Nordsjørittet 2012

Lørdag deltok over 10000 syklister i Rogalands største sykkelritt, Nordsjørittet. Et gigantarrangement som bare blir bedre og bedre for hvert år. Løypen går over Egersund til Sandnes. Første del er småkupert, mens siste del går over Jæren og er relativt flatt, selv om de har lagt løypen over noen hauger. Dette er et terrengritt, men det mest terrengaktige er en fullt syklebar traktorsti, som kanskje rister litt i styret når en sykler uten demper. Dette partiet kan også bli sorpeaktig når det er bløtt. I år var meldingen at det skulle komme litt nedbør, og det gjorde det nok også, men siden det har vært tørt så lenge og det heller ikke kom mye nedbør, så holdt denne delen seg tørr. Selv om det var et par dråper underveis, så vil ikke jeg si vi fikk noe regn på oss. Vinden var i år også på syklistenes side, det typiske her er nordavind av varierende styrke, men å år så var det en svar vind fra sør-øst som vi hadde bakenifra i starten, men fikk litt imot når vi svingte inn fra kysten i retning Sandnes.

Jeg merket allerede på oppvarmingen at beina ikke hadde den letthetsfølelsen i bakkene som de har når toppformen er inne, har vel egentlig ikke kjent den følelsen siden Landsbyrittet i fjor og samt enkelte treninger i april. Jeg kom meg greit ut i en grei posisjon i starten, kanskje litt langt bak, slik at det ble en kortvarig makspower spurt mens feltet utlignet trekkspilleffekten.
Kort etter start går løypen inn på grusveier og her splittes feltet raskt opp. Det er alltid folk som har kommet seg for langt fram i starten til at de klarer å holde den posisjonen. Dagens kommentar kom fra en som lå som nummer 2 i en liten pulje som ble forbikjørt av vår lille pulje, nummer 1 i puljen akselererte opp til vår fart, da kom det fra nummer 2, "Dette gidde eg itsje". Det er vel bra kommentar på hva de fleste tenker, men likevel biter tennene sammen og fortsetter hardkjøret.
I mitt tilfelle så ble hardkjøret for hardt og for langvarig, i de siste bakkene før Brusand, så hadde jeg kjørt på for høy puls for lenge og det var ikke mer å hente. Jeg lå sist og måtte gi en liten luke som jeg ikke klarte å tette. Det er frustrerende å se puljen gli bort, jeg så heller ingen bak. Jeg kunne jo håpe at farten ble senket litt, men når jeg allerede hadde ligget så mye på høy puls, så kunne jeg ikke fortsette med det. Jeg senket da farten og tok fram en bar for å spise litt, men rakk ikke å ta mer enn et par bitt, før et hurtigtog av en fyr suste forbi. Jeg klarte å henge meg på, jeg var tett oppunder terskel bare ved å henge på. Siden kom det en 3dje mann og vi klarte sammen å hente inn puljen jeg mistet. Puljen hadde nok mistet en av sine motorer, og holdt et greit tempo opp mot Steinkjerringa. Hurtigtoget som dro opp meg la seg imidlertid foran og økte tempoet. Når vi kom inn i det nevnte terrengpartiet, så ble tempoet for høyt for meg igjen, litt rart siden jeg ikke hadde så høy puls. De andre seg i fra, men jeg holdt farten oppe og tok igjen en av de andre etterhvert. Han og 2-3 andre som hektet i hverandre i starten av partiet, tok opp jakten på resten av puljen. De hadde mistet lokomotivet og vi klarte å hente dem igjen, med en kraftanstrengelse. Puljen holder et bra tempo, men blir likevel tatt igjen av teten av startfeltet som startet 5 min etter oss. De holder et tempo som det varr greit å henge med i. Ved hengebroen over Håelva, så blir det en luke hvor storedelen av de sterkeste kommer i fra. Jeg tenkte at det var det, men vi gir ikke opp. Vi er 3-4 stk som pusher hverandre og ser at vi langsomt tar innpå, og vi klarer å komme i kapp. Deretter gikk løypen inn et lengre strekk over flate asfaltveier, med litt motvind/sidevind, jeg må innrømme at jeg ikke er med i rullen her. Dette var åpenbart sterkere ryttere og de var mange nok til at min hjelp var unødvendig. Det var mange ryttere fra mitt startfelt, som altså var tatt igjen med 5 min, som la seg bak i "sekken".
Neste utfordring var Tinghaugbakken, sånn rent taktisk så ville det vært lurt av meg å flytte meg fram i feltet før bakken, men det ville vært litt uetisk å "ødelegge" for dem som har dradd oss fram. Jeg startet derfor bakken nesten sist i puljen, det var litt tabbe for det var flere "sekketurister" som tydligvis hadde for nok, og raskt laget luker og var vanskelige å passere i trengselen. Det ble derfor på nytt en luke. Vi var igjen 4 stk som pushet hverandre og langsomt klarte å hente inn resten idet vi kommer ned til Frøylandsvannet.
Resten av rittet går greit, jeg hadde ingen ambisjoner å blande meg inn i spurten blant dem som kjempet om seier i aldersklassen.

Startpuljer

De 4 første startpuljer er oppdelt etter alder med 150 best seedede i aldersgruppen i hvert pulje. Min aldersgruppe startet først og vi ble som sagt tatt igjen av gruppen som startet 5 min bak oss. Vi hadde stor fordel av dette selvsagt. Det vil nok være mange som får slike fordeler. Det blir selvsagt urettferdig for alle dem som ikke får slik hjelp eller som blir tatt igjen av i samme startpulje som dem som de har syklet fra, men som blir dradd opp med hjelp fra syklister fra startpuljen bak. Det er ikke noe problem for de sterkere rytterene å riste av svakere ryttere i motbakker, men dette rittet inneholde lange strekk med flater. Jeg tror allikevel at gevinsten med at det blir mer oversiktlig hvem som blir klassevinnere mer enn oppveier den urettferdighet det måtte skape. Selv om jeg nok ville hatt en annen oppfatning hvis en haug med ryttere fra min klasse hadde blitt dradd opp til meg. De kunne kanskje hatt større avstand i tid mellom disse puljene.

Kramper

Jeg fikk i dette rittet kjenning med kramper igjen. Jeg tro nok hovedårsaken var at jeg ble dehydrert. Selv med 0.5l før start og 2.2l under rittet, så drakk jeg 2.5l etter rittet, og jeg var fortsatt ikke i væskebalanse. Jeg hadde vel for mye klær, jeg ser fra temp data fra klokken, som pleier å være bra, så var tempen ved start 13C og den økte raskt til 15-16. Da ble det for mye med kort-kort, løse ben og armer og en varm supertrøye under, selv om det ikke var sol. Den fuktige luften gjorde vel også sitt. Det var vel ikke meldt så varmt, det var også utrygt for nedbør. Forrige helgs ritt gikk også i 11-13/14 grader og da var det ikke for varmt med de samme klærene, da var det i tillegg sol.
En annen årsak til krampene kan også være de 4-5 periodene med hardkjør over lengre tid for å hente inn felt. Det var nok en kombinasjon. Siden jeg har litt erfaring med å kjøre med kramper fra tidligere, så lar jeg meg ikke påvirke særlig av det. Som nevnt i fjor, så får jeg som regel ikke kramper i hovedmusklene for sykkelframdrift, så det beste middelet for å bli kvitt krampene er så fokusere på å bruke så få andre muskler som mulig og bare trø seg ut av krampene. Dette virker som regel for meg.

Formutvikling

Det er ikke lett å objektivt å si hvordan formutviklingen har vært fram mot dette rittet, som har vært hovedmålet for vårsesongen. Ut fra følelse i beina  og ut fra hvor høyt jeg klarer på presse opp pulsen, så vil jeg si at formen var bedre i f.eks. Landsbyrittet, selv om ikke det heller var så bra som Landsbyrittet i fjor. Et ritt hvor jeg bare kunne kjøre på i alle bakker og flater uten å bli trøtt. Men hvis jeg sammenligner min prestasjon i dette rittet opp mot andre, så kan ikke formen være så helt ille heller. De fleste prøver å være i form til dette rittet, så et bra resultat her betyr sikkert mer enn bra resultat i Landsbyrittet, men jeg har nok uansett ikke hatt en optimal formutvikling. Jeg er usikker på hva jeg bør gjøre, kanskje tørre å utsette formoppbygging lenger eller kanskje har mer disiplin før formoppbyggingsfasen eller tidlig i denne, slik at en unngår en tidlig formtopp.

Rapport fra 4 ritt til

Siden jeg ved gjennomgang av treningsopplegg fra i fjor fikk et hint om at jeg burde være med på flere ritt for å holde på formen, så har jeg i år hatt som mål i delta på et ritt hver uke. Her i Rogaland er det nok av turritt å velge i, hvis en deltar både på "terreng" og landevei. Det er faktisk ofte flere ritt pr. helg/uke.

Østerhusrittet

Sandnes SK pleier å arrangere et ritt på denne tiden av året. Det har byttet litt navn og form, i år og i fjor har det vært et terrengritt som har foregått i en relativ kupert rundløype som har blitt syklet 2 ganger. Forholdene denne lørdagen var bra, litt kald vind, men tørt og med litt sol.

Det er ikke så veldig stor deltakelse på dette rittet og de beste "ikke elite" syklistene hadde meldt seg på i eliteklassen. Jeg startet i pulje 2. Det var imidlertid nok gode syklister igjen i pulje 2 til at jeg ble hektet av tetpuljen. Det gjorde ikke saken bedre at de hadde plassert damer elite først i pulje 2 og at noen av dem laget luker i feltet allerede før den første lange bakken. Jeg/vi klarte å tette disse lukene i bakken, men jeg hadde brukt litt for mye krefter og ble hektet av i den neste bakken. Jeg har nok for lav makseffekt/vekt til å henge med i de første lange bakkene, men blant de som jeg vanligvis havner i pulje med, så innbiller jeg meg at jeg holder bedre mot slutten av ritt.

Slik også på dette rittet, når jeg på andre runden holdt et jevnt tempo opp denne bakkes så fikk jeg en stor luke til resten av gruppa jeg satt sammen med, og det uten at jeg syklet ukomfortabelt fort. Jeg hadde ingen intensjoner om å gå i brudd så jeg ble innhentet på flatene etterpå. Det var store motvindsstrekk på siste halvdel av runden og jeg hadde ikke hatt sjanse til å holde et brudd helt inn. Vi var 3 mann i den puljen som samarbeidet bra. Besynderligt nok, så var der 2 sterkere ryttere i puljen som ikke bidrog. Kanskje de ikke var sterkere denne dager eller kanskje de kjørte et annet opplegg og ikke ville ta ut mer krefter.

Garborgriket rundt

Dette er et tradisjonsfylt ritt arrangert av Bryne CK. Dette er et av de store rittene i regionen og er alltid et av målene å prestere bra i. Her består eliteklassen sort sett av elite og de beste starter i pulje 2, jeg var satt i pulje 3. Jeg mente nok at jeg hørte til pulje 2, men jeg gren ikke på grunn av det, fordi jeg vet at pulje 2 har mange bedre rytter enn meg. Jeg tror at mitt dårlige ritt i fjor og at puljene var mindre i å var utslagsgivende.

Selv om jeg havnet i pulje 3 så var jeg klar over at mange andre også var feilseedet og forventet ikke å dominere på noen måte, men hadde et optimistisk håp om et godt ritt.

Jeg hadde plassert meg langt framme i puljen og klart å holde meg langt framme i starten av rittet. Jeg kan ikke konkurrere med ungdommen som vil ta ut alle kreftene i starten. Jeg er spesielt fornøyd med at når vi kom til den smale broen ved Undheim, den broen har en 3-trinns murtrapp, så var jeg nummer 2 i puljen og siden nummer 1 også klarte å forsere over denne broen uten å gå av sykkelen, så fikk jeg også anledning til det. Det er første gang på 8 starter at jeg ikke har havnet i en kø foran denne broen bare fordi noen velger å hoppe av sykkelen og gå over.

Ved Undheim starter den første lange bratte bakken og selv om jeg var blant de første inn i bakken, så klarte jeg ikke å henge med teten opp. Jeg tabbet meg vel ut på å holde for stor fart før bakken for å prøve å komme i rygg på nummer 1, uten å klare det. Jeg hadde også brukt mye krefter til posisjonering før den nevnte broen. Jeg havnet så i en liten pulje som ikke samarbeidet bra og vi ble tatt igjen andre puljer og ble en stor pulje. Jeg klarte å posisjonere meg bra før single tracket langs jernbanen og ble ikke hindret der. Jeg hadde krefter igjen til de mange motbakkene som kom etterpå. Jeg var vel førstemann opp i alle bakkene. Noen falt fra i puljen, men vi var fortsatt en god gjeng langs Frøylandsvannet. Igjen så var vi vel kun 3 som tok føringer mot mål. Det var spesielt en som tok lange føringer og hadde vel mer krutt i beina en oss andre og det gikk i et bra tempo, men i motsetning til de andre så tok ihvertfall jeg noen føringer.

Haugesund-Sauda

Dette er det mest trandisjonsrike rittet i Nord-Rogaland. Det har hatt en jevn økning av syklister etterhvert som sykkelinteressen har øket, men fortsatt så er ikke antall deltakere så stort som de store rittene i sør-fylket. I år så kolliderte rittet med rittet fra Kristiansand-Hovden, som er et mål for de som deltar på lagsykling. Det gjorde vel at mange gode syklister ikke deltok i år. Jeg fikk derfor seede meg selv til pulje 1. For en 5-6 år siden så var det helt naturlig for meg å være i pulje 1, jeg har til og med klart å henge med teten inn til mål et år. Dette er et ritt med mange lange bratte bakker. Årets ritt gikk i strålende sol og termometeret i klokken min viser temperaturer mellom 29-32 C. Dette var den første sykkelturen i kort-kort uten løse armer og bein.

Jeg hadde som mål å henge med teten så lenge som mulig. I de 4 foregående startene så har jeg minst klart dette helt inntil Hogganvik, etter ca. 60 km, hvor de virkelig bratte bakkene starter. I år så måtte jeg slippe allerede ved Hodnafjell etter ca. 16 km. Jeg tror nok litt av årsaken til dette er at det kjøres litt med offensivt i teten i forhold til for ca. 5-6 år siden. Jeg havnet i en grei pulje som samarbeidet bra, men det kunne ha vært bedre. Det var ujevnheter i puljen og det ble vel kjørt akkurat så hardt i bakken at alle klarte å henge med, men at noen ikke orket å bidra noe særlig mellom bakkene. Jeg tror at med et litt lavere tempo i bakkene, så ville totaltiden gått ned. Pulje 2, som bl.a. inneholdt et par  lag som ville kjøre lagtempo, klarte å få nesten 5 min bedre tid, d.v.s. at de nesten tok oss igjen. Jeg var skeptisk til om hvordan kroppen ville tåle den sterke varmen, men det gikk greit.

Hårfagrerittet

Dette er et populært terrengritt fra Tysvær til Haugesund. Dette er vel 3dje året det arrangeres og for første gang så er det tørre forhold. Rittet har noen terrengpartier som ikke tåler mye trafikk når det er bløtt og det har i de tidligere år vært plasser med mye gjørme. Før årets ritt så har de også lagt ned mye arbeid med grusing i disse partiene, så jeg tror løypen ville holdt bedre i år om det hadde regnet.

Dette rittet har en eliteklasse, men det er mange gode ryttere som starter i pulje 1. Pulje 1 er så pass stor i dette rittet at spennet mellom rytterene er stort. Det er viktig å få en bra startposisjon ellers så kan en tape mye. Jeg kom meg vel ut blant de 10 fremste i puljen og hadde ingen problemer med å henge med i motvinden og i de første bakkene, men etter ca. 10-12 min kom en litt lenger bakke og der fikk jeg problemer, bena ble plutselig helt stive selv uten at pulsen var høy. Bakken var litt brattere, alle gikk av sykkelen, flere bratte bakker, prøvde å sykle, beina stive, klarte ikke å gire ned på lilleskiva, mere stiv, må gå mer. Kanskje denne stivheten kunne vært unngått med bedre oppvarming, men jeg har ikke merket noe slikt før med samme oppvarming. Jeg tror det hadde gått bedre om jeg hadde klart å fått giret ned til lilleskiva når jeg trengte det. Jeg klarte å komme raskt til hektene igjen og kom med en større gruppe. Vi klarte imidlertid ikke å få til noen rulle. Det er litt typisk for populære ritt med mange deltakere som ikke sykler i klubber. Hvis flertallet av deltakerene i en gruppe ikke har hørt om konseptet "rullekjøring", så er det ikke lett å få til en rulle. Det er så mange måter hindre en rulle, f.eks. hvis en bobler av krefter, legger seg foran og drar og ikke slippe fram nestemann, eller hvis "nestemann" ikke har noen intensjon om å legge seg foran. Vi tapte utvilsomt mye tid på dette på flatstrekket mot den lengste bakken. På toppen av denne bakken er et terrengparti som jeg ville ha bra posisjon i og jeg klarte å få det. Jeg synes det gikk nye bedre opp denne bakken enn den foregående. Mellomtiden viser vel god avstand til resten, selv om det ikke var intensjonen. I de siste bakkene opp fra Stakkestadvatnet gikk det også bra, jeg måtte slippe 2 stk. fra gruppa på toppen, det var litt irriterende, men jeg klarte på egenhånd å hente inn 3 andre nedover mot mål.

Oppsummering

Jeg mener at formen har holdt bedre i år. Jeg merker at jeg også i år var i bedre form litt tidligere enn hva jeg er nå, men jeg har ikke fått den store dippen i formkurven som jeg hadde i fjor. Jeg tror nok at det å delta på alle disse rittene har bidratt det. Årets hovedmål for vårsesongen er som alltid Nordsjørittet, som går neste helg. Det blir spennende å se på formutviklingen fram mot det rittet.

En annen forskjell fra i fjor er at jeg i år ikke har hatt kramper i ritt. I fjor var jeg relativt sterkt plaget av dette og gikk til anskaffelse av salttabeletter. I år har jeg ikke brukt disse. Jeg tror årsaken er omlegging av kosthold. Jeg har i år vært fokusert på å unngå ferdigmat og heller lage maten fra grunnen av selv. Jeg tror forskjellen hovedsaklig ligger i saltinnhold. Hvis jeg nå spiser den ferdigmaten jeg spiste mye av før, så synes jeg nå det smaker forferdelig salt. Jeg tilsetter ikke salt til mat jeg lager selv. Selv om ingen kan si klart hva som forårsaker kramper, så er det vel en vanlig oppfatning av at det skyldes saltmangel som følge av svette. For meg så kan det virke som det mer riktig kan beskrives som om krampe kan skyldes reduksjon i saltnivå i muskelcellene som følge av svette. Når jeg nå har et mer naturlig nivå av salt i kroppen, så jobber kanskje kroppen bedre med å beholde dette saltnivået og derfor så opplever ikke muskelcellene at nivået endrer seg. Det er bare min teori, men det er et faktum at kroppen vår ikke er laget for å trenge et så høyt saltnivå som mange får i seg i dagens samfunn.