av rittet. I år så er jeg nok mer stinn av trening. Håper at litt lettelse i treningen før birken vil virke formutløsende.
Rittet forløp meget bra, vi var en stor pulje nedover Sirdalen. Jeg prøvde å være våken for å ikke havne bak i tilfelle et brudd. Spesielt i oppoverbakkene opp fra Sinnes. Og selv om det ikke ble kjørt så hardt som i den første bakken, så ble det en splitt, heldigvis så var jeg med. Flere falt også fra nedover Hunnedalen, selv om det er nedoverbakke og det var medvind. Vi var en meget godt samarbeidende gruppe, vi tok igjen og passerte andre ryttere og grupper(!). Det viser hvor viktig det er å samarbeide godt og å unngå luker. Jeg gjorde min del av jobben og syklet nedover der uten noen stor belastning.
De siste motbakkene på slutten ble harde, det var spesielt en som nok hadde litt bedre kondis enn oss andre og sørget for at tempoet i bakkene var på topp. Jeg klarte relativt greit å henge med, selv i den siste motbakken på Undheim med kraftig sidevind.
Planen var så å sykle hjem i finværet med god medvind. Dette stoppet på Foss/Eikeland da jeg kjørte ned i et lite hull i veibanen og fikk en massiv punktering i mitt pariserhjul. Jeg fikk heldigvis haik med en dame med varebil, til Gandal togstasjon og heldigvis så var det en sykkelvennlig konduktør som hadde mange syklister om bord på det ellers lite fulle toget. (For noen år siden så nektet en konduktør å ta med flere enn 2 sykler i et ganske tomt tog, etter Lysebotn-Bryne rittet.) Det er ganske viktig at NSB viser litt fleksibilitet etter dette rittet som tross alt starter i Stavanger. Det er ikke alle som kan ordne seg eller som orker å sykle tilbake. De jeg traff på var tilreisende.
Dagen startet med en fin båttur fra Stavanger inn den fagre Lysefjorden. Rittet starter men en 9 km bakke med 9,4% stigning i snitt uten andre hvilepartier enn yttersvingene på hårnålsvingene. Hver gang jeg har syklet dette rittet, så har de folkene jeg kommet samtidig opp denne bakken med, vært de samme som jeg kommer samtidig i mål med. Ingen har klart å sykle i fra, men det er alltid noen som ikke klarer å holde distansen og faller i fra.
Jeg synes at jeg i fjor brukte for lang tid i forhold til tidligere opp denne bakken og har i år prøvd å trene bedre og redusert vekt på sykkel, i håp om å komme nærmere f.eks. 2007-tiden. Vil vel si at jeg lykkes litt, ved å sammenligne GPS så ser jeg at jeg var ca. 30 sek. foran fjoråret før det siste strekket. I det siste strekket fikk vi en kraftig motvind som reduserte forspranget med 20 sek. Dette er likevel 2:30 bak tiden fra 2007 opp denne bakken. Jeg har altså enda ikke klart å ta igjen de 2 årene uten sykling, men med fokus på løping. Jeg tror nok at noe av forskjellen ligger i dagsformen, både i fjor og i år så føltes beina tunge. Tidligere år så har jeg hatt opp til en ukes fjelltur i forkant av rittet. I år så er jeg nok mer stinn av trening. Håper at litt lettelse i treningen før birken vil virke formutløsende.
Rittet forløp meget bra, vi var en stor pulje nedover Sirdalen. Jeg prøvde å være våken for å ikke havne bak i tilfelle et brudd. Spesielt i oppoverbakkene opp fra Sinnes. Og selv om det ikke ble kjørt så hardt som i den første bakken, så ble det en splitt, heldigvis så var jeg med. Flere falt også fra nedover Hunnedalen, selv om det er nedoverbakke og det var medvind. Vi var en meget godt samarbeidende gruppe, vi tok igjen og passerte andre ryttere og grupper(!). Det viser hvor viktig det er å samarbeide godt og å unngå luker. Jeg gjorde min del av jobben og syklet nedover der uten noen stor belastning.
De siste motbakkene på slutten ble harde, det var spesielt en som nok hadde litt bedre kondis enn oss andre og sørget for at tempoet i bakkene var på topp. Jeg klarte relativt greit å henge med, selv i den siste motbakken på Undheim med kraftig sidevind.
Planen var så å sykle hjem i finværet med god medvind. Dette stoppet på Foss/Eikeland da jeg kjørte ned i et lite hull i veibanen og fikk en massiv punktering i mitt pariserhjul. Jeg fikk heldigvis haik med en dame med varebil, til Gandal togstasjon og heldigvis så var det en sykkelvennlig konduktør som hadde mange syklister om bord på det ellers lite fulle toget. (For noen år siden så nektet en konduktør å ta med flere enn 2 sykler i et ganske tomt tog, etter Lysebotn-Bryne rittet.) Det er ganske viktig at NSB viser litt fleksibilitet etter dette rittet som tross alt starter i Stavanger. Det er ikke alle som kan ordne seg eller som orker å sykle tilbake. De jeg traff på var tilreisende.
Jæren Hausttur 2011
7 august gikk rittet Jæren Hausttur av stabelen. Det pleier å senere på året, men var i år flyttet. Jeg tenkte at de kanskje burde endret navn fra "hausttur" siden det nå går om sommeren, men været var ihvertfall veldig høstaktig med kraftig nedbør, sterk vind og temp på 13 grader.
Siden forrige ritt, Nordsjørittet, så har jeg prøvd å nullstille og bygge formen opp igjen. Hovedmålet for ettersommeren er Birkebeinerrittet, så dette rittet er vel bare en del av oppkjøringen. Et annet ritt allerede 1 uke etter dette rittet, er Lysebotn-Bryne som er 15 mil langt. Siden Birken også er litt lenger enn rittene jeg kjørte på vårparten så har jeg prøvd å få lagt inn litt lengre langturer. Jeg har også lagt inn en dag i uken med intervalltrening med løp i motbakke. Løping i motbakke gir liten støtbelastning og en blir derfor ikke så støl som ved annen løping. Jeg har tenkt å være med på et løp senere i år, så det er greit å ha et visst løpegrunnlag. Dessuten så får jeg enklere pulsen opp ved løping, på sykkel så er jeg avhengig av gode bein for å få høy puls.
Jeg fikk heldigvis plass i startpulje 1 i dette rittet. Det betyr selvsagt mye for sluttiden å få starte med gode folk, men det viktigste er at de jeg starter med er erfarne syklister. Jeg synes det er utrolig kjekt å sykle i et felt der alle kjenner til "reglene" for å sykle i kjede. Rittet kommer fort inn i en lang bakke slik at inndelingen i felt blir "rettferdig" etter styrke i denne bakken. Det var mye motvind og regn i starten, det var til tider vanskelig å kunne se, kjørte uten briller. Kom heldigvis inn i et godtarbeidende felt som holdt lag til mål, med litt avskrelling i bakker og partier med sidevind. Det var glatt, men alle var klar over dette og tok hensyn til det i de krappe svingene, slik at det ikke var noen uhell i vårt felt. Kroppen holdt bra hele rittet. Det klarnet litt og temperaturen steg litt mot slutten, slik at en unngikk å bli kald. Dette var i det hele en positiv opplevelse.
Siden forrige ritt, Nordsjørittet, så har jeg prøvd å nullstille og bygge formen opp igjen. Hovedmålet for ettersommeren er Birkebeinerrittet, så dette rittet er vel bare en del av oppkjøringen. Et annet ritt allerede 1 uke etter dette rittet, er Lysebotn-Bryne som er 15 mil langt. Siden Birken også er litt lenger enn rittene jeg kjørte på vårparten så har jeg prøvd å få lagt inn litt lengre langturer. Jeg har også lagt inn en dag i uken med intervalltrening med løp i motbakke. Løping i motbakke gir liten støtbelastning og en blir derfor ikke så støl som ved annen løping. Jeg har tenkt å være med på et løp senere i år, så det er greit å ha et visst løpegrunnlag. Dessuten så får jeg enklere pulsen opp ved løping, på sykkel så er jeg avhengig av gode bein for å få høy puls.
Jeg fikk heldigvis plass i startpulje 1 i dette rittet. Det betyr selvsagt mye for sluttiden å få starte med gode folk, men det viktigste er at de jeg starter med er erfarne syklister. Jeg synes det er utrolig kjekt å sykle i et felt der alle kjenner til "reglene" for å sykle i kjede. Rittet kommer fort inn i en lang bakke slik at inndelingen i felt blir "rettferdig" etter styrke i denne bakken. Det var mye motvind og regn i starten, det var til tider vanskelig å kunne se, kjørte uten briller. Kom heldigvis inn i et godtarbeidende felt som holdt lag til mål, med litt avskrelling i bakker og partier med sidevind. Det var glatt, men alle var klar over dette og tok hensyn til det i de krappe svingene, slik at det ikke var noen uhell i vårt felt. Kroppen holdt bra hele rittet. Det klarnet litt og temperaturen steg litt mot slutten, slik at en unngikk å bli kald. Dette var i det hele en positiv opplevelse.
søndag 12. juni 2011
Nordsjørittet 2011
Etter 2 år med motvind med styrke kuling+, ref. Nordsjørittet 2010, fikk vi i år brukbart vær. Motvind i år også, men ikke sterkere enn 3-5 m/s tipper jeg. Overskyet oppholdsvær og ca. 12-14 grader i luften.
Starten gikk tidlig, jeg startet i første pulje som startet 07:30 og med tanke på at det er ca. 1 times kjøretid for å komme der og at en må stille seg opp 30 min før start for ikke å få rittet ødelagt i starten, ref. Garborgriket rundt, så ble det en ganske tidlig start på dagen. I år hadde jeg imidlertid forberedt meg på dette og brukt de siste par ukene til å gradvis forskyve døgnrytmen slik at dette ikke ble noe stort sjokk. Dette kom godt med siden min avtalte transport plan sammen med jobben sprakk når en sjåfør ikke ville stille opp så tidlig og je g måtte kjøre ned selv.
Det var en ny startordning i år for de best seedede, de startet sammen med aldersgruppa, de 150 best seedede hver aldersgruppe. Det var 4 slike grupper. Jeg er litt usikker på hva hensikten med dette var, kanskje for å gjøre litt mer stas på dem som vant aldersgruppene. For oss som startet først og som ikke kjempet i teten så var dette delvis bra fordi vi ble tatt igjen av noen av dem som startet bak og fikk litt hjelp på flatene, men det gjorde også at gruppene vi var i ble sprengt. Det er sikkert greit hvis en har krefter igjen på slutten, men ikke hvis en sliter og bare kjemper for å henge med pulja. For meg så var dette mest bra.
Jeg har i de rittene jeg har deltatt på i vår sett en nedadgående trend i form, både resultatmessig og i form av fordeling av tid i de høyere pulssoner. Det treningsopplegget som jeg har fulgt skulle gi toppform i dette rittet. Jeg var derfor spendt på om den siste uka med lite men spesifikk trening ville snu denne trenden. Svaret er vel at trenden ble snudd og at formen var bra, men den var langt fra så bra som den var i begynnelsen av mai.
Her er en fordeling av tid i sone i de forskjellige ritt:
Disponeringen var kreftene var bra, ut fra plassering i aldersgruppe ved hver passering så ser jeg at jeg hadde samme plassering på de 3 første passeringene, men hoppet fram 4 plasser ved målpassering.
Jeg var relativt mye plaget av kramper underveis. Dette er noe jeg må prøve å få bedre kontroll på.
Arrangementsmessig så vil jeg si at dette var et meget bra gjennomført arrangement. De har klare planer for alt og alt blir bra gjennomført. Det som trekker det ned for min del er at det er så vanskelig å få seg noe mat når en passerer mål. I f.eks. Hårfagrerittet så delte de ut mat ved målpassering og det er lett å få seg noe ekstra mat mens en bare følger "strømmen" gjennom målområdet. I Nordsjørittet er det ikke mulig å få mat etter målgang. Det er satt opp kraftige og høye barrièrer for å hindre dette. Her skal alle sette fra seg sykkelen på et lite egnet sted, hente bagasje, evt. dusje, før en skal tråkle seg tilbake for å få seg "en pølse". Slik som i går så måtte jeg rekker tog tilbake til Egersund og fikk derfor ikke noe mat. Andre år så har jeg pleid å sykle tilbake til Stavanger og da vil jeg helst kjapt ha litt mat og drikke før jeg stivner helt.
Jeg vil si at jeg generelt sett er fornøyd med årets Nordsjøritt.
Starten gikk tidlig, jeg startet i første pulje som startet 07:30 og med tanke på at det er ca. 1 times kjøretid for å komme der og at en må stille seg opp 30 min før start for ikke å få rittet ødelagt i starten, ref. Garborgriket rundt, så ble det en ganske tidlig start på dagen. I år hadde jeg imidlertid forberedt meg på dette og brukt de siste par ukene til å gradvis forskyve døgnrytmen slik at dette ikke ble noe stort sjokk. Dette kom godt med siden min avtalte transport plan sammen med jobben sprakk når en sjåfør ikke ville stille opp så tidlig og je g måtte kjøre ned selv.
Det var en ny startordning i år for de best seedede, de startet sammen med aldersgruppa, de 150 best seedede hver aldersgruppe. Det var 4 slike grupper. Jeg er litt usikker på hva hensikten med dette var, kanskje for å gjøre litt mer stas på dem som vant aldersgruppene. For oss som startet først og som ikke kjempet i teten så var dette delvis bra fordi vi ble tatt igjen av noen av dem som startet bak og fikk litt hjelp på flatene, men det gjorde også at gruppene vi var i ble sprengt. Det er sikkert greit hvis en har krefter igjen på slutten, men ikke hvis en sliter og bare kjemper for å henge med pulja. For meg så var dette mest bra.
Jeg har i de rittene jeg har deltatt på i vår sett en nedadgående trend i form, både resultatmessig og i form av fordeling av tid i de høyere pulssoner. Det treningsopplegget som jeg har fulgt skulle gi toppform i dette rittet. Jeg var derfor spendt på om den siste uka med lite men spesifikk trening ville snu denne trenden. Svaret er vel at trenden ble snudd og at formen var bra, men den var langt fra så bra som den var i begynnelsen av mai.
Her er en fordeling av tid i sone i de forskjellige ritt:
Sone | Landsbyrittet | Garborg | Hårfagre | Nordsjø | ||||
4 | 64 % | 01:10:15 | 68 % | 01:56:55 | 44 % | 00:56:40 | 64 % | 02:01:40 |
5A | 19 % | 20:30 | 13 % | 21:35 | 0 % | 00:15 | 4 % | 06:55 |
5B | 1 % | 01:03 | 0 % | 00:00 | 0 % | 00:00 | 0 % | 00:05 |
Disponeringen var kreftene var bra, ut fra plassering i aldersgruppe ved hver passering så ser jeg at jeg hadde samme plassering på de 3 første passeringene, men hoppet fram 4 plasser ved målpassering.
Jeg var relativt mye plaget av kramper underveis. Dette er noe jeg må prøve å få bedre kontroll på.
Arrangementsmessig så vil jeg si at dette var et meget bra gjennomført arrangement. De har klare planer for alt og alt blir bra gjennomført. Det som trekker det ned for min del er at det er så vanskelig å få seg noe mat når en passerer mål. I f.eks. Hårfagrerittet så delte de ut mat ved målpassering og det er lett å få seg noe ekstra mat mens en bare følger "strømmen" gjennom målområdet. I Nordsjørittet er det ikke mulig å få mat etter målgang. Det er satt opp kraftige og høye barrièrer for å hindre dette. Her skal alle sette fra seg sykkelen på et lite egnet sted, hente bagasje, evt. dusje, før en skal tråkle seg tilbake for å få seg "en pølse". Slik som i går så måtte jeg rekker tog tilbake til Egersund og fikk derfor ikke noe mat. Andre år så har jeg pleid å sykle tilbake til Stavanger og da vil jeg helst kjapt ha litt mat og drikke før jeg stivner helt.
Jeg vil si at jeg generelt sett er fornøyd med årets Nordsjøritt.
mandag 6. juni 2011
Hårfagrerittet 2 juni 2011
Siden jeg hadde et bra resultat i dette rittet i fjor, så tenkte jeg at jeg skulle være smart å melde meg på i elite klassen og starte helt først. I fjor brukte jeg mye krefter i starten for å komme meg i bra posisjon. Denne taktikken slo imidlertid tilbake på meg når eliten i år startet helt sist, lenge etter siste ordinære pulje. Jeg så derfor for meg 53 km i ensom majestet.
Den sene starten ga meg imidlertid god til til å komme meg fra sørfylket til nordfylket over fergesambandet over Boknafjorden. Når er det mange som tar langhelg i forbindelse med Kristi himmelfartsdag. De fleste reiser dagen før, men jeg la likevel inn et kvarter ekstra for å være sikker på å komme med fergen, men når jeg kom fram til fergeleiet så var biloppstillingsplassen helt full. Jeg ble forespeilt å komme med nest ferge, men det hadde blitt litt kort tid til oppvarming. Jeg parkerte i stedet bilen og tok fram sykkelen, og syklet de 1.5-2 mil til start. Litt surt i regnværet, men greit nok. Fin oppvarming.
Som forventet så ble jeg frasyklet i den første skikkelige motbakken tidlig i løpet. Jeg tok dette med fatning, jeg var i grunnen innstilt på å sykle alene. Dessuten så var det vått på veiene og dermed greit nok å ikke ligge i spruten fra andre. En annen bakdel med å starte sist er at denne løypa har flere steder hvor den ikke holder noe særlig, spesielt ikke i regnvær. Det var vel lignende forhold i fjor, men da var jeg langt framme og det var stort sett syklebart. I år, etter 1500 andre syklister, var gjørma mange steder for dyp og med ingen omkjøringsmuligheter. Men det var bare snakk om korte partier. Stort sett så var løypa veldig bra. Jeg virkelig storkoste meg. Mange folk som ivrig heiet langs løypa, og orginisasjonsmessig helt på topp, mange vakter som viste vei og passet på kryssende trafikk. Etter målgang ble det delt ut restitusjonsdrikk!
Jeg er fornøyd med at jeg klarte å holde fokuset oppe hele tiden og presse på, men jeg er ikke fornøyd med at jeg ikke klarte å presse meg mer, jeg føler at jeg manglet et gir. Det har jeg også følt på trening i det siste. Det har liksom vært en nedadgående trend siden Landsbyrittet, som gikk veldig bra, til Garborgriket rundt og så dette rittet. Får ikke håpe at denne trenden fortsetter til neste helg og Nordsjørittet. Jeg har håp om at dette kun var et engangstilfelle og at en uke med opplading kan få ting på rett kjøl igjen.
Den sene starten ga meg imidlertid god til til å komme meg fra sørfylket til nordfylket over fergesambandet over Boknafjorden. Når er det mange som tar langhelg i forbindelse med Kristi himmelfartsdag. De fleste reiser dagen før, men jeg la likevel inn et kvarter ekstra for å være sikker på å komme med fergen, men når jeg kom fram til fergeleiet så var biloppstillingsplassen helt full. Jeg ble forespeilt å komme med nest ferge, men det hadde blitt litt kort tid til oppvarming. Jeg parkerte i stedet bilen og tok fram sykkelen, og syklet de 1.5-2 mil til start. Litt surt i regnværet, men greit nok. Fin oppvarming.
Som forventet så ble jeg frasyklet i den første skikkelige motbakken tidlig i løpet. Jeg tok dette med fatning, jeg var i grunnen innstilt på å sykle alene. Dessuten så var det vått på veiene og dermed greit nok å ikke ligge i spruten fra andre. En annen bakdel med å starte sist er at denne løypa har flere steder hvor den ikke holder noe særlig, spesielt ikke i regnvær. Det var vel lignende forhold i fjor, men da var jeg langt framme og det var stort sett syklebart. I år, etter 1500 andre syklister, var gjørma mange steder for dyp og med ingen omkjøringsmuligheter. Men det var bare snakk om korte partier. Stort sett så var løypa veldig bra. Jeg virkelig storkoste meg. Mange folk som ivrig heiet langs løypa, og orginisasjonsmessig helt på topp, mange vakter som viste vei og passet på kryssende trafikk. Etter målgang ble det delt ut restitusjonsdrikk!
Jeg er fornøyd med at jeg klarte å holde fokuset oppe hele tiden og presse på, men jeg er ikke fornøyd med at jeg ikke klarte å presse meg mer, jeg føler at jeg manglet et gir. Det har jeg også følt på trening i det siste. Det har liksom vært en nedadgående trend siden Landsbyrittet, som gikk veldig bra, til Garborgriket rundt og så dette rittet. Får ikke håpe at denne trenden fortsetter til neste helg og Nordsjørittet. Jeg har håp om at dette kun var et engangstilfelle og at en uke med opplading kan få ting på rett kjøl igjen.
søndag 22. mai 2011
Garborgriket rundt
Nytt ritt nye muligheter. Som sagt i mitt forrige post, så var rittet for 2 uker siden en solid opptur og ut fra det treningsopplegg som jeg kjører så skal formen bare bli bedre fram til midten av juni. Likevel så har jeg på trening merket at det har vært litt tyngre, uten at jeg har bekymret meg for det.
Lørdagens ritt fikk en dårlig start siden jeg startet helt bakerst i det 200 mann store feltet i pulje 2. Det er fryktelig vanskelig å forsere i starten, før feltet brekker opp. For det første så er det et gigantisk trekkspill, der vi som startet bakerst sykler i et sinnssykt tempo før feltet er samlet og for det andre så er det 200 andre med friske bein som også prøver å forsere. Hvis en skal komme forbi så må en være den galeste, den som bryter trafikkreglene mest. Det ble ikke så mye forsering på meg. Jeg følte likevel jeg havnet i en grei gruppe, vi holdt et bra tempo opp bakkene og arbeidet bra sammen på flatene opp mot løypens høyeste punkt. Jeg merket likevel tendenser til dårligere samarbeid når vi kom ned mot Ålgård. Jeg tolket dette som følge av at noen damer som vi hadde tatt igjen med 8 min blandet seg inn i rulla uten å ville ta drag eller som følge av at rulla roterte feil vei i den kraftige sidevinden (se http://sykkelerfaringer.blogspot.com/2010/06/kjedesykling.html).
Når vi kom inn på singletrack stien langs jernbanen så ble det full katastrofe tempomessig. Det er rart at noen som klarte å henge med puljen kan være så temposvake. Noen av dem kom selvsagt først inn på stien. Jeg var også blant de første og klarte å komme forbi de to foran meg på Figgo. Jeg kom også forbi en til og tok igjen noen fra gruppen foran før vi kom til Foss Eikeland. Ingen av de jeg hadde syklet forbi var i syne bakover.
Jeg og en annen holdt følge oppover, vi tok igjen flere, men de fleste var sluttkjørte og ga ikke noe hjelp. Det er litt skuffende når en kjemper oppover for å ta igjen mannen foran med tanke på litt samarbeid for så å se ham svinge inn på saftstasjonen.
Jeg tenkte jeg skulle spare litt krefter oppover, men pulsen ble likevel helt unødvendig høy. Vi var 2 som samarbeidet i motvinden inn til Lye, der ble vi tatt igjen av en 3 manns gruppe. P.g.a. litt tullete rullekjøring så måtte jeg slippe dem på Kverneland. Vi kjørte rulle hvor han som la seg først i langsom rekka ikke senket farten og i tillegg så var han som skulle ta over etter meg alltid sen og la inn et rykk. Ok, de var nok sterkere enn meg. Jeg så at puljen fort sprakk opp mer. Jeg klarte å holde avstanden til de andre, men klarte ikke å ta dem igjen.
Jeg har nok måttet betale for unødvendig hardkjør i bakkene, men det er likevel litt bekymringsfullt at jeg ikke holde helt inn. Dette rittet er jo 1 time lenger enn forrige ritt, men mer i samsvar med mitt første store mål Nordsjørittet i juni. Resultatmessig så må dette være blant de dårligste resultatene jeg har hatt, utenom når jeg har deltatt uten å være godt forberedt. Jeg ser at jeg har blitt kraftig slått i tid fra folk i pulje 3 og når jeg tenker på de som jeg parkerte i min pulje, så kan en begynne å undre seg.
Jeg tror at noe av lærdommen må være at det er viktigere å få en posisjon langt framme i puljen enn å prøve å få en optimal oppvarming, folk stiller seg sinnssykt tidlig opp, og at det er viktig å ikke sløse med kreftene underveis.
Edit:
Jeg glemte å sjekke dekktrykk siden forrige ritt, jeg tenkte at det nok ikke var så lavt, men når jeg sjekket trykket foran Håfagrerittet så var det sykt lavt, langt under 20. Det forklarer kanskje den fine flyten jeg fikk langs jernbanesporet og at jeg slet på asfaltpartiene på slutten.
Lørdagens ritt fikk en dårlig start siden jeg startet helt bakerst i det 200 mann store feltet i pulje 2. Det er fryktelig vanskelig å forsere i starten, før feltet brekker opp. For det første så er det et gigantisk trekkspill, der vi som startet bakerst sykler i et sinnssykt tempo før feltet er samlet og for det andre så er det 200 andre med friske bein som også prøver å forsere. Hvis en skal komme forbi så må en være den galeste, den som bryter trafikkreglene mest. Det ble ikke så mye forsering på meg. Jeg følte likevel jeg havnet i en grei gruppe, vi holdt et bra tempo opp bakkene og arbeidet bra sammen på flatene opp mot løypens høyeste punkt. Jeg merket likevel tendenser til dårligere samarbeid når vi kom ned mot Ålgård. Jeg tolket dette som følge av at noen damer som vi hadde tatt igjen med 8 min blandet seg inn i rulla uten å ville ta drag eller som følge av at rulla roterte feil vei i den kraftige sidevinden (se http://sykkelerfaringer.blogspot.com/2010/06/kjedesykling.html).
Når vi kom inn på singletrack stien langs jernbanen så ble det full katastrofe tempomessig. Det er rart at noen som klarte å henge med puljen kan være så temposvake. Noen av dem kom selvsagt først inn på stien. Jeg var også blant de første og klarte å komme forbi de to foran meg på Figgo. Jeg kom også forbi en til og tok igjen noen fra gruppen foran før vi kom til Foss Eikeland. Ingen av de jeg hadde syklet forbi var i syne bakover.
Jeg og en annen holdt følge oppover, vi tok igjen flere, men de fleste var sluttkjørte og ga ikke noe hjelp. Det er litt skuffende når en kjemper oppover for å ta igjen mannen foran med tanke på litt samarbeid for så å se ham svinge inn på saftstasjonen.
Jeg tenkte jeg skulle spare litt krefter oppover, men pulsen ble likevel helt unødvendig høy. Vi var 2 som samarbeidet i motvinden inn til Lye, der ble vi tatt igjen av en 3 manns gruppe. P.g.a. litt tullete rullekjøring så måtte jeg slippe dem på Kverneland. Vi kjørte rulle hvor han som la seg først i langsom rekka ikke senket farten og i tillegg så var han som skulle ta over etter meg alltid sen og la inn et rykk. Ok, de var nok sterkere enn meg. Jeg så at puljen fort sprakk opp mer. Jeg klarte å holde avstanden til de andre, men klarte ikke å ta dem igjen.
Jeg har nok måttet betale for unødvendig hardkjør i bakkene, men det er likevel litt bekymringsfullt at jeg ikke holde helt inn. Dette rittet er jo 1 time lenger enn forrige ritt, men mer i samsvar med mitt første store mål Nordsjørittet i juni. Resultatmessig så må dette være blant de dårligste resultatene jeg har hatt, utenom når jeg har deltatt uten å være godt forberedt. Jeg ser at jeg har blitt kraftig slått i tid fra folk i pulje 3 og når jeg tenker på de som jeg parkerte i min pulje, så kan en begynne å undre seg.
Jeg tror at noe av lærdommen må være at det er viktigere å få en posisjon langt framme i puljen enn å prøve å få en optimal oppvarming, folk stiller seg sinnssykt tidlig opp, og at det er viktig å ikke sløse med kreftene underveis.
Edit:
Jeg glemte å sjekke dekktrykk siden forrige ritt, jeg tenkte at det nok ikke var så lavt, men når jeg sjekket trykket foran Håfagrerittet så var det sykt lavt, langt under 20. Det forklarer kanskje den fine flyten jeg fikk langs jernbanesporet og at jeg slet på asfaltpartiene på slutten.
søndag 8. mai 2011
Oppsummering for april og årets første ritt
I april gikk sykkeltreningen over i en ny fase, fra basebygging til formoppbygging. I hovedsak betyr dette at det nå er fokus på intensitet på trening, dette innebærer også at en må være uthvilt før treningen. Selve treningen består av korte høyintensitetsøkter i ukedagene og en hard langtur i helga. De korte intensitetsøktene er detaljert spesifisert i vårt treningsprogram og gir en god variasjon. Dette tror jeg er viktig, både fordi jeg tror det gir en bedre treningsmessig effekt, men også fordi en slipper å måtte repetere samme økt så ofte. Heldigvis så kan jeg programmere inn øktene i min Polar RS800cx, så jeg slipper å måtte huske alle detaljene.
Et problem med harde økter er at de er litt vanskelige å gjøre sammen med syklister som har et annet nivå og de som jeg kjenner som følger samme program, er langt sterkere enn meg. Jeg har heldigvis ikke noe problem med å motivere meg selv til å ta hardt i, men tror nok at jeg kunne fått enda bedre trening hvis jeg hadde hatt noen å kive med.
Denne treningsformen er i stor kontrast til hvordan jeg har bygget opp formen tidligere, hvor jeg gjerne har hatt harde litt kortere turer i ukedagene og lange rolige turer i helgene og lite intervalltrening. Jeg har hatt mye mer langturer i oppbyggingsfasen. Jeg må si jeg trives bedre med slik jeg trener nå. Jeg har mer overskudd og treningen tar jo kortere tid. Jeg får ikke dårlig samvittighet for å ikke sykle en 3,5 timers ettermiddagstur, bare fordi det er fint vær.
Jeg må si jeg var litt spent før jeg deltok på årets første ritt, den 7 mai. Jeg har fulgt treningsopplegget trofast og det skal ikke gi formtopp før i juni. "Formtopp" ble beskrevet for oss som at vi ville bli i stand til å sykle med mye høy puls, uten at det ville gi negative "konsekvenser". Målet med dette rittet var å få en bra gjennomkjøring og finne ut hvordan ståa er.
Lørdagens ritt startet som vanlig i ganske høyt tempo, jeg var seedet i pulje 1, 10 minutt bak eliten. Jeg følte meg pigg og lå fort ganske høyt i puls, d.v.s. mye i pulssoner over min terkselpuls. Jeg var derfor litt skeptisk til om dette kunne holde til mål. Det ble kjørt litt ujevnt i pulja, noen var åpenbart sterkere enn andre, det ble kjørt hardt spesielt i bakkene. Jeg kom høyt opp i puls, men hang bedre med enn de fleste i pulja. På tross av dette hardkjøret så ble jeg ikke "sliten" og jeg var ikke i nærheten av å tenke på å slippe pulja. Jeg følte meg hele tiden "offensiv".
Så konklusjonen er at dette var en meget bra gjennomkjøring. Det er relativt sjelden at jeg har merket at kroppen har vært i en slik form. Så hvis jeg kommer i enda bedre form fram til juni så vil dette bli en knallsesong. Det er imidlertid altfor tidlig å konkludere med noe som helst angående det basert på ett ritt. Jeg hadde også et veldig bra ritt tidlig i fjor, men etterpå var det som formen helt forsvant.
Likevel så er det forhåpentligvis ikke negativt å ha en så bra ritt nå, i forhold til målet om å være i toppform i juni.
Et problem med harde økter er at de er litt vanskelige å gjøre sammen med syklister som har et annet nivå og de som jeg kjenner som følger samme program, er langt sterkere enn meg. Jeg har heldigvis ikke noe problem med å motivere meg selv til å ta hardt i, men tror nok at jeg kunne fått enda bedre trening hvis jeg hadde hatt noen å kive med.
Denne treningsformen er i stor kontrast til hvordan jeg har bygget opp formen tidligere, hvor jeg gjerne har hatt harde litt kortere turer i ukedagene og lange rolige turer i helgene og lite intervalltrening. Jeg har hatt mye mer langturer i oppbyggingsfasen. Jeg må si jeg trives bedre med slik jeg trener nå. Jeg har mer overskudd og treningen tar jo kortere tid. Jeg får ikke dårlig samvittighet for å ikke sykle en 3,5 timers ettermiddagstur, bare fordi det er fint vær.
Jeg må si jeg var litt spent før jeg deltok på årets første ritt, den 7 mai. Jeg har fulgt treningsopplegget trofast og det skal ikke gi formtopp før i juni. "Formtopp" ble beskrevet for oss som at vi ville bli i stand til å sykle med mye høy puls, uten at det ville gi negative "konsekvenser". Målet med dette rittet var å få en bra gjennomkjøring og finne ut hvordan ståa er.
Lørdagens ritt startet som vanlig i ganske høyt tempo, jeg var seedet i pulje 1, 10 minutt bak eliten. Jeg følte meg pigg og lå fort ganske høyt i puls, d.v.s. mye i pulssoner over min terkselpuls. Jeg var derfor litt skeptisk til om dette kunne holde til mål. Det ble kjørt litt ujevnt i pulja, noen var åpenbart sterkere enn andre, det ble kjørt hardt spesielt i bakkene. Jeg kom høyt opp i puls, men hang bedre med enn de fleste i pulja. På tross av dette hardkjøret så ble jeg ikke "sliten" og jeg var ikke i nærheten av å tenke på å slippe pulja. Jeg følte meg hele tiden "offensiv".
Så konklusjonen er at dette var en meget bra gjennomkjøring. Det er relativt sjelden at jeg har merket at kroppen har vært i en slik form. Så hvis jeg kommer i enda bedre form fram til juni så vil dette bli en knallsesong. Det er imidlertid altfor tidlig å konkludere med noe som helst angående det basert på ett ritt. Jeg hadde også et veldig bra ritt tidlig i fjor, men etterpå var det som formen helt forsvant.
Likevel så er det forhåpentligvis ikke negativt å ha en så bra ritt nå, i forhold til målet om å være i toppform i juni.
Abonner på:
Innlegg (Atom)