Etter jeg startet med løpetreningen så fikk jeg tilbakeslag av de samme akillesproblemer som jeg har slitt med i tidligere år. Det ble derfor forsiktige treninger med lange pauser i mellom. Problemene arter seg slik at det ikke er noe problem under løping, men kommer en stund etterpå. Det er jo typisk for en betennelse, at det strømmer til diverse væsker og lager en hevelse. Da blir det hevelsen som lager problemet. Hurtig og langvarig nedkjøling forhindrer hevelse og dermed også problemet. Heldigvis så har ikke syklingtrening noe negativ påvirkning på akillesproblemer, ihvertfall mine, og jeg har trenet på sykkel.
Jeg stilte derfor til start med minimalt med løpetrening. Været var bra, 11-12 grader og oppholdsvær. Ca. 700 andre startende. Jeg hadde ikke noe spesifikt mål annet enn å ha en fin tur og fullføre. Det er imidlertid et eller annet som skjer når en får startnummeret på brystet, men jeg var klok nok til å ikke åpne hardt. Etter et par km av denne 9.3km lange løypa så hadde pulsen kommet seg opp på et meget høyt nivå, 175. Jeg vet ikke hva min makspuls er, den høyeste puls jeg har målt er ca. 185. Pusten var fortsatt kontrollert og jeg følte meg sikker på at jeg skulle greie å holde et så høyt nivå inn til mål og det klarte jeg også :) Det er nok litt som å balansere på en knivsegg, jeg tror ikke at jeg hadde særlig mye å gå på før melkesyren hadde begynt å akkumulere. Nøkkelen er å åpne "rolig", pulsen bruker en viss tid på å stabilisere og alt føles lett, da er det lett å ta i for hardt, men det vil bli straffet hardt i resten av løpet.
Det var selvsagt hardt å løpe så nær grensen, men jeg beholdt mykheten hele løpet og hadde til og med krefter til å sette inn en langspurt. Dermed kom jeg under denne magiske 40 min grensen som jeg slet sånn med å komme under når jeg startet med løping. Det hadde jeg ikke trodd på forhånd, med det dårlige treningsgrunnlaget. Kondisen har jeg selvsagt tatt med fra sykkeltreningen, men uten løpetrening så ville jeg aldri klart å holde så høy fart og jeg ville vært ødelagt i beina i mange dager etterpå.
Nå ser jeg fram til å glemme løping og skadeproblemer og konsentrere meg mer om forberedelser for neste års sykkelsesong :)
søndag 31. oktober 2010
tirsdag 21. september 2010
Løpetid
Jeg har "alltid" forbundet høsten med løping, 30 oktober går Djupadalten av stabelen i Haugesund. Jeg har deltatt på det løpet 25 ganger. Jeg har planer om å delta i år også. Jeg har drevet med løping i mange flere år enn sykling. Jeg drev i noen år og kombinerte litt før skadeproblemer gjorde at jeg satset mer på sykling. For et par år siden satset jeg fullt på løping igjen, fordi jeg løping tar mindre tid enn sykling og fordi jeg følte jeg hadde nådd mitt maksimum som syklist. Imidlertid så kom skadeproblemene tilbake, men nå form som en annen skade.
Jeg ser i ettertid at jevnaldrende som jeg syklet med før dette avbrekket, har utviklet seg videre.
Jeg har alltid ment at løping og sykling ikke er forenelig hvis målet er å gjøre det bra i konkurranser, det blir litt hverken eller. Løpingen er så hard belastning for beinmuskulaturen at det går ut over sykkeltreningen og sykkeltreningen gir større beinmuskler som gjør at løpingen blir mindre effektiv. Derfor har det vært høsten som har vært avsatt til løping, typisk etter Birkebeinerrittet. Jeg har også deltatt på Birkebeinerløpet noen ganger. Det går bare 3 uker etter rittet, noe som er altfor kort til til å omstille beinmuskulaturen. Djupadalten har typisk gått et par uker etterpå. I år har jeg hatt et kjedelig treningsavbrekk, men er i gang igjen nå både med sykling og løping.
Målet i år er egentlig bare å gjennomføre løpet med stil. Tidligere har alltid målet vært å komme under 40 min på dette 9.3km lange løpet i en relativt kupert løype. Jeg brukte mange år med villfaren trening før jeg fant ut hva som skulle til og siden har jeg alltid holdt meg under. Når jeg startet med jogging så var jeg altfor opptatt av høyt tempo. I mine første deltakelser, med minimalt med trening, så lå jeg på ca. 42:30. Jeg tenkte derfor naturligvis at jeg måtte trene på å bli raskere. Jeg trente mange dager i uken med langdrag og intervaller, spesielt et år. Likevel så kom jeg rett over 40 min til min store skuffelse. Det som var utløsende for meg var å starte å løpe langturer en gang i uka. Etter det har jeg som sagt aldri vært over 40 min selv med minimalt med trening, f.eks. i fjor så hadde jeg svært liten tid på opptrening og med tidligere skadeproblemer, så valgte jeg kun å kjøre rolige langturer. Jeg trodde det ikke selv på forhånd, ikke noe fartstrening, men det virket igjen :)
I år hadde jeg tenkt å ikke bry meg om denne 40 min grensen, men bare trene nok løping til å ha en fin tur. Nå har de utsatt løpet i 2 uker, noe som gir meg 2 uker til med løpstrening. Da blir det nok fullt mulig å legge inn et par rolig langturer...
Jeg får se hvordan det passer inn med RBIK vinter terminen, jeg vil ikke legge syklingen helt til side, slik som i fjor.
Jeg ser i ettertid at jevnaldrende som jeg syklet med før dette avbrekket, har utviklet seg videre.
Jeg har alltid ment at løping og sykling ikke er forenelig hvis målet er å gjøre det bra i konkurranser, det blir litt hverken eller. Løpingen er så hard belastning for beinmuskulaturen at det går ut over sykkeltreningen og sykkeltreningen gir større beinmuskler som gjør at løpingen blir mindre effektiv. Derfor har det vært høsten som har vært avsatt til løping, typisk etter Birkebeinerrittet. Jeg har også deltatt på Birkebeinerløpet noen ganger. Det går bare 3 uker etter rittet, noe som er altfor kort til til å omstille beinmuskulaturen. Djupadalten har typisk gått et par uker etterpå. I år har jeg hatt et kjedelig treningsavbrekk, men er i gang igjen nå både med sykling og løping.
Målet i år er egentlig bare å gjennomføre løpet med stil. Tidligere har alltid målet vært å komme under 40 min på dette 9.3km lange løpet i en relativt kupert løype. Jeg brukte mange år med villfaren trening før jeg fant ut hva som skulle til og siden har jeg alltid holdt meg under. Når jeg startet med jogging så var jeg altfor opptatt av høyt tempo. I mine første deltakelser, med minimalt med trening, så lå jeg på ca. 42:30. Jeg tenkte derfor naturligvis at jeg måtte trene på å bli raskere. Jeg trente mange dager i uken med langdrag og intervaller, spesielt et år. Likevel så kom jeg rett over 40 min til min store skuffelse. Det som var utløsende for meg var å starte å løpe langturer en gang i uka. Etter det har jeg som sagt aldri vært over 40 min selv med minimalt med trening, f.eks. i fjor så hadde jeg svært liten tid på opptrening og med tidligere skadeproblemer, så valgte jeg kun å kjøre rolige langturer. Jeg trodde det ikke selv på forhånd, ikke noe fartstrening, men det virket igjen :)
I år hadde jeg tenkt å ikke bry meg om denne 40 min grensen, men bare trene nok løping til å ha en fin tur. Nå har de utsatt løpet i 2 uker, noe som gir meg 2 uker til med løpstrening. Da blir det nok fullt mulig å legge inn et par rolig langturer...
Jeg får se hvordan det passer inn med RBIK vinter terminen, jeg vil ikke legge syklingen helt til side, slik som i fjor.
tirsdag 7. september 2010
Behandling av skrubbsår
Jeg har hørt det blitt sagt at det kun finnes 2 typer syklister, de som har falt og de som kommer til å falle. Kanskje dette kan forenkles til en gruppe, de som kommer til å falle.
Alle har jo sett syklister som den ene dagen går i bakken i Tour de France, sykler til mål med klærne i filler og store skrubbsår, og som neste dag stiller til start godt bandasjert. Jeg kan ikke se for meg hvordan dette er mulig med det tilbudet av produkter som jeg ble tilbudt fra de lokale apotek. Jeg vet ikke om dette skyldes kompetanse hos de som er kundebehandlere eller om det generelt er mangler i vareutvalg, men jeg har ikke sett en bandasje som vil egne seg til slik bruk. Jeg tror egentlig det siste for de som står bak skranken har nok en for for opplæring. De kan som regel sine produkter.
Det var litt artigt når jeg kom inn på apotek rett etter fall i LB, med en stor bandasje på rumpa, festet med gassbind rundt låret og spurte om de hadde en bandasje for et stort skrubbsår som ikke klistret seg til såret. Den unge jenta hentet fram et plaster, he-he.
Selv den største bandasjen de hadde av slik non-stick type på 10x10cm var ikke stor nok. Selv om slike bandasjer er non-stick så fester de seg likevel til såret, men hvis de dras langsomt av så drar de ikke med seg evt. skorpe. I tillegg så er de helt stive, slik at når de ligger over et sår som er på en plass der det naturlig blir mye strekk og skyv (valker) så blir det svært ubehagelig. Å sykle med noe slikt på rumpa kan en bare glemme. Når en ha fått tjukk skorpe på såret så er den også helt stiv og av samme grunn gjør den også bevegelse ubehagelig.
Så hva gjør proffene for å komme seg på sykkelen neste dag? Jeg har søkt litt på internett og funnet tips om at de behandler såret som om det var et stort brannsår. Behandlingen går ut på å hindre skropedannelse og selvsagt beskytte såret med fleksible bandasjer. Jeg spurt på et lokalt apotek etter slike produkter, men fikk ikke noe hjelp. Det kan derfor kanskje være lurt å være forberedt og kanskje ha på lager noe utstyr som det er vanskelig å få fatt i her lokalt.
Her er en artikkel (fra en butikk) som virker bra etter min logikk. Jeg har ikke prøvd dette selv så jeg kan ikke gå god for dette. Hvis et slik skrubbsår forhindret meg i å gjøre noe som var viktig for meg, så ville jeg nok prøvd en slik metode, f.eks. hvis jeg var på sykkelferie eller i et etapperitt.
http://www.bikesportmichigan.com/features/roadrash.shtml
Ellers så vil jeg anta at det finnes folk i de store lokale sykkelklubbene som vet alt om å få syklister opp på sykkelen igjen.
Alle har jo sett syklister som den ene dagen går i bakken i Tour de France, sykler til mål med klærne i filler og store skrubbsår, og som neste dag stiller til start godt bandasjert. Jeg kan ikke se for meg hvordan dette er mulig med det tilbudet av produkter som jeg ble tilbudt fra de lokale apotek. Jeg vet ikke om dette skyldes kompetanse hos de som er kundebehandlere eller om det generelt er mangler i vareutvalg, men jeg har ikke sett en bandasje som vil egne seg til slik bruk. Jeg tror egentlig det siste for de som står bak skranken har nok en for for opplæring. De kan som regel sine produkter.
Det var litt artigt når jeg kom inn på apotek rett etter fall i LB, med en stor bandasje på rumpa, festet med gassbind rundt låret og spurte om de hadde en bandasje for et stort skrubbsår som ikke klistret seg til såret. Den unge jenta hentet fram et plaster, he-he.
Selv den største bandasjen de hadde av slik non-stick type på 10x10cm var ikke stor nok. Selv om slike bandasjer er non-stick så fester de seg likevel til såret, men hvis de dras langsomt av så drar de ikke med seg evt. skorpe. I tillegg så er de helt stive, slik at når de ligger over et sår som er på en plass der det naturlig blir mye strekk og skyv (valker) så blir det svært ubehagelig. Å sykle med noe slikt på rumpa kan en bare glemme. Når en ha fått tjukk skorpe på såret så er den også helt stiv og av samme grunn gjør den også bevegelse ubehagelig.
Så hva gjør proffene for å komme seg på sykkelen neste dag? Jeg har søkt litt på internett og funnet tips om at de behandler såret som om det var et stort brannsår. Behandlingen går ut på å hindre skropedannelse og selvsagt beskytte såret med fleksible bandasjer. Jeg spurt på et lokalt apotek etter slike produkter, men fikk ikke noe hjelp. Det kan derfor kanskje være lurt å være forberedt og kanskje ha på lager noe utstyr som det er vanskelig å få fatt i her lokalt.
Her er en artikkel (fra en butikk) som virker bra etter min logikk. Jeg har ikke prøvd dette selv så jeg kan ikke gå god for dette. Hvis et slik skrubbsår forhindret meg i å gjøre noe som var viktig for meg, så ville jeg nok prøvd en slik metode, f.eks. hvis jeg var på sykkelferie eller i et etapperitt.
http://www.bikesportmichigan.com/features/roadrash.shtml
Ellers så vil jeg anta at det finnes folk i de store lokale sykkelklubbene som vet alt om å få syklister opp på sykkelen igjen.
torsdag 26. august 2010
Tiden leger alle sår
Selv om jeg ikke slo meg i særlig grad i fallet under Lysebotn-Bryne, så fikk jeg et par skrubbsår, et på underarmen og et på skinka. Det på underarmen har jeg ikke kjent noe til, men det på skinka har vær plagsomt. I tillegg til å være vondt å sitte på, så blir huden strukket mye her og med en stiv skorpe så blir det mye strekk i selve såret. Å sette på en "pad" hjelper ikke, det gjør bare såret enda stivere.
Nå har det gått 12 dager siden skaden skjedde, selv om skorpen har begynt å løsne i kantene, så er det fortsatt et stor sårområde igjen. Jeg har ikke vært på sykkelen i denne perioden og jeg har kansellert tur til Birken. Jeg tror nok jeg kunne gjennomført, skorpen ville nok ha sprukket opp og jeg ville fått tilbake mykheten, men det er også en lang reise for å komme dit og ikke minst tilbake. Jeg har kommet til at dette ikke er så viktig for meg at jeg gidder dette. Det er litt kipt fordi jeg har lagt inn mye trening for å holde distansen i Ultrabirken. Det virker også som en spennende løype og det er litt ekstra kjekt å være med første gangen et ritt blir arrangert.
Da ser det ut til at høst og vintertreningen starter tidlig i år.
Nå har det gått 12 dager siden skaden skjedde, selv om skorpen har begynt å løsne i kantene, så er det fortsatt et stor sårområde igjen. Jeg har ikke vært på sykkelen i denne perioden og jeg har kansellert tur til Birken. Jeg tror nok jeg kunne gjennomført, skorpen ville nok ha sprukket opp og jeg ville fått tilbake mykheten, men det er også en lang reise for å komme dit og ikke minst tilbake. Jeg har kommet til at dette ikke er så viktig for meg at jeg gidder dette. Det er litt kipt fordi jeg har lagt inn mye trening for å holde distansen i Ultrabirken. Det virker også som en spennende løype og det er litt ekstra kjekt å være med første gangen et ritt blir arrangert.
Da ser det ut til at høst og vintertreningen starter tidlig i år.
fredag 20. august 2010
Videofilmer fra Viking Tour er lagt ut
Jeg har hadde med hjelmkamera i Viking Tour og har redigert sammen noen klipp fra hver dag.
mandag 16. august 2010
Rapport fra Lysebotn-Bryne 2010
Jeg hadde et visst håp om at all trening og oppladning skulle resultere i at jeg var i toppslag i dette rittet. Siden jeg ikke har deltatt i de siste 2 år eller i noen av de andre seedingrittene, så var jeg plassert langt bak i startpuljene. Jeg hadde en lovnad om at en forespørsel om seeding på bakgrunn av eldre resultater skulle bli vurdert, men den var blitt glemt. Heldigvis så var det en som meldte frafall i pulje 1 slik at jeg fikk den plassen. Startpulje betyr mindre i dette rittet p.g.a. at rittet starter med en 1 mil lang bakke, men det er greit å ikke starte helt sist.
Jeg valgte å starte i et offensivt tempo, d.v.s. i et tempo ut fra forventet form. Et tempo som var et hakk opp fra det tempoet jeg holdt i Viking Tour. Dessverre så merket jeg etter en stund at jeg måtte slakke litt av. Det er vanskelig å ta seg inn igjen når en sykler i en så bratt bakke, så resten av bakken ble slitsom. Hadde jeg hatt lavere gir så ville nok dette gått bedre, men det er en avveining jeg har gjort ut fra hvor jeg stort sett sykler. Lavere minimum utveksling betyr også mindre maks utveksling. Jeg skal vurdere til neste år å skaffe meg 2 sett og heller bytte mellom dem.
På toppen så var de lårmusklene som brukes når en står og trør ganske vonde. På vei nedover så gikk det fort, jeg var nok litt for opptatt av å henge med de foran enn sikkerhet, slik at jeg kuttet en uoversiktlig høyresving som viste seg å være litt krappere enn jeg hadde forventet. Jeg prøvde å bremse litt, men fikk sladd og havnet i bakken. Harald M. sier han så røyk fra framhjul og bakhjul. Heldigvis så gikk det bra med meg, kun et par overflatiske skrubbsår, og heldigvis så ble ingen andre involvert. Det var litt stress å ta igjen pulja, men jeg klarte nede i Sirdalen.
Det var en betydelig motvind fra Sirdalen og til mål. Heldigvis så var vi en stor pulje. Jeg var ganske sliten etter forholdene og var nok ikke den som tok flest føringer. Ved drikkestasjonen så ble deltakerne fra vår klubb, Hafrsfjord SK, servert påfylte drikkeflasker. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng, men straks jeg begynte å drikke av denne drikken, så fikk jeg sterke krampetendenser. Etter en føring så fikk jeg blokkerende krampe i begge lårene samtidlig. Jeg kunne ikke trø på et halvt minutt og bare gled bakover gjennom hele pulja. Jeg har aldri hatt slik krampe før. Jeg var meget skeptisk til fortsettelsen, fordi det var vel fortsatt en 8-9 mil igjen til mål. Jeg hadde fortsatt en 1 liters flaske av egen drikke igjen, etter jeg gikk tilbake til den, så kjente jeg ikke noe til krampetendensene igjen.
Jeg har alltid klart å komme blant de 100 beste i dette rittet, men det klarte jeg ikke i år.
Her er mine tider opp til høyeste punkt i løypa:
År Tid til topp
2010 1:06:10
2010 Juli 1:09:30
2007 1:03:30
2006 1:02:48
2005 1:00:35
2004 1:05:00
Årets ritt er det klart dårligste. Her er også tiden fra en treningstur tidligere i sommer. Jeg tror at turen opp til toppen av første bakken den dagen, gikk omtrent like fort som i selve rittet. Det er viktig å komme fort opp denne bakken i rittet. Da kommer en typisk med i en gruppe som kjører fortere resten av rittet, slik at tidsdifferansen i mål blir mye større.
Jeg tror det er flere årsaker til årets litt svakere resultat, jeg åpnet nok litt for hardt, samtidlig så har det vært en trend med litt dårligere resultater i år. Jeg har hatt er 2 års pause fra sykling, fram til i fjor vinter. Det tar kanskje litt tid å bygge seg opp igjen. De som ikke har hatt en slik pause har bare blitt bedre og bedre. Jeg har helt sikkert ikke truffet maksimalt med treningen heller. Det er vanskelig å si uten objektive tester, men jeg følte meg i bedre form i slutten av mars i Hårfagrerittet, etter et 2 ukers treningsopphold på Grand Canaria, men det kan ha vært min subjektive følelse.
Kommentar:
Før sommeren 2006 hadde jeg 25 som største tannhjul bak. Det er interessant å se at jeg i 2005 hadde min klart beste tid opp bakken.
Jeg valgte å starte i et offensivt tempo, d.v.s. i et tempo ut fra forventet form. Et tempo som var et hakk opp fra det tempoet jeg holdt i Viking Tour. Dessverre så merket jeg etter en stund at jeg måtte slakke litt av. Det er vanskelig å ta seg inn igjen når en sykler i en så bratt bakke, så resten av bakken ble slitsom. Hadde jeg hatt lavere gir så ville nok dette gått bedre, men det er en avveining jeg har gjort ut fra hvor jeg stort sett sykler. Lavere minimum utveksling betyr også mindre maks utveksling. Jeg skal vurdere til neste år å skaffe meg 2 sett og heller bytte mellom dem.
På toppen så var de lårmusklene som brukes når en står og trør ganske vonde. På vei nedover så gikk det fort, jeg var nok litt for opptatt av å henge med de foran enn sikkerhet, slik at jeg kuttet en uoversiktlig høyresving som viste seg å være litt krappere enn jeg hadde forventet. Jeg prøvde å bremse litt, men fikk sladd og havnet i bakken. Harald M. sier han så røyk fra framhjul og bakhjul. Heldigvis så gikk det bra med meg, kun et par overflatiske skrubbsår, og heldigvis så ble ingen andre involvert. Det var litt stress å ta igjen pulja, men jeg klarte nede i Sirdalen.
Det var en betydelig motvind fra Sirdalen og til mål. Heldigvis så var vi en stor pulje. Jeg var ganske sliten etter forholdene og var nok ikke den som tok flest føringer. Ved drikkestasjonen så ble deltakerne fra vår klubb, Hafrsfjord SK, servert påfylte drikkeflasker. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng, men straks jeg begynte å drikke av denne drikken, så fikk jeg sterke krampetendenser. Etter en føring så fikk jeg blokkerende krampe i begge lårene samtidlig. Jeg kunne ikke trø på et halvt minutt og bare gled bakover gjennom hele pulja. Jeg har aldri hatt slik krampe før. Jeg var meget skeptisk til fortsettelsen, fordi det var vel fortsatt en 8-9 mil igjen til mål. Jeg hadde fortsatt en 1 liters flaske av egen drikke igjen, etter jeg gikk tilbake til den, så kjente jeg ikke noe til krampetendensene igjen.
Jeg har alltid klart å komme blant de 100 beste i dette rittet, men det klarte jeg ikke i år.
Her er mine tider opp til høyeste punkt i løypa:
År Tid til topp
2010 1:06:10
2010 Juli 1:09:30
2007 1:03:30
2006 1:02:48
2005 1:00:35
2004 1:05:00
Årets ritt er det klart dårligste. Her er også tiden fra en treningstur tidligere i sommer. Jeg tror at turen opp til toppen av første bakken den dagen, gikk omtrent like fort som i selve rittet. Det er viktig å komme fort opp denne bakken i rittet. Da kommer en typisk med i en gruppe som kjører fortere resten av rittet, slik at tidsdifferansen i mål blir mye større.
Jeg tror det er flere årsaker til årets litt svakere resultat, jeg åpnet nok litt for hardt, samtidlig så har det vært en trend med litt dårligere resultater i år. Jeg har hatt er 2 års pause fra sykling, fram til i fjor vinter. Det tar kanskje litt tid å bygge seg opp igjen. De som ikke har hatt en slik pause har bare blitt bedre og bedre. Jeg har helt sikkert ikke truffet maksimalt med treningen heller. Det er vanskelig å si uten objektive tester, men jeg følte meg i bedre form i slutten av mars i Hårfagrerittet, etter et 2 ukers treningsopphold på Grand Canaria, men det kan ha vært min subjektive følelse.
Kommentar:
Før sommeren 2006 hadde jeg 25 som største tannhjul bak. Det er interessant å se at jeg i 2005 hadde min klart beste tid opp bakken.
torsdag 5. august 2010
Rapport fra fjelltur
Etter en hviledag med kjøring til Flåm og tog til Haugastøl, startet årets fjelltur. Vi er en gjeng kamerater har hvert som har en fellestur hver sommer. Vi gikk en firedagers tur fra Haugastøl til Aurland, gjennom Aurlandsdalen. Dette var parallelt med en av sykkeletappene. Tidsestimatene var henholdsvis 8-5-7-7 timers turer, med en del bakker opp og ned. Vi gikk betydelig fortere enn estimatene. Været vil jeg si var bra. Vi fikk et par regnbyer den første dagen, ellers så var det bra, lettskyet og pent.
Siden jeg ikke har gått noe særlig med turer i år, så visste jeg at slikt kupert terreng ville forårsake en del stølhet, spesielt nedoverbakkene med strekking av musklene på framsiden av lårene under belastning, er lite kompatibelt med belastning ved sykling. I tillegg så var jeg veldig støl i støttemuskulaturen i korsryggen etter all ståingen på sykkel. Jeg er en av dem som foretrekker å gire ned og bli sittende fremfor å stå opp bakkene. Jeg synes all ståingen i spinningtimene er noe tull og blir ofte bare sittende når instruktøren kommanderer "opp og stå!", følgelig så har jeg minimalt med trening på dette. I slike bratte og lange bakker som i Viking Tour og med min minste utveksling, så måtte jeg opp og stå ganske mye og lenge. Følgelig så var ikke ryggmuskulaturen helt trent for dette. Heldigvis så var ikke dette noe plagsomt når jeg gikk med sekk. Problemet begrenset seg til å komme seg ut av senga, opp av stoler etc. Dette viser vel at bevegelse er det beste når en har slike smerter.
Stølheten forsvant gradvis og i dag så føler jeg meg ganske restituert, jeg velger likevel å ta en hviledag og satser på en langtur i morgen. Jeg kommer også til å droppe ritt til helga og heller tenke litt mer langsiktig.
Siden jeg ikke har gått noe særlig med turer i år, så visste jeg at slikt kupert terreng ville forårsake en del stølhet, spesielt nedoverbakkene med strekking av musklene på framsiden av lårene under belastning, er lite kompatibelt med belastning ved sykling. I tillegg så var jeg veldig støl i støttemuskulaturen i korsryggen etter all ståingen på sykkel. Jeg er en av dem som foretrekker å gire ned og bli sittende fremfor å stå opp bakkene. Jeg synes all ståingen i spinningtimene er noe tull og blir ofte bare sittende når instruktøren kommanderer "opp og stå!", følgelig så har jeg minimalt med trening på dette. I slike bratte og lange bakker som i Viking Tour og med min minste utveksling, så måtte jeg opp og stå ganske mye og lenge. Følgelig så var ikke ryggmuskulaturen helt trent for dette. Heldigvis så var ikke dette noe plagsomt når jeg gikk med sekk. Problemet begrenset seg til å komme seg ut av senga, opp av stoler etc. Dette viser vel at bevegelse er det beste når en har slike smerter.
Stølheten forsvant gradvis og i dag så føler jeg meg ganske restituert, jeg velger likevel å ta en hviledag og satser på en langtur i morgen. Jeg kommer også til å droppe ritt til helga og heller tenke litt mer langsiktig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)