Rapport fra turritt tempoen til Bryne SK

Jeg synes temporitt er en god mulighet til å teste formen. Det er ikke lov å "henge" på andre. En har derfor en mulighet til å holde ytre påvirkninger mest mulig like, sånn som forberedelser og sykkel, vær har en mindre kontroll over.

Jeg prøvde å optimalisere forberedelsene med god oppvarming. Vanligvis så må en stille seg opp tidlig  til start dersom en ikke vil starte helt bakerst i startpulja. Dette går selvsagt på bekostning av oppvarming. I dag tok jeg med sykkelrulle, som jeg syklet på godt skjermet fra vinden. Beina føltes veldig bra fra start av. Tidligere har oppvarmingen blitt gjort uten rulle, d.v.s i kald vind.

Jeg har hatt 2 ritt i det siste som har indikert litt dårligere form enn forventet. Jeg ville derfor bruke dette rittet som en formtest. Jeg ville sammenligne meg selv mot resultater fra tidligere år.

Jeg har deltatt på dette rittet 2 ganger tidligere, i 2004 og 2007. I 2007 var dette en del av Bryne CKs ritt-trilogi med bakketempo og landeveisritt på lørdag og denne tempoen på søndag. Så jeg hadde en 1:24(!) på Brynesprintløypa i beina det året.

Været ja, eller vindretning og styrke. Jeg har hentet ut værdata fra Særheim på Klepp fra eklima, en gratistjeneste fra DNMI.

2004
Klokke	Temp	V. retn.	V. Styrke
10	10	234	2,8
11	9,3	254	3
12	9,8	219	2,6
13	9,6	249	3,9
2007
Klokke	Temp	V. retn.	V. Styrke
10	12,5	133	1,5
11	13,5	138	2,1
12	13,9	136	1,8
13	14,5	159	1,3
2010
Klokke	Temp	V. retn.	V. Styrke
10	10,2	331	5,3
11	10,7	332	3,9
12	11,1	320	5
13	10,5	324	6,3

Bryne CK sin sprint er en 2,1km rundløype som starter i østlig retning, ned ca. 20m og så en 40m stigning. Holder seg der, dreier mor sør, litt kupert. Etter ca. halveis så dreier løypa i vestlig/nordlig retning og faller 70m, holder ser der, litt kupert, før den går østover mot start/mål, ref. http://temporittet.no/

Værdataene viser at i 2004 var det vestlig vind, 2007 sørøstlig svak vind, og i 2010 nordvest litt sterkere vind. Jeg hadde start kl. 13:03 i år og fikk derfor den sterkeste vinden av alle, i henhold til disse dataene.

Jeg har som regel GPS med meg på ritt. GPSen lagrer mange mellomtider underveis i et GPS spor, som jeg kan laste imm på PC. Jeg bruker et program som heter SportSim/CompareTracks for å sammenligne GPS spor. Her er en screen capture av en slik sammenligning mellom mine 3 deltakelser i dette rittet.



Rød er årets ritt, blå er 2007 og gul/oransje er 2004. Øverst så vises det noen prikker for posisjon. Nederst så vises hastigheten, nederst til høyre vises differanse i tid. (Dette er samme metode som nå brukes live i diverse sykkelritt for å vise differanser mellom grupper/personer)
Det er et par ting som jeg synes er interessant her, det ene er den gode starten i år i forhold til tidligere. Jeg ligger faktisk opp i 1:45 foran tiden fra 2007. Hovedårsaken er nok vindretningen, men jeg vil ikke undervurdere skjermet oppvarming også. Det andre som jeg biter meg merke i er den mye lavere hastigheten i nedoverbakkene etter ca. halveis. I 2007 hadde jeg maks. 58 km/t her, men i år var jeg nede i 40 km/t. Dette skyldes selvsagt motvinden. Jeg hadde faktisk minst like høy puls nedover som oppover. Dette gjør at jeg taper forspranget pluss 2 minutt til. Dette er litt interessant fordi det viser i praksis hva vind kan bety.

Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner på form i forhold til tidligere år på bakgrunn av dette rittet.

Jeg åpnet hardt, men pulsen var ikke spesielt høy i dag. I f.eks. Garborgriket rundt så var den 10 slag høyere i starten og 4-7 slag høyere typisk i andre harde partier. Likevel så ble bena vonde i dag, jeg tror ikke at jeg kunne åpnet særlig mye hardere. Det kan det være at jeg åpnet for hardt, Jeg tror ikke det, jeg ble tatt igjen og passert av han som startet 1 min bak, i motbakken før Undheim, han fikk raskt 100m forsprang, men jeg klarte å holde dette resten av rittet, det ble faktisk litt mindre i nedoverbakken mot Mossige.

Jeg er rimelig sikker på at jeg i 2007 var i bedre form, men hadde en hard dag i beina. I 2004 mener jeg at jeg var i bedre tempoform, jeg trente mer på hurtig langkjøring enn nå. Nå er det mer rolig langkjøring og korte intervaller det går i. Jeg har ingen planer om å endre på dette for å bli bedre på tempo, tempo blir fortsatt som en kuriositet å regne.

Fordeling av girbruk i Nordsjørittet

Ved å se på fart og kadensdata lagret i pulsklokka så har jeg laget en fordeling av girbruk i rittet.

Bildet viser prosentvis bruk av gir. Girene er angitt med nummer i henhold til utveksling, laveste har nummer 1 og høyeste 19, og krankskive nummer og kassettskive nummer. Ref. forrige bloggpost.
Kadens og fartstallene er ikke helt samstemte, jeg ser dette gir litt feil gir av og til. I tillegg så blir de feil når jeg stopper å trø eller bytter gir i 5 sekundersperioden klokken måler over. I tillegg så har flere gir på den store og lille krankskiva omtrent lik utveksling (en utveksling er faktisk helt lik, derfor er det bare 19 unike gir). Fartssensoren var heller ikke helt stabil. Jeg har derfor fjernet noen gir fra fordelinger som jeg vet jeg sjelden bruker.
Det laveste giret et jo brukt litt, jeg ser at noen av registreringene er feilregistreringer, men jeg kjørte faktisk Tinghaugbakken på dette giret med en fin kadens,70 som laveste.

Her er fordeling av kadens/tråkkfrekvens i rittet:

Sammenligning SRAM 28-42/11-32 vs. Shimano 22-32-44/11-32

Tabell for mulige utvekslinger med kombinasjoner av krank og kassett:
       

SRAM	11	12	14	16	18	20	22	25	28	32
42	3,82	3,5	3,0	2,63	2,33	2,1	1,91	1,68	1,5	1,31
28	2,55	2,33	2,0	1,75	1,56	1,4	1,27	1,12	1,0	0,88
Shimano	11	12	14	16	18	21	24	28	32
44	4,0	3,67	3,14	2,75	2,44	2,1	1,83	1,57	1,38
32	2,91	2,67	2,29	2,0	1,78	1,52	1,33	1,14	1,0
22	2,0	1,83	1,57	1,38	1,22	1,05	0,92	0,79	0,69

Tabell for prosentvis endring i utveksling mellom nærliggende tannhjul i de to kassettene:
       

SRAM	11	12	14	16	18	20	22	25	28	32
		8,3 %	14,3 %	12,5 %	11,1 %	10,0 %	9,1 %	12,0 %	10,7 %	12,5 %
Shimano	11	12	14	16	18	21	24	28	32
		8,3 %	14,3 %	12,5 %	11,1 %	14,3 %	12,5 %	14,3 %	12,5 %

Hva som taler mot SRAM er at maks utveksling blir redusert. Reduksjonen er på 4,5%, dette tilsvarer i underkant av et halvt gir. Faktisk det samme som om en hadde 11,5 tenner som minste hjul på Shimano.
En ser også av tabellen at en også mister de 2 laveste utvekslingene som Shimano har.

Hva er så fordelen av en 10 delt kassett, mange hjul er like, men Shimanokassettens 21 og 24 hjule er byttet ut med 20, 22 og 25. Når en ser på hva dette utgjør i tabellen over prosentvise endringer, så ser en at dette gir mindre forskjell mellom girene på de lavere girene. Shimanokassetten har relativt store endringer mellom disse girene.

Jeg har akkurat kjøpt SRAM girsystemet. Jeg regner med at jeg vil savne de 4,5% på maks utveksling når jeg må trø i bratte nedoverbakker, men regner ikke med å miste noen pulje pga dette. Noe vil også bli kompensert med høyere tråkkfrekvens pga laver utveksling. De 2 laveste utvekslingene tror jeg at jeg ikke kommer til å savne. De har ikke vært brukt i de rittene jeg kjører. Hvor mye jeg kommer til å merke til de jevnere lavere girene er jeg usikker på. Jeg kommer nok bare til å bruke dem i motbakker. På Shimano ligger jeg stort sett på 14 eller 16 hjulet på flater, mener jeg. I lange motbakker eller lange strekk med motvind så vil nok dette gjøre at en kan holde en mer optimal tråkkfrekvens.

I den tekniske dokumentasjonen for SRAM XX så har de også en 30-45 krank. Den kom visst aldri i produksjon, ellers så kunne den vært interessant for de grusrittene som jeg kjører.

Hadde årets Norsjøritt det verste været?

Jeg har hentet ut værobservasjoner fra Obrestad fyr, like ved Hå gamle prestegård, for alle Nordsjøritt. Det er vel hold i å si at årets Nordsjøritt hadde det verste været.

	2010			2009			2008			2007
Kl.	Temp	Retn	Styrke	Temp	Retn	Styrke	Temp	Retn	Styrke	Temp	Retn	Styrke
8	9,1	309	17,3	9,7	338	7,5	8,8	166	4,1	17,2	13	2,3
9	9,3	323	17,3	9,5	337	7,5	9	178	4,3	16,3	332	4,8
10	9,1	336	17,5	9,9	335	8,8	10,1	183	2,6	16,5	344	6,1
11	9,3	338	19,1	9,9	330	9,5	9,8	174	4,1	19,3	356	3,9
12	9,7	339	18,7	10,3	328	8,8	9,9	175	4,2	18,3	335	4,3
13	9,9	340	20,1	10,3	332	8,6	10,1	175	4,8	19,1	324	3,6
14	10,1	339	18,8	10,3	330	8,8	9,7	169	4,9	20	71	1,1
15	10,2	337	18,9	10,4	330	9,3	10	169	4,2	19,5	345	1,4
16	10,2	336	17,7	10,6	333	9,6	9,5	184	3	19,7	349	3
17	10	336	16,6	10,6	334	9,8	8,2	169	4,5	19,2	356	3
18	9,5	333	9,6	10,6	336	8,6	8,2	166	3,9	20,9	31	2,4
19	9,7	333	8,2	10,1	332	8,6	8	190	1,7	20,5	39	2,5
	2006			2005			2004			2003
Kl.	Temp	Retn	Styrke	Temp	Retn	Styrke	Temp	Retn	Styrke	Temp	Retn	Styrke
8	8,4	325	2,8	8,3	352	11,1	12,9	345	7,9	12,6	301	6,2
9	8,8	332	3,3	8,4	339	10	12,8	336	8,7	12,9	304	5,4
10	9	333	3,7	8,2	332	10,5	12,1	337	11,4	13,4	296	5,9
11	8,7	311	3,9	8,7	333	10,9	12,3	338	11,1	13,5	317	5,9
12	9,2	318	4,6	8,6	331	10,9	12,4	339	10,8	13,7	314	6
13	9,4	306	2,6	8,6	330	11,1	12,4	342	13,3	13,9	312	6,1
14	9,3	291	3,2	8,8	330	10,3	12,1	340	13,4	13,8	309	5,4
15	9,7	272	1,8	9,1	330	11,1	12,3	341	12,4	14	316	6,8
16	9,5	228	1,7	9,3	331	10,8	11,4	334	14,3	13,8	317	6,6
17	9,2	188	2	9,6	335	9,3	11,4	340	14,3	13,2	325	6,3
18	8,9	172	2,9	9,6	339	8,5	11,2	339	13,7	13,2	326	6,7
19	8,8	162	2,9	9,4	342	9,7	11,5	340	14,3	12,7	329	6,1
	2002			2001			2000			1999
Kl.	Temp	Retn	Styrke	Temp	Retn	Styrke	Temp	Retn	Styrke	Temp	Retn	Styrke
8	13,7	170	8,6	10,1	183	1,7		322	2,8	12,8	166	5,6
9	13,2	183	6,6	11	226	2,7		304	3,9	12,7	160	7
10	13,3	188	7,7	11,3	260	2		310	3,5	12,7	162	7,9
11	13,4	204	8,1	10,9	306	2,7		308	2,9	12,7	188	5,3
12	13,6	217	9,5	11,3	297	3,4		284	1,9	12,8	205	5,4
13	14,2	229	7,8	11,4	327	4,2		257	2,7	12,9	203	4,6
14	14	215	5,9	11	324	4,6		230	2,9	13	196	4,4
15	13,9	215	6,8	11,9	340	6		201	2,1	13	198	5,5
16	14,1	229	5,1	11,6	345	7,5		195	3,7	12,9	197	8
17	13,8	252	6,5	12,5	352	6,3		177	4,4	13	195	8,3
18	13,4	257	5,8	12,3	346	5,5		172	5,7	12,8	192	8,6
19	13,3	274	6,5	12,2	345	5,6		155	6,8	12,2	182	6,5
	1998
Kl.	Temp	Retn	Styrke
8	11	167	3,3
9	11,7	164	4,6
10	13,1	160	6,1
11	12,2	165	6,2
12	12	168	5,6
13	12	172	7,3
14	13	169	6,3
15	13,2	158	7,4
16	14,4	157	7,2
17	14,3	153	6,3
18	13,7	155	6,5
19	12,2	162	7,2

Tabellen viser klokkeslett for observasjonen, temperatur, vindretning og vindstyrke i m/s.

Årets ritt hadde over dobbel vindstyrke i forhold til i fjor.2004 og 2005 hadde også mye vind i mot. Løypen dreier litt i retning fra nordvestlig til nordøstlig. Så enkelte år har not vindretningen både føltes som medvind og motvind. I tillegg så kan nok vindretningen endre seg noe mellom Egersund og Sandnes. I 2008, 1998 og 1999, ser det ut som det har vært en gunstig sørlig vindretning, mens andre år har det nok også vært delvis medvind som følge ave en mer rent vestlig vindretning. Likevel så er det vel nordvesten som er den mest typiske.
Temperaturmessig så skiller 2007 seg helt klart ut i positiv retning med opp i 18-19 grader. Ellers så ligger det mellom 8 og 13 grader. Kaldest i 2005.
Nedbørsmessig så var det i disse observasjonene kun registrert nedbør i 2010 og 1999, men det virker som om det kanskje manglet nedbørsdata for enkelte år.

Rapport fra Nordsjørittet 2010

Dagen startet med vekking kl. 05:05. Kom ned til Egersund ca. 06:50, starttid for rittet var 07:50. Været var kraftig nordvestlig motvind, 13 m/s, og temp like under 10 grader. Oppvarmingen bestod i 10min rolig sykling og 2 drag opp en 2-3min bakke med nok belastning for å få opp puls og bli litt andpusten. Dette er minimumsoppvarming, sannsynligvis for lite. Jeg kan ikke starte på et ritt uten oppvarming. Hadde plassering ca. midt i det 200 mann store startfeltet. Siden jeg hadde nøkterne ambisjoner, så tror jeg dette var en grei plassering. Starten gikk greit, det er selvsagt stor hastighet i starten, men uten at jeg kjørte over evne.

Allerede etter kort tid begynte jeg å få signaler fra kroppen at dagsformen ikke var helt på topp. Selv uten at pulsen var spesielt høy, så var beina tunge. Dette skulle vise seg å være en trend som holdt seg hele rittet. Fryktelig tunge bein og umulig å ta i ekstra, selv om pulsen var langt under det som den vanligvis ligger på ved høy belastning. Likevel så var det ikke helt håpløst, jeg hadde ingen andre fysiske problemer.

Dette førte til at jeg måtte la flere puljer gå i starten og på siste del av den vestlandske hovedvei, så var jeg ganske alene. Når jeg kom ned på flatene ved Brusand og ble eksponert for motvinden, så snudde jeg meg og så bak for å se hvor langt bak neste pulje var, der var det ingen. Jeg lurte en stund på om jeg var helt sist i startpulje 1, men det var jeg heldigvis ikke. Snart så kom en pulje med lagkameratene Harald og Arne, Arne fikk en punktering kort etter. Denne pulja samarbeidet og kjørte kjedesykling, men dessverre var farten lav i regnet og motvinden. Min puls var ganske lav, under 80%, likevel så føltes bena tunge. Jeg er ingen motvindssyklist og kan ikke gjøre mye for å dra opp farten på et slikt felt i motvind.

Ved gangbrua over Håelva så gjorde jeg en generaltabbe ved å ikke posisjonere meg framme i pulja, men havnet sist. Det er en kort litt teknisk sti bort til broen og så må en løfte sykkelen på broen. Hvis jeg hadde vært først så ville jeg syklet ned til broen løftet sykkelen oppå og syklet over og videre. Når jeg var nr. 15, så måtte jeg vente før stien, leie sykkelen til broen og over broen. Dette skapt en stor strekk i feltet. Jeg og 4-5 andre brukte lang tid og mye krefter på å ta de andre igjen.

Når vi svingte inn mot Pollestad/Bryne, så fikk vi vinden mer mot siden. Her var det veldig dårlig samarbeid i pulja. Dette skyldes at den som ligger fremst ikke legger seg ut eller at den som ligger som nummer 2 innenfor ikke sykler fram, men blir liggende i dragsuget. Dette gjør at pulja strekker seg ut i en lang rekke der de fleste må ta nesten like mye vind som de fremste. Dette fører bare til at farten blir lavere enn den kunne ha vært og at mange blir slitne. Jeg var en av dem som var ganske sliten her, spesielt siden det var på denne strekningen vi gjorde siste del av opphentingen av pulja. Jeg har i flere Nordsjøritt blitt sliten akkurat i dette partiet.

Dette partiet avsluttes med Tinghaugbakken som er en ganske bratt og ca. 60m høy bakke, i dag på bløt grus. I denne bakken må de som sliter med utholdenhet som regel slippe pulja, i vår 15 mannspulje, så var vi bare 4 stk. etter denne bakken, de andre falt av. Jeg var en av de 4, jeg er liten og lett og i tillegg så trener jeg mye utholdenhet. De som primært driver med andre kondisjons idretter  og som bare har kort opptreningstid på sykkel før rittet, får det tøft herfra og inn til mål. Etter Tinghaugbakken går løypa ned til Frøylandsvannet. Her er det mer skjermet for vind og med en gang så følte jeg at jeg var drivkraften i gruppa. Pulsen var ikke høyere enn tidligere i rittet, men p.g.a. mindre motvind, så økte min fart mer i forhold til andre og vi tok igjen og kjørte fra mange puljer. Jeg har en liten og lett kropp, men på tross av det så har jeg bare litt mindre luftmotstand enn en som er kraftigere bygget. Det betyr som regel at jeg har mindre kraft til å overvinne den relativt like luftmotstanden. Dette blir bare verre i motvind, fordi når farten på luften (din fart + motvindens fart) dobles, så firedobles luftmotstanden.

Vi tok igjen en relativt stor pulje rett før siste motbakke, selv om jeg dro fra de fleste i den bakken så hadde jeg ingen kjangs til å følge de beste. Dagens syndrom med tunge bein og lav puls gjaldt fremdeles. Det var nok 6-7 stk som kom foran meg i pulja.

Hvorfor var ikke formen på topp i dag?

Jeg vet ikke eksakt hvorfor, men her er noen mulige grunner som alle kan ha bidratt i mer eller mindre grad:

• Min kropp er ikke vant med konkurranse 07:50. Dette er jo sant, men jeg vet ikke hvor mye det betyr.
• Jeg var trøtt. Jeg har prøvd å vende kroppen til å stå tidligere opp siste uka, det kan være dette bare har resultert i oppbygget søvnunderskudd. Jeg pleier å starte morgenen med kaffe. Dette har nok kroppen vendt seg til. Den fikk ikke kaffe i dag.
• Stress på jobb på fredag.
• Et lite mageonde på fredag kveld. Dette kan har forstyrret energilagring.
• Slitt med litt hoste siden tirsdag.
• Nedkjøling som følge av vind og regn.
• Feil trening.

Jeg er usikker på hva kroppen min kan yte 07:50, men jeg vil nok likevel holde feil trening som den mest sannsynlige årsaken. Da tenker jeg på trening siden Garborgriket rundt rittet 22 mai. I dette rittet hadde jeg nesten motsatt problem, jeg kunne kjøre pulsen veldig høyt uten at beina sa stopp.Siden det var Nordsjørittet som var hovedmål, så var min tanke å prioritere langkjøring fram til Garborgriket rundt og så toppe formen med mer intensiv trening etterpå. Jeg mente at dette forklarte den høye pulsen også, fine bein, men liten maksytelse. Dette fikk meg kanskje til å kjøre for mange intervaller. Kanskje beina er blitt slitne. Hvis jeg skal trekke noen konklusjoner, så må det være at jeg skal starte å kjøre intervaller tidligere, slik at det ikke blir noen brå overgang.

Når jeg ser tilbake over flere år og sammenligner meg med Arild som sykler mye til jobb om morgenen fra Forus til Stavanger, så ser jeg en trend der han alltid har gjort det forholdsvis bedre i Nordsjørittet enn meg, i forhold til andre ritt. Jeg har bare en 4km til jobb og har faktisk kuttet ut jobbsykling i hele vår. Jeg har heller ikke deltatt på disse tidlige fellestreningene i helgene. Jeg tror det er en sammenheng her.

Hvordan var måloppnåelsen?

Målet var å holde min plass i startpulje 1 til neste år også, d.v.s. bli blandt de 200 beste. Hvis en ser bort fra eliten som starter i egen startpulje, så ble dette målet nådd.

Proteiner umiddelbart etter trening gir 25% bedre virkning av treningen.

20 mai presenterte Schrødingers katt resultater fra Jan Hoff, NTNU. De har forsket på hva du bør spise etter trening for å få best utbytte av treningen. De har kommet fram til at det beste er å få i seg 20-30g animalsk protein. Dette har også tidligere vært kjent for styrketrening, de nye nå er at de har funnet ut at det samme gjelder for utholdenhetstrening. 6 dl skummet melk inneholder ca. 20g protein.
Det er viktig at en får dette i seg rett etter trening og det er viktig at det er animalsk protein.

Det høres kanskje mye ut med 25% bedre virkning av treningen, men en må huske på hva trening er. Trening er at en bryter ned kroppen litt, slik at den bygger seg opp igjen litt sterkere enn den var før trening. Det er nok her proteinene kommer til sin rett.

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/638130
Innslaget begynner ca. 14:20 ut i programmet.

Kjedesykling

Bortsett fra når en sykler i motbakker, så går mesteparten av all energi en bruker, til å overvinne luftmotstanden. Det er mye å tjene på å ligge bak andre, 37% har jeg lest. Nå kan ikke alle ligge bak andre og p.g.a. den store forskjellen, så er det ikke effektivt at en ligger framme og drar hele tiden, selv om han er sterkest.

Vi som ikke kjemper i teten, men ønsker om å få en bra tid eller plassering, har ikke noe å vinne, men kun alt å tape på lurekjøring. Her gjelder det om mulig å ta igjen gruppen foran og samtidig hindre å bli tatt igjen av gruppen bak. Da gjelder det at hele gruppen bidrar.

Det beste er å sykle i såkalt kjede, d.v.s. at en ligger i 2 rekker, hvor den ene rekken har litt høyere hastighet enn den andre. Forreste mann på den hurtige rekken legger seg umiddelbart foran på den sene rekken og senker hastigheten. Siste mann på den sene rekken øker hastigheten og legger seg bak på den hurtige rekken.
Det er svært viktig at det er en kontinuerlig rotering og det ikke blir noen akselerasjon i hurtigrekken, når ny man kommer først. Han som legger seg over i den sene rekken skal stoppe å trå, slik at han slipper fram neste mann.

Kjedesykling er enda mer viktig i motvind. En viktig detalj som få vet om, er at ved motvind enten fra høyre eller venstre, så skal alltid den sene rekken skjerme for vinden for den hurtige rekken. Det vil si at en faktisk bytter om på hvilken rekke som skal være hurtig og sen. Dette gjør en selvsagt ikke hver 100m, men for lengre strekk er det mye å tjene på dette. Jeg har sett/erfart mange eksempler på at når dette ikke blir gjort, så går det ikke lenge før folk blir utslitt og farten synker dramatisk. Årsaken til at dette er viktig, er at ellers blir folkene i den hurtige rekken liggende i vinden uten full beskyttelse fra personen foran, det blir da ikke en hurtig rekke særlig lenge.

Ellers så er det mange ting en må huske på når en sykler i kjede. Folk som trener med andre kan tenkes å ha øvd på dette under trening, andre gjør det kanskje for første gang i et ritt. Da kan det fort ende med knall og fall, men hvis alle hele tiden er bevisst på at de sykler i en gruppe, er det ikke noe problem.

Her er noen linker med mer detaljert informasjon:
http://www.ottestadsk.no/documents/Tips_om_kjedesykling.doc
Beskrivelse med video

Nordsjørittet 2010

Jeg er for tiden i forberedelse til Nordsjørittet. Et 91 km langt sykkelritt som går fra Egersund til Sandnes lørdag 12 juni. Min målsetning er å klare å holde plassen min i pulje 1 også til neste år, d.v.s. bli godt innenfor de 200 beste.
Erfaringen fra Garborgriket rundt var at jeg hadde problemer med å henge med i bakkene. Jeg tolker dette som en følge av at jeg så langt hadde prioritert ned intervall og annen kvalitetstrening, til fordel for mer rolige langturer, kvantitet. Jeg har derfor nå prioritert intervaller og annen hurtighetstrening.