Nordsjørittet 2012

Lørdag deltok over 10000 syklister i Rogalands største sykkelritt, Nordsjørittet. Et gigantarrangement som bare blir bedre og bedre for hvert år. Løypen går over Egersund til Sandnes. Første del er småkupert, mens siste del går over Jæren og er relativt flatt, selv om de har lagt løypen over noen hauger. Dette er et terrengritt, men det mest terrengaktige er en fullt syklebar traktorsti, som kanskje rister litt i styret når en sykler uten demper. Dette partiet kan også bli sorpeaktig når det er bløtt. I år var meldingen at det skulle komme litt nedbør, og det gjorde det nok også, men siden det har vært tørt så lenge og det heller ikke kom mye nedbør, så holdt denne delen seg tørr. Selv om det var et par dråper underveis, så vil ikke jeg si vi fikk noe regn på oss. Vinden var i år også på syklistenes side, det typiske her er nordavind av varierende styrke, men å år så var det en svar vind fra sør-øst som vi hadde bakenifra i starten, men fikk litt imot når vi svingte inn fra kysten i retning Sandnes.

Jeg merket allerede på oppvarmingen at beina ikke hadde den letthetsfølelsen i bakkene som de har når toppformen er inne, har vel egentlig ikke kjent den følelsen siden Landsbyrittet i fjor og samt enkelte treninger i april. Jeg kom meg greit ut i en grei posisjon i starten, kanskje litt langt bak, slik at det ble en kortvarig makspower spurt mens feltet utlignet trekkspilleffekten.
Kort etter start går løypen inn på grusveier og her splittes feltet raskt opp. Det er alltid folk som har kommet seg for langt fram i starten til at de klarer å holde den posisjonen. Dagens kommentar kom fra en som lå som nummer 2 i en liten pulje som ble forbikjørt av vår lille pulje, nummer 1 i puljen akselererte opp til vår fart, da kom det fra nummer 2, "Dette gidde eg itsje". Det er vel bra kommentar på hva de fleste tenker, men likevel biter tennene sammen og fortsetter hardkjøret.
I mitt tilfelle så ble hardkjøret for hardt og for langvarig, i de siste bakkene før Brusand, så hadde jeg kjørt på for høy puls for lenge og det var ikke mer å hente. Jeg lå sist og måtte gi en liten luke som jeg ikke klarte å tette. Det er frustrerende å se puljen gli bort, jeg så heller ingen bak. Jeg kunne jo håpe at farten ble senket litt, men når jeg allerede hadde ligget så mye på høy puls, så kunne jeg ikke fortsette med det. Jeg senket da farten og tok fram en bar for å spise litt, men rakk ikke å ta mer enn et par bitt, før et hurtigtog av en fyr suste forbi. Jeg klarte å henge meg på, jeg var tett oppunder terskel bare ved å henge på. Siden kom det en 3dje mann og vi klarte sammen å hente inn puljen jeg mistet. Puljen hadde nok mistet en av sine motorer, og holdt et greit tempo opp mot Steinkjerringa. Hurtigtoget som dro opp meg la seg imidlertid foran og økte tempoet. Når vi kom inn i det nevnte terrengpartiet, så ble tempoet for høyt for meg igjen, litt rart siden jeg ikke hadde så høy puls. De andre seg i fra, men jeg holdt farten oppe og tok igjen en av de andre etterhvert. Han og 2-3 andre som hektet i hverandre i starten av partiet, tok opp jakten på resten av puljen. De hadde mistet lokomotivet og vi klarte å hente dem igjen, med en kraftanstrengelse. Puljen holder et bra tempo, men blir likevel tatt igjen av teten av startfeltet som startet 5 min etter oss. De holder et tempo som det varr greit å henge med i. Ved hengebroen over Håelva, så blir det en luke hvor storedelen av de sterkeste kommer i fra. Jeg tenkte at det var det, men vi gir ikke opp. Vi er 3-4 stk som pusher hverandre og ser at vi langsomt tar innpå, og vi klarer å komme i kapp. Deretter gikk løypen inn et lengre strekk over flate asfaltveier, med litt motvind/sidevind, jeg må innrømme at jeg ikke er med i rullen her. Dette var åpenbart sterkere ryttere og de var mange nok til at min hjelp var unødvendig. Det var mange ryttere fra mitt startfelt, som altså var tatt igjen med 5 min, som la seg bak i "sekken".
Neste utfordring var Tinghaugbakken, sånn rent taktisk så ville det vært lurt av meg å flytte meg fram i feltet før bakken, men det ville vært litt uetisk å "ødelegge" for dem som har dradd oss fram. Jeg startet derfor bakken nesten sist i puljen, det var litt tabbe for det var flere "sekketurister" som tydligvis hadde for nok, og raskt laget luker og var vanskelige å passere i trengselen. Det ble derfor på nytt en luke. Vi var igjen 4 stk som pushet hverandre og langsomt klarte å hente inn resten idet vi kommer ned til Frøylandsvannet.
Resten av rittet går greit, jeg hadde ingen ambisjoner å blande meg inn i spurten blant dem som kjempet om seier i aldersklassen.

Startpuljer

De 4 første startpuljer er oppdelt etter alder med 150 best seedede i aldersgruppen i hvert pulje. Min aldersgruppe startet først og vi ble som sagt tatt igjen av gruppen som startet 5 min bak oss. Vi hadde stor fordel av dette selvsagt. Det vil nok være mange som får slike fordeler. Det blir selvsagt urettferdig for alle dem som ikke får slik hjelp eller som blir tatt igjen av i samme startpulje som dem som de har syklet fra, men som blir dradd opp med hjelp fra syklister fra startpuljen bak. Det er ikke noe problem for de sterkere rytterene å riste av svakere ryttere i motbakker, men dette rittet inneholde lange strekk med flater. Jeg tror allikevel at gevinsten med at det blir mer oversiktlig hvem som blir klassevinnere mer enn oppveier den urettferdighet det måtte skape. Selv om jeg nok ville hatt en annen oppfatning hvis en haug med ryttere fra min klasse hadde blitt dradd opp til meg. De kunne kanskje hatt større avstand i tid mellom disse puljene.

Kramper

Jeg fikk i dette rittet kjenning med kramper igjen. Jeg tro nok hovedårsaken var at jeg ble dehydrert. Selv med 0.5l før start og 2.2l under rittet, så drakk jeg 2.5l etter rittet, og jeg var fortsatt ikke i væskebalanse. Jeg hadde vel for mye klær, jeg ser fra temp data fra klokken, som pleier å være bra, så var tempen ved start 13C og den økte raskt til 15-16. Da ble det for mye med kort-kort, løse ben og armer og en varm supertrøye under, selv om det ikke var sol. Den fuktige luften gjorde vel også sitt. Det var vel ikke meldt så varmt, det var også utrygt for nedbør. Forrige helgs ritt gikk også i 11-13/14 grader og da var det ikke for varmt med de samme klærene, da var det i tillegg sol.
En annen årsak til krampene kan også være de 4-5 periodene med hardkjør over lengre tid for å hente inn felt. Det var nok en kombinasjon. Siden jeg har litt erfaring med å kjøre med kramper fra tidligere, så lar jeg meg ikke påvirke særlig av det. Som nevnt i fjor, så får jeg som regel ikke kramper i hovedmusklene for sykkelframdrift, så det beste middelet for å bli kvitt krampene er så fokusere på å bruke så få andre muskler som mulig og bare trø seg ut av krampene. Dette virker som regel for meg.

Formutvikling

Det er ikke lett å objektivt å si hvordan formutviklingen har vært fram mot dette rittet, som har vært hovedmålet for vårsesongen. Ut fra følelse i beina  og ut fra hvor høyt jeg klarer på presse opp pulsen, så vil jeg si at formen var bedre i f.eks. Landsbyrittet, selv om ikke det heller var så bra som Landsbyrittet i fjor. Et ritt hvor jeg bare kunne kjøre på i alle bakker og flater uten å bli trøtt. Men hvis jeg sammenligner min prestasjon i dette rittet opp mot andre, så kan ikke formen være så helt ille heller. De fleste prøver å være i form til dette rittet, så et bra resultat her betyr sikkert mer enn bra resultat i Landsbyrittet, men jeg har nok uansett ikke hatt en optimal formutvikling. Jeg er usikker på hva jeg bør gjøre, kanskje tørre å utsette formoppbygging lenger eller kanskje har mer disiplin før formoppbyggingsfasen eller tidlig i denne, slik at en unngår en tidlig formtopp.

Rapport fra 4 ritt til

Siden jeg ved gjennomgang av treningsopplegg fra i fjor fikk et hint om at jeg burde være med på flere ritt for å holde på formen, så har jeg i år hatt som mål i delta på et ritt hver uke. Her i Rogaland er det nok av turritt å velge i, hvis en deltar både på "terreng" og landevei. Det er faktisk ofte flere ritt pr. helg/uke.

Østerhusrittet

Sandnes SK pleier å arrangere et ritt på denne tiden av året. Det har byttet litt navn og form, i år og i fjor har det vært et terrengritt som har foregått i en relativ kupert rundløype som har blitt syklet 2 ganger. Forholdene denne lørdagen var bra, litt kald vind, men tørt og med litt sol.

Det er ikke så veldig stor deltakelse på dette rittet og de beste "ikke elite" syklistene hadde meldt seg på i eliteklassen. Jeg startet i pulje 2. Det var imidlertid nok gode syklister igjen i pulje 2 til at jeg ble hektet av tetpuljen. Det gjorde ikke saken bedre at de hadde plassert damer elite først i pulje 2 og at noen av dem laget luker i feltet allerede før den første lange bakken. Jeg/vi klarte å tette disse lukene i bakken, men jeg hadde brukt litt for mye krefter og ble hektet av i den neste bakken. Jeg har nok for lav makseffekt/vekt til å henge med i de første lange bakkene, men blant de som jeg vanligvis havner i pulje med, så innbiller jeg meg at jeg holder bedre mot slutten av ritt.

Slik også på dette rittet, når jeg på andre runden holdt et jevnt tempo opp denne bakkes så fikk jeg en stor luke til resten av gruppa jeg satt sammen med, og det uten at jeg syklet ukomfortabelt fort. Jeg hadde ingen intensjoner om å gå i brudd så jeg ble innhentet på flatene etterpå. Det var store motvindsstrekk på siste halvdel av runden og jeg hadde ikke hatt sjanse til å holde et brudd helt inn. Vi var 3 mann i den puljen som samarbeidet bra. Besynderligt nok, så var der 2 sterkere ryttere i puljen som ikke bidrog. Kanskje de ikke var sterkere denne dager eller kanskje de kjørte et annet opplegg og ikke ville ta ut mer krefter.

Garborgriket rundt

Dette er et tradisjonsfylt ritt arrangert av Bryne CK. Dette er et av de store rittene i regionen og er alltid et av målene å prestere bra i. Her består eliteklassen sort sett av elite og de beste starter i pulje 2, jeg var satt i pulje 3. Jeg mente nok at jeg hørte til pulje 2, men jeg gren ikke på grunn av det, fordi jeg vet at pulje 2 har mange bedre rytter enn meg. Jeg tror at mitt dårlige ritt i fjor og at puljene var mindre i å var utslagsgivende.

Selv om jeg havnet i pulje 3 så var jeg klar over at mange andre også var feilseedet og forventet ikke å dominere på noen måte, men hadde et optimistisk håp om et godt ritt.

Jeg hadde plassert meg langt framme i puljen og klart å holde meg langt framme i starten av rittet. Jeg kan ikke konkurrere med ungdommen som vil ta ut alle kreftene i starten. Jeg er spesielt fornøyd med at når vi kom til den smale broen ved Undheim, den broen har en 3-trinns murtrapp, så var jeg nummer 2 i puljen og siden nummer 1 også klarte å forsere over denne broen uten å gå av sykkelen, så fikk jeg også anledning til det. Det er første gang på 8 starter at jeg ikke har havnet i en kø foran denne broen bare fordi noen velger å hoppe av sykkelen og gå over.

Ved Undheim starter den første lange bratte bakken og selv om jeg var blant de første inn i bakken, så klarte jeg ikke å henge med teten opp. Jeg tabbet meg vel ut på å holde for stor fart før bakken for å prøve å komme i rygg på nummer 1, uten å klare det. Jeg hadde også brukt mye krefter til posisjonering før den nevnte broen. Jeg havnet så i en liten pulje som ikke samarbeidet bra og vi ble tatt igjen andre puljer og ble en stor pulje. Jeg klarte å posisjonere meg bra før single tracket langs jernbanen og ble ikke hindret der. Jeg hadde krefter igjen til de mange motbakkene som kom etterpå. Jeg var vel førstemann opp i alle bakkene. Noen falt fra i puljen, men vi var fortsatt en god gjeng langs Frøylandsvannet. Igjen så var vi vel kun 3 som tok føringer mot mål. Det var spesielt en som tok lange føringer og hadde vel mer krutt i beina en oss andre og det gikk i et bra tempo, men i motsetning til de andre så tok ihvertfall jeg noen føringer.

Haugesund-Sauda

Dette er det mest trandisjonsrike rittet i Nord-Rogaland. Det har hatt en jevn økning av syklister etterhvert som sykkelinteressen har øket, men fortsatt så er ikke antall deltakere så stort som de store rittene i sør-fylket. I år så kolliderte rittet med rittet fra Kristiansand-Hovden, som er et mål for de som deltar på lagsykling. Det gjorde vel at mange gode syklister ikke deltok i år. Jeg fikk derfor seede meg selv til pulje 1. For en 5-6 år siden så var det helt naturlig for meg å være i pulje 1, jeg har til og med klart å henge med teten inn til mål et år. Dette er et ritt med mange lange bratte bakker. Årets ritt gikk i strålende sol og termometeret i klokken min viser temperaturer mellom 29-32 C. Dette var den første sykkelturen i kort-kort uten løse armer og bein.

Jeg hadde som mål å henge med teten så lenge som mulig. I de 4 foregående startene så har jeg minst klart dette helt inntil Hogganvik, etter ca. 60 km, hvor de virkelig bratte bakkene starter. I år så måtte jeg slippe allerede ved Hodnafjell etter ca. 16 km. Jeg tror nok litt av årsaken til dette er at det kjøres litt med offensivt i teten i forhold til for ca. 5-6 år siden. Jeg havnet i en grei pulje som samarbeidet bra, men det kunne ha vært bedre. Det var ujevnheter i puljen og det ble vel kjørt akkurat så hardt i bakken at alle klarte å henge med, men at noen ikke orket å bidra noe særlig mellom bakkene. Jeg tror at med et litt lavere tempo i bakkene, så ville totaltiden gått ned. Pulje 2, som bl.a. inneholdt et par  lag som ville kjøre lagtempo, klarte å få nesten 5 min bedre tid, d.v.s. at de nesten tok oss igjen. Jeg var skeptisk til om hvordan kroppen ville tåle den sterke varmen, men det gikk greit.

Hårfagrerittet

Dette er et populært terrengritt fra Tysvær til Haugesund. Dette er vel 3dje året det arrangeres og for første gang så er det tørre forhold. Rittet har noen terrengpartier som ikke tåler mye trafikk når det er bløtt og det har i de tidligere år vært plasser med mye gjørme. Før årets ritt så har de også lagt ned mye arbeid med grusing i disse partiene, så jeg tror løypen ville holdt bedre i år om det hadde regnet.

Dette rittet har en eliteklasse, men det er mange gode ryttere som starter i pulje 1. Pulje 1 er så pass stor i dette rittet at spennet mellom rytterene er stort. Det er viktig å få en bra startposisjon ellers så kan en tape mye. Jeg kom meg vel ut blant de 10 fremste i puljen og hadde ingen problemer med å henge med i motvinden og i de første bakkene, men etter ca. 10-12 min kom en litt lenger bakke og der fikk jeg problemer, bena ble plutselig helt stive selv uten at pulsen var høy. Bakken var litt brattere, alle gikk av sykkelen, flere bratte bakker, prøvde å sykle, beina stive, klarte ikke å gire ned på lilleskiva, mere stiv, må gå mer. Kanskje denne stivheten kunne vært unngått med bedre oppvarming, men jeg har ikke merket noe slikt før med samme oppvarming. Jeg tror det hadde gått bedre om jeg hadde klart å fått giret ned til lilleskiva når jeg trengte det. Jeg klarte å komme raskt til hektene igjen og kom med en større gruppe. Vi klarte imidlertid ikke å få til noen rulle. Det er litt typisk for populære ritt med mange deltakere som ikke sykler i klubber. Hvis flertallet av deltakerene i en gruppe ikke har hørt om konseptet "rullekjøring", så er det ikke lett å få til en rulle. Det er så mange måter hindre en rulle, f.eks. hvis en bobler av krefter, legger seg foran og drar og ikke slippe fram nestemann, eller hvis "nestemann" ikke har noen intensjon om å legge seg foran. Vi tapte utvilsomt mye tid på dette på flatstrekket mot den lengste bakken. På toppen av denne bakken er et terrengparti som jeg ville ha bra posisjon i og jeg klarte å få det. Jeg synes det gikk nye bedre opp denne bakken enn den foregående. Mellomtiden viser vel god avstand til resten, selv om det ikke var intensjonen. I de siste bakkene opp fra Stakkestadvatnet gikk det også bra, jeg måtte slippe 2 stk. fra gruppa på toppen, det var litt irriterende, men jeg klarte på egenhånd å hente inn 3 andre nedover mot mål.

Oppsummering

Jeg mener at formen har holdt bedre i år. Jeg merker at jeg også i år var i bedre form litt tidligere enn hva jeg er nå, men jeg har ikke fått den store dippen i formkurven som jeg hadde i fjor. Jeg tror nok at det å delta på alle disse rittene har bidratt det. Årets hovedmål for vårsesongen er som alltid Nordsjørittet, som går neste helg. Det blir spennende å se på formutviklingen fram mot det rittet.

En annen forskjell fra i fjor er at jeg i år ikke har hatt kramper i ritt. I fjor var jeg relativt sterkt plaget av dette og gikk til anskaffelse av salttabeletter. I år har jeg ikke brukt disse. Jeg tror årsaken er omlegging av kosthold. Jeg har i år vært fokusert på å unngå ferdigmat og heller lage maten fra grunnen av selv. Jeg tror forskjellen hovedsaklig ligger i saltinnhold. Hvis jeg nå spiser den ferdigmaten jeg spiste mye av før, så synes jeg nå det smaker forferdelig salt. Jeg tilsetter ikke salt til mat jeg lager selv. Selv om ingen kan si klart hva som forårsaker kramper, så er det vel en vanlig oppfatning av at det skyldes saltmangel som følge av svette. For meg så kan det virke som det mer riktig kan beskrives som om krampe kan skyldes reduksjon i saltnivå i muskelcellene som følge av svette. Når jeg nå har et mer naturlig nivå av salt i kroppen, så jobber kanskje kroppen bedre med å beholde dette saltnivået og derfor så opplever ikke muskelcellene at nivået endrer seg. Det er bare min teori, men det er et faktum at kroppen vår ikke er laget for å trenge et så høyt saltnivå som mange får i seg i dagens samfunn.

3 ritt på en uke

Spinnsprinten

Årets rittsesong her på Jæren er intens. Jeg for min del valgte å følge tradisjonen med å starte med Spinnsprinten, dette var i mange år det første landeveisrittet. Dette er et relativt kort ritt, men har en forholdsvis lang bakke som ikke er altfor bratt. Denne bakken er ofte utsatt for en lei sidevind på toppen som gjør at pulsen kommer langt opp i rød sone når en prøver å henge med.
Alle ritt har seeding som baserer seg på tidligere års ritt samt noen utvalgte andre ritt. Jeg syklet ikke så mange landeveisritt i fjorårets vårsesong og uheldigvis så er ikke landeveisritt i fjorårets høstsesong med på listen over seedingritt, f.eks. Jæren hausttur, som går opp samme fjell bare motsatt vei. Jeg ble ca. nr 60 i det rittet, men ble i dette rittet seedet til pulje 3. Nå er det ikke bare jeg som mener seg feil seedet, mange er mer feilseedet enn meg. Det er mulig å "grine seg til" en bedre seeding og det har jeg gjort flere ganger, men siden dette bare er oppkjøring så valgte jeg heller å spare "tårene" til viktigere ritt. Jeg mener imidlertid at det er kjekkest for alle at seedingen blir mest mulig korrekt og at de derfor bør se på hvordan seedingen blir gjort for å få dette til. Hvorfor kan f.eks. ikke et "terrengritt" som for det meste er på asfalt være grunnlag for seeding i et landeveisritt og omvendt?
Nytt av året er mulighet for sykkelklubber å stille lag i egne puljer. Arrangøren hadde valgt å smette disse puljene i mellom de seedede puljene muligens etter antatt kjørestyrke.
Jeg startet i fjerde pulje ut, det var rimelig stor variasjon i pulja. Dette ser en ikke i starten, selv om rittet starter rett inn i en bakke. Heller ikke på den neste mila som går i en kjedelig vind forfra, litt fra siden, men når en kommer til den nevnte lange bakken, da er det mange som bare mer eller mindre gir opp umiddelbart. Jeg kom også for opp i rød sone og med den nevnte sidevinden forfra, så får en ikke noe gratis ved å ligge bak. Når det oppstår en luke litt foran meg, så tar ikke jeg kjangsen på å ta det inn igjen, men håper at vi rett bak kan klare å få igang et samarbeid og ta igjen de foran. Vi klarer å få i gang samarbeidet, men de foran begynner også å samarbeide slik at avstanden holdes konstant de neste 2 milene. Deretter begynner kreftene å ebbe ut av gruppa vår, flere hangler med, noen nekter å hjelpe til i rulla. Det blir ganske klart i slike korte ritt tidlig på sesongen, hvem som har mange langturer i beina og hvem som ikke har det.
Det ender med at vi noen hundre meter fra mål blir tatt igjen av en klubbgruppe som startet 5 min bak oss. Å bli tatt igjen av en slik sprek klubbgruppe er sikkert en velsignelse hvis en faller av og en bare kan kruse inn til mål liggende i sekken, men en forbannelse hvis din idé av et kjekt sykkelritt ikke er å ligge i sekken bak en slik pulje. Slike pulje kjører en ganske streng kustus på at alle de tar igjen skal holde seg bak etc. Min mening er at slike klubbpuljer bør starte for seg selv slik at de ikke "plager" andre ryttere.
Stort sett så var dette en grei gjennomføring, litt dumt at jeg ikke klarte å komme meg med i tetgruppa for min startpulje.

Sammenligning 2011 (rød) vs 2012 (blå)

Tidene for dette rittet var en del bedre i fjor enn i år. Bildet viser en sammenligning mellom en topprytter fra i fjor til å år. En ser her at mesteparten av tidstapet for denne rytteren er i strekkene med motvind og at det faktisk gikk fortere der hvor det var medvind, men at tapet blir større enn gevinst. Jeg tipper det var mindre vind i fjor.

Mairittet

Neste ritt var bare 2 dager etterpå, Mairittet. Detter er et av de mest tradisjonsrike turrittene i Rogaland, men hadde i år fått en ny løype. Jeg synes dette er bra, jeg har tidligere vært kritisk til at de arrangerer ritt på veier som er sterkt trafikkerte også på 1 mai. De har imidlertid laget en nærmest helt flat løype og slik som en i kretsen uttalte seg på en samling for syklister, så fikk jeg inntrykk av at dette var et av målene med endringen. Mange tenkte nok sitt på hvordan dette kom til å bli og vi fikk rett, ihvertfall i pulje 2.Et litt bredere seedingrittutvalg gjorde at jeg fikk starte i seedet pulje 2. Jeg tenkte det var greit å unngå kanonene i pulje 1. Nå var det mange kanoner som var med i klubb/lag puljer. Pulje 2 hadde faktisk ikke særlig mye dårligere fart enn pulje 1. Vi var en veldig stor pulje som syklet i stor fart nedover Jæren i medvinden. Jeg hadde fortsatt litt av forrige ritt i beina og farten var stor nok til at jeg ikke følte for å legge meg foran å dra. Det var også vanskelig å komme seg opp. Hele veibanen ble brukt og en må over i motsatt veibane for å komme forbi, og det er en stadig strøm av syklister som vil forbi, derfor var det en kamp om å holde på sin plass sånn litt bak i feltet. Farten var fortsatt ganske stor etter at vi snudde og begynte å sykle mot vinden. Jeg følte fortsatt ikke at det var behov for meg foran i rulla som jeg antar var der (jeg ikke langt nok framme til å se noen rulle). Jeg begynte å tro at dette kunne bli en rolig tur i høyt tempo helt inn til mål, men jeg tok feil. Selv det å ligge bak i et stort felt tømmer kreftene for dem som ikke har nok langturer i beina og med noe som må ha vært et lite rykk i teten i en liten bakke og etterfølgende trekkspill effekt i feltet, så var luka et faktum. En skulle tro at det burde være mange uthvilte bein der bak i feltet som kunne hente inn en slik luke, men de var tydligvis for spredt. Det var heller ikke noe samarbeid, jeg måtte sykle på utsiden av hele feltet, jeg spurtet ikke forbi, men holdt en fart slik at jeg regnet med at noen ville henge seg på og akkselerete når jeg kom forrerst, jeg klarte å ta inn mesteparten, men når jeg så meg bak for å få fram neste mann, så var han "hundre" meter bak, jeg bet tenna sammen for jeg regnet med at "trekkspillet" til slutt måtte være sammenpresset, men farten på feltet foran sank liksom aldri. Jeg tror jeg var 20m bak når jeg ga opp og ikke tok risken på å kjøre mer i rød sone. Etterhvert kom 3 ryttere bak og vi samarbeidet om å ta igjen pulja foran, men vi tok bare igjen oppsprukne deler av denne pulja og farten sank igjen. Vi samarbeidet greit inn til mål. Det var egentlig bare greit å miste tetfeltet, p.g.a. det så fikk vi en super intensitetsøkt.

Sammenligning tet pulje 1 (rød) og 2 (blå)

Bildet viser en sammenligning av fart i tet på pulje 1 og 2. Bildet viser at farten omtrent var like stor i pulje 2. Der hvor jeg falt av satt pulje 2 inn ett støt og nærmest "tok igjen" pulje 1. Den rytteren jeg sammenlignet med falt av fra tetpuljen i pulje 2 mot slutten, det gjorde de fleste.

Landsbyrittet

Dette er et relativt kjekt ritt som går på grus og asfaltveier i Randaberg. I dette rittet pleier alle kanonene melde seg på i elitepulja, alle kanonene og de som ønsker å starte i en mindre pulje. Dermed har pulje 1 passe nivå for meg, jeg unngår å måtte sprenge meg helt for å henge med teten lengst mulig. Faktisk så var det jeg som lå i tet og dro gruppa nesten hele lengden inn til enden av Hålandsvatnet. Vi hadde god medvind på dette strekket og jeg er en habil medvindssyklist, lett i kroppen som jeg er. Jeg trengte ikke "breie meg ut" for å holde tetposisjonen, snarer tvert i mot, jeg holdt meg godt til siden for om mulig å lokke fram noen andre. Det var imidlertid helt suverent å kunne holde sitt eget tempo og ta alle svingene på den løse grusen i den farten jeg var komfortabel med. Faktisk så lå jeg i teten på alle medvindspartiene i rittet som ikke var på asfalt.
Når vi kom ut i motvinden så ble den 300 mann store pulja delt opp og vi var vel ca. 10-15 mann i teten som holdt i sammen lenge.
Dette rittet passerer gjennom sentrum 2 ganger i 3 "runder", hvor runde 3 er repetisjon av runde 2. Dette gjør at en på runde 3 sykler forbi mange som starter i senere startpuljer. Selv om det går relativt greit så er det dette jeg liker minst med rittet. Randaberg er ikke store kommunen og når rittet holdes innenfor kommunens grenser, så er det vel ingen annen mulighet hvis en vil ha litt lengde på rittet. Det er også mulig å unngå dette ved å velge 38 km varianten av rittet, men jeg velger heller å kjøre 54 km varianten. Det var 3 stk som klarte å lure seg ifra teten i "trafikken". Etter siste medvindsstrekk på grus, så er det et 2-3 km strekk i motvind på mål. Jeg prøvde å få 2 som hadde hengt bak meg en stund med på et samarbeid mot mål, men det var liten vilje. Jeg prøvde å argumentere med at vi kjemper mot tidene i elitepuja, men talte for døve ører. Det ble at jeg lå foran de siste 2 km før mål, helt til det var 100 meter igjen, da satte de inn en susende spurt og han som "vant" passerte jublende målstreken til 4de plass i pulje 1. Jeg kan forstå at det kan vi litt egoburst å vinne en spurt, selv på en slik sleip måte, en har kanskje kone og barn som står ved mål, men det er egentlig helt teit, av 2 grunner:

1. Dette rittet opererer med nettotid, d.v.s. tid mellom passering av startstrek og målstrek, slik at vinner av "spurt" ble han som startet lengst bak i startpulja.
2. Ja, vi kjemper med tidene i elitepulja. Nå klarte 4 stk fra elitepulja å komme mindre enn 10 sek foran meg og vil for alltid være foran i dataene på turritt.com. Med bare litt samarbeid i motvinden mot mål så hadde vi vært langt foran.

Sammenligning mellom meg selv i 2011 (rød) og i 2012 (blå)

Bildet viser at det gikk litt fortere i år i medvinden, det var nok litt mer vind i år, men at totalt sett så tapte vi på den kraftigere vinden. Den rare vertikale linja midt inne i den blå kurva, skyldes en liten løype endring i år, som gjorde at vi sparte litt tid.

Oppsummering

Jeg har som sagt tidligere, gjennomført oppkjøringen sammen med en sykkelklubb, det har vært bra for intensiteten. (Kanskje litt for bra med tanke på hosteproblemer etter hardøktene). Jeg har bevisst prøvd å toppe formen litt senere i år enn i fjor, med håp om å unngå den formdumpen jeg hadde i mai i fjor. Jeg mener at jeg i fjor var i bedre form enn jeg er i år på dette tidspunkt, så jeg håper på en fortsatt formstigning. Jeg vet litt mer nå om hvordan jeg skal holde på toppformen også, når den topper. Det kan se ut til å bli en kjekk rittsesong framover :)

Strava online sykkellogg

Jeg har nå begynt å registrere mine treninger på Strava.com. Strava er vel en av mange online tjenester hvor en kan laste opp sine GPS spor. Jeg ble først oppmerksom på Strava via lagsidene til sykkelklubben jeg har begynt å trene litt med, TOSK. Jeg har lagt et par widgets på venstre side som viser mine siste treningsturer.

Strava er veldig rettet mot Garmin og bruk av iPhone eller Android telefoner, men den kan også laste opp gpx filer fra andre enheter. Jeg bruker Polar pulsklokke med GPS. Dessverre så legger ikke Polar inn pulsdata i gpx fila. Jeg kunne sikkert lett merget inn pulsdata i gpx filen selv, men har vel ikke helt behov for det. Polar PP SWen dekker vel mine behov når det gjelder pulsanalyse.

Det som er litt artig med Strava er at her kan en lage inn "segmenter", f.eks. en bakke eller spesifikk strekning, og Strava vil opprette en liste av de beste tidene for dette segmentet. Den som har bestetiden får tittelen "King Of Mountain", forkortet til KOM.

Jeg har for tiden KOM rundt Hålandsvannet, som følge av min gode form i Landsbyrittet i fjor (og fordi ikke alle som syklet med GPS i det rittet har registrert sin tid på Strava)

(Hvis du ser tallene i miles i stedet for metrisk, så må dette settes for browseren på Strava sine sider.)

Mer detaljert informasjon om segmentene kan finnes på denne siden som en 3dje part har laget: http://www.jonathanokeeffe.com/strava/segmentDetails.php?segmentId=657875
På denne siten kan en også legge inn varsling om endringer i leaderboard.

Strava er gratis for bruk slik som nevnt over, men den har en abonnent tjeneste for mer avansert analyse og statistikk. Den er veldig oversiktlig og er ikke overlesset med reklameannonser, det er vel ingen reklameannonser. De oppfordrer folk til å bruke fullt navn, men de har gjort grep for en viss beskyttelse av privatliv ved at du kan reservere deg mot at din profil er synlig for folk som ikke er logget inn og at de automatisk fjerner GPS spor rundt adresser du spesifiserer.

Strava bruker høydedata fra offisielle kilder hvis ikke du har en GPS som de vet har nøyaktig måling. Videre så har de en power beregning ut fra vekt du oppgir og en gjennomsnittlig luftmotstandskoeffisient, den tar ikke hensyn til vind, selvsagt.

Oppsummering 2012-Q1

Som tidligere nevnt så var det planlagt med noen justeringer av treningsopplegget i Q1 i år i forhold til i fjor, fordi jeg i 2 år på rad har ment at jeg har hatt en formtopp for tidlig og med en etterfølgende formdipp i viktige ritt i slutten av mai/juni. Jeg har kuttet ut GC treningssamling og utsatt formoppkjøringen noe. Jeg har også begynt å trene med en lokal sykkelklubb, TOSK, i stedet for å trene alene, for å få litt mer guff i oppkjøringsfasen.

Jeg har brukt Påskeferien som en slags treningssamling med mye sone 1 kjøring. Fra nå av blir det bare formoppbygging og ritt.

Treningstimer pr. uke.

Som grafen viser så har jeg trent jevnt i vinter. Jeg har prøvd å kjøre periodisering. Det meste er sone1, men med noen korte drag i sone 2/3.

Jeg har for det meste trent ute. Det har ikke vært noen ekstremt lave temperaturer og etter at jeg i fjor knekte koden for hvordan kle seg om vinteren, så har jeg ikke en gang vært i nærheten av kald. Det blir vel verre nå framover når det blir "varmere".

Temperatur pr. treningstur

Jeg har satt opp Polar klokka til å ta mellomtid hver 5 km, samtidig lagrer den temperatur. Ovenfor vises grafen for den laveste temperaturen for hver treningstur, for i fjor og hittil i år. GC gjorde et visst utslag i mars i fjor, ellers så ser en vel at tempen i april har vært lavere enn i fjor. Håper tempen snart bikker 10 grader.

Oppsummering 2011 sesongen

Det er vel på tide å gjøre en oppsummering for 2011 sesongen.

November 2010 startet jeg å følge et treningsopplegg sammen med klubben, ref. tidligere innlegg. Målet med dette opplegget var å utnytte treningstiden effektivt og å være i toppform til Nordsjørittet i juni. De som har lest mine bloggposter vet vel at jeg ikke hadde storformen ikke i juni. Jeg var derimot i toppform i Landsbyrittet 7 mai og gjorde der mitt beste ritt for sesongen. På Garborgriket rundt 21 mai, så var formen langt dårligere, men jeg klarte å få litt av formen tilbake til Norsjørittet, men det var vel ikke godkjent formmessig.

Jeg så i grunnen samme mønster i 2010, med god form og et bra ritt i 17/4 og formnedgang etterpå. Det som er sammenfallende for begge disse årene er at jeg har hatt et 2 uker lang treningstur på Grand Canaria i mars. Selv om fokus er å holde et rolig tempo så må treningsoppholdet sammen med den anbefalte hvilen etter turen, være formutløsende for meg. Jeg var før turen i år usikker på hvordan den skulle flettes inn i treningsopplegget vi brukte. Jeg valgte å se på dette som hardukene i periodiseringen. I fjor derimot, så var det mer bare rolig langkjøring. Det virker som begge deler hadde samme formfremmende virkning. Jeg skal innrømme at selv om dette stort sett er trening i sone 1, så vipper det av og til i sone 2 og en del i øvre sone 1. Det er en som har vært der nede begge ukene i mange år og som er sterkere kondisjonsmessig enn meg, han kjører roligere tempo og har mer hvile. Skulle jeg reist der ned igjen, så tror jeg at det ville vært et slikt opplegg jeg ville fulgt, men det betyr  jo å bruke mer tid på soling :P

Når jeg konfronterte han som har satt opp vårt treningsopplegg med disse synspunkt, så mente han at jeg burde ha gjort mer for å holde den gode formen ved like, ved å delta i flere ritt. Jeg deltok i lite ritt i denne perioden.

Opplegget jeg har fulgt har mye intervallsykling i oppkjøringsperioden for å nå formtoppen. Jeg synes kanskje at denne perioden startet litt tidlig for min del. Jeg kommer som regel raskt i form og tenger lite intervalltrening. Jeg har vel en mer naturlig spurttype muskulatur og må fokusere på å holde muskelfibrene i uholdenhetsmodus. Jeg mener jeg merket at jeg ikke hadde de kreftene på slutten av lange ritt i forhold til andre, som jeg er vant med å ha når jeg ellers har prioritert mengdetrening lenger ut i sesongoppkjøringen.

Jeg trente sort sett alene i hele år, bortsett fra kanariaturen, jeg tror det hadde vært bedre med litt inspirasjon fra andre, spesielt i oppkjøringsfasen. Det er ikke lett å få pulsen så høyt opp på litt tunge dager uten litt ekstra motivasjon.

Vårt opplegg hadde også mål for en formtopp i august under Birkebeinerrittet. Vi ble instruert til å ta et par uker hvile etter Nordsjørittet og så startet med treningsopplegget fra den tidlige oppkjøringsfasen. Dette føltes feil for meg, kroppen liksom ropte etter mer mengdetrening, men jeg fulgte opplegget likevel. Jeg kjente vel at jeg skulle hatt mer mengdetrening på de lengste rittene om høsten. Ved vår samling for gjennomgang av  erfaringene våre fra bruk av dette treningsopplegget så la jeg merke til at vår mentor selv kjørte et opplegg med basistrening og langturer etter 2 ukershvilen.

De justeringer jeg vil gjøre for neste år, må være å utsette formoppkjøringen til litt nærmere når jeg ønsker å være i toppform. Jeg kommer til å droppe kanariaturen, den kunne sikkert vært bra som oppkjøring, men den er for tidlig og senere på året kan jeg like godt sykle her. Målet er også å trene mer sammen med andre, spesielt i oppkjøringsfasen, det krever en del tilpassing fra min side, det må jeg klare å få til.
Jeg kommer til å trene mer langturer og tone ned intervallkjøringen, for å få en bedre base. Jeg har som sagt en overvekt av muskelfibre som er gode på sprint, det trengs en del langturer for at de skal være gode på utholdenhet. All tidligere erfaring fra sykling og løping har vist at dette må til og er det som er mest effektivt for meg. Langturer tar med tid, men så lenge synes dette er kjekt så er ikke det noe problem. Det krever uansett litt tid når en skal ut på sykkelen både før og etter.

Bildet viser alle turene på Nord-Jæren lagret med GPS fra Polarklokken min. De med ren blåfarge har bare blitt syklet en gang. Fargen endres fra mindre blå til mer grønn desto flere ganger jeg har syklet der og ren grønn betyr 5 eller flere ganger.