Muskelfysiologi

Jeg har som tidligere nevnt tatt et kurs i anatomi og fysiologi ved universitetet i høst. Tenkte jeg kunne prøve å beskrive litt om ting som jeg har funnet interessant angående muskelfysiologi. Jeg har ikke lært noe revolusjonerende nytt sett fra et treningsperspektiv, det som er interessant i treningssammenheng hadde jeg allerede fått vite via artikler i treningsmagasiner.

Hvordan muskler trekker seg sammen
Muskler består av muskelfibre. En slik fiber er en celle og den kan være lang. Inne i fiberen er det flere tråder som ligger parallelt. Disse trådene er delt opp i segmenter, en fiber har mange slike segmenter. Det finnes 2 typer av slike tråder og de er festet i hver sin ende på segmentet. Selve sammentrenkingen foregår ved at den ene typen tråder, ved hjelp av kjemi, "klatrer" på den andre typen. Siden de er festet i hver sin ende så trekkes segmentet og dermed muskelen sammen. Dette skjer inne i hvert segment samtidig, slik at den totale sammentrekningen kan bli stor. "Klatringen" foregår ved at et molekyl fra den ene typen tråder fester seg til et punkt på den andre typen. Molekylet endre så form, det får en liten knekk, som gjør at trådene trekker i hverandre. Deretter så må molekylet slippe taket igjen og klargjøres for en ny omgang. Det er faktisk dette som krever energi.

Hva gir muskelen energi
I denne kjemiske reaksjonen i muskelcellen bruker kun en type stoff som gir energi, dette stoffet kalles ATP. Cellene har et lager av ATP for 4-6 sekunder med aktivitet. Når det brukes, så blir det omdannet og det må gjenvinnes for å kunne brukes på nytt. Dette skjer heldigvis raskt ved hjelp av andre stoffer. Creatin er et slikt stoff. Cellene har et lager av dette stoffet for 14-16 sekunder. Videre energi skapes ved anareob splitting av glukosemolekyler. Dette gjenvinner 2 stk ATP molekyler. Slik splitting danner en syre som kalles pyruvic syre. Denne syre blir videre nedbrutt areobt av mitokondriene til å danne mye mer engergi, 32 stk ATP molekyler. Når aktivitetsnivået til muskelcellen når ca. 70% av maks, så klarer ikke den areobe prosessen og bryte ned denne pyruic syren fort nok og den blir omdannet til melkesyre, som muskelen ikke kan bryte ned videre.  Denne syren blir fjernet fra cellene via blodet. (Interessant nok så kan muskelfibrene i hjertet forbrenne  melkesyre. De har også så mange mitokondrier i hver celle at de aldri blir utslitt) Som en ser over så gir den anareobe prosessen lite enegi pr. glukosemolekyl. Den bruker derfor mye glukose. Læreboken sier at p.g.a. dette så kan en ren anareob forbrenning kun vare i 30-40 sekunder.

Tretthet
Tretthet som definert ved at muskelcellene får nervestimuli, men trekker seg likevel ikke sammen, er ikke helt forstått. Mest sannsynlig har det med å gjøre at signalet ikke helt virker slik det skal, enn at det har med muskelens evne til å trekke seg sammen. Melkesyre har faktisk ikke noe med dette å gjøre, hevder læreboken. Melkesyre har mer en psykologisk effekt enn fysiologisk.

Hva kan trening gjøre for musklene
Mitokondriene er viktige for energiomsetningen og trening kan påvirke muskelcellene til å lage flere mitokondrier og flere "tråder" inne i hver fiber. Trening gir også et bedre utbygget kapilarårenett. Som sikkert kjent av de fleste som trener, så har vi 2 typer muskelceller, de som er beregnet på utholdenhet og de som er beregnet på hurtighet og styrke. Ved mye trening på kun en type av disse to typer aktiviteter, så kan noen muskelceller omdanne seg til det som det trenes på.