Selv om jeg ikke slo meg i særlig grad i fallet under Lysebotn-Bryne, så fikk jeg et par skrubbsår, et på underarmen og et på skinka. Det på underarmen har jeg ikke kjent noe til, men det på skinka har vær plagsomt. I tillegg til å være vondt å sitte på, så blir huden strukket mye her og med en stiv skorpe så blir det mye strekk i selve såret. Å sette på en "pad" hjelper ikke, det gjør bare såret enda stivere.
Nå har det gått 12 dager siden skaden skjedde, selv om skorpen har begynt å løsne i kantene, så er det fortsatt et stor sårområde igjen. Jeg har ikke vært på sykkelen i denne perioden og jeg har kansellert tur til Birken. Jeg tror nok jeg kunne gjennomført, skorpen ville nok ha sprukket opp og jeg ville fått tilbake mykheten, men det er også en lang reise for å komme dit og ikke minst tilbake. Jeg har kommet til at dette ikke er så viktig for meg at jeg gidder dette. Det er litt kipt fordi jeg har lagt inn mye trening for å holde distansen i Ultrabirken. Det virker også som en spennende løype og det er litt ekstra kjekt å være med første gangen et ritt blir arrangert.
Da ser det ut til at høst og vintertreningen starter tidlig i år.
torsdag 26. august 2010
fredag 20. august 2010
Videofilmer fra Viking Tour er lagt ut
Jeg har hadde med hjelmkamera i Viking Tour og har redigert sammen noen klipp fra hver dag.
mandag 16. august 2010
Rapport fra Lysebotn-Bryne 2010
Jeg hadde et visst håp om at all trening og oppladning skulle resultere i at jeg var i toppslag i dette rittet. Siden jeg ikke har deltatt i de siste 2 år eller i noen av de andre seedingrittene, så var jeg plassert langt bak i startpuljene. Jeg hadde en lovnad om at en forespørsel om seeding på bakgrunn av eldre resultater skulle bli vurdert, men den var blitt glemt. Heldigvis så var det en som meldte frafall i pulje 1 slik at jeg fikk den plassen. Startpulje betyr mindre i dette rittet p.g.a. at rittet starter med en 1 mil lang bakke, men det er greit å ikke starte helt sist.
Jeg valgte å starte i et offensivt tempo, d.v.s. i et tempo ut fra forventet form. Et tempo som var et hakk opp fra det tempoet jeg holdt i Viking Tour. Dessverre så merket jeg etter en stund at jeg måtte slakke litt av. Det er vanskelig å ta seg inn igjen når en sykler i en så bratt bakke, så resten av bakken ble slitsom. Hadde jeg hatt lavere gir så ville nok dette gått bedre, men det er en avveining jeg har gjort ut fra hvor jeg stort sett sykler. Lavere minimum utveksling betyr også mindre maks utveksling. Jeg skal vurdere til neste år å skaffe meg 2 sett og heller bytte mellom dem.
På toppen så var de lårmusklene som brukes når en står og trør ganske vonde. På vei nedover så gikk det fort, jeg var nok litt for opptatt av å henge med de foran enn sikkerhet, slik at jeg kuttet en uoversiktlig høyresving som viste seg å være litt krappere enn jeg hadde forventet. Jeg prøvde å bremse litt, men fikk sladd og havnet i bakken. Harald M. sier han så røyk fra framhjul og bakhjul. Heldigvis så gikk det bra med meg, kun et par overflatiske skrubbsår, og heldigvis så ble ingen andre involvert. Det var litt stress å ta igjen pulja, men jeg klarte nede i Sirdalen.
Det var en betydelig motvind fra Sirdalen og til mål. Heldigvis så var vi en stor pulje. Jeg var ganske sliten etter forholdene og var nok ikke den som tok flest føringer. Ved drikkestasjonen så ble deltakerne fra vår klubb, Hafrsfjord SK, servert påfylte drikkeflasker. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng, men straks jeg begynte å drikke av denne drikken, så fikk jeg sterke krampetendenser. Etter en føring så fikk jeg blokkerende krampe i begge lårene samtidlig. Jeg kunne ikke trø på et halvt minutt og bare gled bakover gjennom hele pulja. Jeg har aldri hatt slik krampe før. Jeg var meget skeptisk til fortsettelsen, fordi det var vel fortsatt en 8-9 mil igjen til mål. Jeg hadde fortsatt en 1 liters flaske av egen drikke igjen, etter jeg gikk tilbake til den, så kjente jeg ikke noe til krampetendensene igjen.
Jeg har alltid klart å komme blant de 100 beste i dette rittet, men det klarte jeg ikke i år.
Her er mine tider opp til høyeste punkt i løypa:
År Tid til topp
2010 1:06:10
2010 Juli 1:09:30
2007 1:03:30
2006 1:02:48
2005 1:00:35
2004 1:05:00
Årets ritt er det klart dårligste. Her er også tiden fra en treningstur tidligere i sommer. Jeg tror at turen opp til toppen av første bakken den dagen, gikk omtrent like fort som i selve rittet. Det er viktig å komme fort opp denne bakken i rittet. Da kommer en typisk med i en gruppe som kjører fortere resten av rittet, slik at tidsdifferansen i mål blir mye større.
Jeg tror det er flere årsaker til årets litt svakere resultat, jeg åpnet nok litt for hardt, samtidlig så har det vært en trend med litt dårligere resultater i år. Jeg har hatt er 2 års pause fra sykling, fram til i fjor vinter. Det tar kanskje litt tid å bygge seg opp igjen. De som ikke har hatt en slik pause har bare blitt bedre og bedre. Jeg har helt sikkert ikke truffet maksimalt med treningen heller. Det er vanskelig å si uten objektive tester, men jeg følte meg i bedre form i slutten av mars i Hårfagrerittet, etter et 2 ukers treningsopphold på Grand Canaria, men det kan ha vært min subjektive følelse.
Kommentar:
Før sommeren 2006 hadde jeg 25 som største tannhjul bak. Det er interessant å se at jeg i 2005 hadde min klart beste tid opp bakken.
Jeg valgte å starte i et offensivt tempo, d.v.s. i et tempo ut fra forventet form. Et tempo som var et hakk opp fra det tempoet jeg holdt i Viking Tour. Dessverre så merket jeg etter en stund at jeg måtte slakke litt av. Det er vanskelig å ta seg inn igjen når en sykler i en så bratt bakke, så resten av bakken ble slitsom. Hadde jeg hatt lavere gir så ville nok dette gått bedre, men det er en avveining jeg har gjort ut fra hvor jeg stort sett sykler. Lavere minimum utveksling betyr også mindre maks utveksling. Jeg skal vurdere til neste år å skaffe meg 2 sett og heller bytte mellom dem.
På toppen så var de lårmusklene som brukes når en står og trør ganske vonde. På vei nedover så gikk det fort, jeg var nok litt for opptatt av å henge med de foran enn sikkerhet, slik at jeg kuttet en uoversiktlig høyresving som viste seg å være litt krappere enn jeg hadde forventet. Jeg prøvde å bremse litt, men fikk sladd og havnet i bakken. Harald M. sier han så røyk fra framhjul og bakhjul. Heldigvis så gikk det bra med meg, kun et par overflatiske skrubbsår, og heldigvis så ble ingen andre involvert. Det var litt stress å ta igjen pulja, men jeg klarte nede i Sirdalen.
Det var en betydelig motvind fra Sirdalen og til mål. Heldigvis så var vi en stor pulje. Jeg var ganske sliten etter forholdene og var nok ikke den som tok flest føringer. Ved drikkestasjonen så ble deltakerne fra vår klubb, Hafrsfjord SK, servert påfylte drikkeflasker. Jeg vet ikke om det er noen sammenheng, men straks jeg begynte å drikke av denne drikken, så fikk jeg sterke krampetendenser. Etter en føring så fikk jeg blokkerende krampe i begge lårene samtidlig. Jeg kunne ikke trø på et halvt minutt og bare gled bakover gjennom hele pulja. Jeg har aldri hatt slik krampe før. Jeg var meget skeptisk til fortsettelsen, fordi det var vel fortsatt en 8-9 mil igjen til mål. Jeg hadde fortsatt en 1 liters flaske av egen drikke igjen, etter jeg gikk tilbake til den, så kjente jeg ikke noe til krampetendensene igjen.
Jeg har alltid klart å komme blant de 100 beste i dette rittet, men det klarte jeg ikke i år.
Her er mine tider opp til høyeste punkt i løypa:
År Tid til topp
2010 1:06:10
2010 Juli 1:09:30
2007 1:03:30
2006 1:02:48
2005 1:00:35
2004 1:05:00
Årets ritt er det klart dårligste. Her er også tiden fra en treningstur tidligere i sommer. Jeg tror at turen opp til toppen av første bakken den dagen, gikk omtrent like fort som i selve rittet. Det er viktig å komme fort opp denne bakken i rittet. Da kommer en typisk med i en gruppe som kjører fortere resten av rittet, slik at tidsdifferansen i mål blir mye større.
Jeg tror det er flere årsaker til årets litt svakere resultat, jeg åpnet nok litt for hardt, samtidlig så har det vært en trend med litt dårligere resultater i år. Jeg har hatt er 2 års pause fra sykling, fram til i fjor vinter. Det tar kanskje litt tid å bygge seg opp igjen. De som ikke har hatt en slik pause har bare blitt bedre og bedre. Jeg har helt sikkert ikke truffet maksimalt med treningen heller. Det er vanskelig å si uten objektive tester, men jeg følte meg i bedre form i slutten av mars i Hårfagrerittet, etter et 2 ukers treningsopphold på Grand Canaria, men det kan ha vært min subjektive følelse.
Kommentar:
Før sommeren 2006 hadde jeg 25 som største tannhjul bak. Det er interessant å se at jeg i 2005 hadde min klart beste tid opp bakken.
torsdag 5. august 2010
Rapport fra fjelltur
Etter en hviledag med kjøring til Flåm og tog til Haugastøl, startet årets fjelltur. Vi er en gjeng kamerater har hvert som har en fellestur hver sommer. Vi gikk en firedagers tur fra Haugastøl til Aurland, gjennom Aurlandsdalen. Dette var parallelt med en av sykkeletappene. Tidsestimatene var henholdsvis 8-5-7-7 timers turer, med en del bakker opp og ned. Vi gikk betydelig fortere enn estimatene. Været vil jeg si var bra. Vi fikk et par regnbyer den første dagen, ellers så var det bra, lettskyet og pent.
Siden jeg ikke har gått noe særlig med turer i år, så visste jeg at slikt kupert terreng ville forårsake en del stølhet, spesielt nedoverbakkene med strekking av musklene på framsiden av lårene under belastning, er lite kompatibelt med belastning ved sykling. I tillegg så var jeg veldig støl i støttemuskulaturen i korsryggen etter all ståingen på sykkel. Jeg er en av dem som foretrekker å gire ned og bli sittende fremfor å stå opp bakkene. Jeg synes all ståingen i spinningtimene er noe tull og blir ofte bare sittende når instruktøren kommanderer "opp og stå!", følgelig så har jeg minimalt med trening på dette. I slike bratte og lange bakker som i Viking Tour og med min minste utveksling, så måtte jeg opp og stå ganske mye og lenge. Følgelig så var ikke ryggmuskulaturen helt trent for dette. Heldigvis så var ikke dette noe plagsomt når jeg gikk med sekk. Problemet begrenset seg til å komme seg ut av senga, opp av stoler etc. Dette viser vel at bevegelse er det beste når en har slike smerter.
Stølheten forsvant gradvis og i dag så føler jeg meg ganske restituert, jeg velger likevel å ta en hviledag og satser på en langtur i morgen. Jeg kommer også til å droppe ritt til helga og heller tenke litt mer langsiktig.
Siden jeg ikke har gått noe særlig med turer i år, så visste jeg at slikt kupert terreng ville forårsake en del stølhet, spesielt nedoverbakkene med strekking av musklene på framsiden av lårene under belastning, er lite kompatibelt med belastning ved sykling. I tillegg så var jeg veldig støl i støttemuskulaturen i korsryggen etter all ståingen på sykkel. Jeg er en av dem som foretrekker å gire ned og bli sittende fremfor å stå opp bakkene. Jeg synes all ståingen i spinningtimene er noe tull og blir ofte bare sittende når instruktøren kommanderer "opp og stå!", følgelig så har jeg minimalt med trening på dette. I slike bratte og lange bakker som i Viking Tour og med min minste utveksling, så måtte jeg opp og stå ganske mye og lenge. Følgelig så var ikke ryggmuskulaturen helt trent for dette. Heldigvis så var ikke dette noe plagsomt når jeg gikk med sekk. Problemet begrenset seg til å komme seg ut av senga, opp av stoler etc. Dette viser vel at bevegelse er det beste når en har slike smerter.
Stølheten forsvant gradvis og i dag så føler jeg meg ganske restituert, jeg velger likevel å ta en hviledag og satser på en langtur i morgen. Jeg kommer også til å droppe ritt til helga og heller tenke litt mer langsiktig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)