3 ritt på en uke

Spinnsprinten

Årets rittsesong her på Jæren er intens. Jeg for min del valgte å følge tradisjonen med å starte med Spinnsprinten, dette var i mange år det første landeveisrittet. Dette er et relativt kort ritt, men har en forholdsvis lang bakke som ikke er altfor bratt. Denne bakken er ofte utsatt for en lei sidevind på toppen som gjør at pulsen kommer langt opp i rød sone når en prøver å henge med.
Alle ritt har seeding som baserer seg på tidligere års ritt samt noen utvalgte andre ritt. Jeg syklet ikke så mange landeveisritt i fjorårets vårsesong og uheldigvis så er ikke landeveisritt i fjorårets høstsesong med på listen over seedingritt, f.eks. Jæren hausttur, som går opp samme fjell bare motsatt vei. Jeg ble ca. nr 60 i det rittet, men ble i dette rittet seedet til pulje 3. Nå er det ikke bare jeg som mener seg feil seedet, mange er mer feilseedet enn meg. Det er mulig å "grine seg til" en bedre seeding og det har jeg gjort flere ganger, men siden dette bare er oppkjøring så valgte jeg heller å spare "tårene" til viktigere ritt. Jeg mener imidlertid at det er kjekkest for alle at seedingen blir mest mulig korrekt og at de derfor bør se på hvordan seedingen blir gjort for å få dette til. Hvorfor kan f.eks. ikke et "terrengritt" som for det meste er på asfalt være grunnlag for seeding i et landeveisritt og omvendt?
Nytt av året er mulighet for sykkelklubber å stille lag i egne puljer. Arrangøren hadde valgt å smette disse puljene i mellom de seedede puljene muligens etter antatt kjørestyrke.
Jeg startet i fjerde pulje ut, det var rimelig stor variasjon i pulja. Dette ser en ikke i starten, selv om rittet starter rett inn i en bakke. Heller ikke på den neste mila som går i en kjedelig vind forfra, litt fra siden, men når en kommer til den nevnte lange bakken, da er det mange som bare mer eller mindre gir opp umiddelbart. Jeg kom også for opp i rød sone og med den nevnte sidevinden forfra, så får en ikke noe gratis ved å ligge bak. Når det oppstår en luke litt foran meg, så tar ikke jeg kjangsen på å ta det inn igjen, men håper at vi rett bak kan klare å få igang et samarbeid og ta igjen de foran. Vi klarer å få i gang samarbeidet, men de foran begynner også å samarbeide slik at avstanden holdes konstant de neste 2 milene. Deretter begynner kreftene å ebbe ut av gruppa vår, flere hangler med, noen nekter å hjelpe til i rulla. Det blir ganske klart i slike korte ritt tidlig på sesongen, hvem som har mange langturer i beina og hvem som ikke har det.
Det ender med at vi noen hundre meter fra mål blir tatt igjen av en klubbgruppe som startet 5 min bak oss. Å bli tatt igjen av en slik sprek klubbgruppe er sikkert en velsignelse hvis en faller av og en bare kan kruse inn til mål liggende i sekken, men en forbannelse hvis din idé av et kjekt sykkelritt ikke er å ligge i sekken bak en slik pulje. Slike pulje kjører en ganske streng kustus på at alle de tar igjen skal holde seg bak etc. Min mening er at slike klubbpuljer bør starte for seg selv slik at de ikke "plager" andre ryttere.
Stort sett så var dette en grei gjennomføring, litt dumt at jeg ikke klarte å komme meg med i tetgruppa for min startpulje.

Sammenligning 2011 (rød) vs 2012 (blå)

Tidene for dette rittet var en del bedre i fjor enn i år. Bildet viser en sammenligning mellom en topprytter fra i fjor til å år. En ser her at mesteparten av tidstapet for denne rytteren er i strekkene med motvind og at det faktisk gikk fortere der hvor det var medvind, men at tapet blir større enn gevinst. Jeg tipper det var mindre vind i fjor.

Mairittet

Neste ritt var bare 2 dager etterpå, Mairittet. Detter er et av de mest tradisjonsrike turrittene i Rogaland, men hadde i år fått en ny løype. Jeg synes dette er bra, jeg har tidligere vært kritisk til at de arrangerer ritt på veier som er sterkt trafikkerte også på 1 mai. De har imidlertid laget en nærmest helt flat løype og slik som en i kretsen uttalte seg på en samling for syklister, så fikk jeg inntrykk av at dette var et av målene med endringen. Mange tenkte nok sitt på hvordan dette kom til å bli og vi fikk rett, ihvertfall i pulje 2.Et litt bredere seedingrittutvalg gjorde at jeg fikk starte i seedet pulje 2. Jeg tenkte det var greit å unngå kanonene i pulje 1. Nå var det mange kanoner som var med i klubb/lag puljer. Pulje 2 hadde faktisk ikke særlig mye dårligere fart enn pulje 1. Vi var en veldig stor pulje som syklet i stor fart nedover Jæren i medvinden. Jeg hadde fortsatt litt av forrige ritt i beina og farten var stor nok til at jeg ikke følte for å legge meg foran å dra. Det var også vanskelig å komme seg opp. Hele veibanen ble brukt og en må over i motsatt veibane for å komme forbi, og det er en stadig strøm av syklister som vil forbi, derfor var det en kamp om å holde på sin plass sånn litt bak i feltet. Farten var fortsatt ganske stor etter at vi snudde og begynte å sykle mot vinden. Jeg følte fortsatt ikke at det var behov for meg foran i rulla som jeg antar var der (jeg ikke langt nok framme til å se noen rulle). Jeg begynte å tro at dette kunne bli en rolig tur i høyt tempo helt inn til mål, men jeg tok feil. Selv det å ligge bak i et stort felt tømmer kreftene for dem som ikke har nok langturer i beina og med noe som må ha vært et lite rykk i teten i en liten bakke og etterfølgende trekkspill effekt i feltet, så var luka et faktum. En skulle tro at det burde være mange uthvilte bein der bak i feltet som kunne hente inn en slik luke, men de var tydligvis for spredt. Det var heller ikke noe samarbeid, jeg måtte sykle på utsiden av hele feltet, jeg spurtet ikke forbi, men holdt en fart slik at jeg regnet med at noen ville henge seg på og akkselerete når jeg kom forrerst, jeg klarte å ta inn mesteparten, men når jeg så meg bak for å få fram neste mann, så var han "hundre" meter bak, jeg bet tenna sammen for jeg regnet med at "trekkspillet" til slutt måtte være sammenpresset, men farten på feltet foran sank liksom aldri. Jeg tror jeg var 20m bak når jeg ga opp og ikke tok risken på å kjøre mer i rød sone. Etterhvert kom 3 ryttere bak og vi samarbeidet om å ta igjen pulja foran, men vi tok bare igjen oppsprukne deler av denne pulja og farten sank igjen. Vi samarbeidet greit inn til mål. Det var egentlig bare greit å miste tetfeltet, p.g.a. det så fikk vi en super intensitetsøkt.

Sammenligning tet pulje 1 (rød) og 2 (blå)

Bildet viser en sammenligning av fart i tet på pulje 1 og 2. Bildet viser at farten omtrent var like stor i pulje 2. Der hvor jeg falt av satt pulje 2 inn ett støt og nærmest "tok igjen" pulje 1. Den rytteren jeg sammenlignet med falt av fra tetpuljen i pulje 2 mot slutten, det gjorde de fleste.

Landsbyrittet

Dette er et relativt kjekt ritt som går på grus og asfaltveier i Randaberg. I dette rittet pleier alle kanonene melde seg på i elitepulja, alle kanonene og de som ønsker å starte i en mindre pulje. Dermed har pulje 1 passe nivå for meg, jeg unngår å måtte sprenge meg helt for å henge med teten lengst mulig. Faktisk så var det jeg som lå i tet og dro gruppa nesten hele lengden inn til enden av Hålandsvatnet. Vi hadde god medvind på dette strekket og jeg er en habil medvindssyklist, lett i kroppen som jeg er. Jeg trengte ikke "breie meg ut" for å holde tetposisjonen, snarer tvert i mot, jeg holdt meg godt til siden for om mulig å lokke fram noen andre. Det var imidlertid helt suverent å kunne holde sitt eget tempo og ta alle svingene på den løse grusen i den farten jeg var komfortabel med. Faktisk så lå jeg i teten på alle medvindspartiene i rittet som ikke var på asfalt.
Når vi kom ut i motvinden så ble den 300 mann store pulja delt opp og vi var vel ca. 10-15 mann i teten som holdt i sammen lenge.
Dette rittet passerer gjennom sentrum 2 ganger i 3 "runder", hvor runde 3 er repetisjon av runde 2. Dette gjør at en på runde 3 sykler forbi mange som starter i senere startpuljer. Selv om det går relativt greit så er det dette jeg liker minst med rittet. Randaberg er ikke store kommunen og når rittet holdes innenfor kommunens grenser, så er det vel ingen annen mulighet hvis en vil ha litt lengde på rittet. Det er også mulig å unngå dette ved å velge 38 km varianten av rittet, men jeg velger heller å kjøre 54 km varianten. Det var 3 stk som klarte å lure seg ifra teten i "trafikken". Etter siste medvindsstrekk på grus, så er det et 2-3 km strekk i motvind på mål. Jeg prøvde å få 2 som hadde hengt bak meg en stund med på et samarbeid mot mål, men det var liten vilje. Jeg prøvde å argumentere med at vi kjemper mot tidene i elitepuja, men talte for døve ører. Det ble at jeg lå foran de siste 2 km før mål, helt til det var 100 meter igjen, da satte de inn en susende spurt og han som "vant" passerte jublende målstreken til 4de plass i pulje 1. Jeg kan forstå at det kan vi litt egoburst å vinne en spurt, selv på en slik sleip måte, en har kanskje kone og barn som står ved mål, men det er egentlig helt teit, av 2 grunner:

1. Dette rittet opererer med nettotid, d.v.s. tid mellom passering av startstrek og målstrek, slik at vinner av "spurt" ble han som startet lengst bak i startpulja.
2. Ja, vi kjemper med tidene i elitepulja. Nå klarte 4 stk fra elitepulja å komme mindre enn 10 sek foran meg og vil for alltid være foran i dataene på turritt.com. Med bare litt samarbeid i motvinden mot mål så hadde vi vært langt foran.

Sammenligning mellom meg selv i 2011 (rød) og i 2012 (blå)

Bildet viser at det gikk litt fortere i år i medvinden, det var nok litt mer vind i år, men at totalt sett så tapte vi på den kraftigere vinden. Den rare vertikale linja midt inne i den blå kurva, skyldes en liten løype endring i år, som gjorde at vi sparte litt tid.

Oppsummering

Jeg har som sagt tidligere, gjennomført oppkjøringen sammen med en sykkelklubb, det har vært bra for intensiteten. (Kanskje litt for bra med tanke på hosteproblemer etter hardøktene). Jeg har bevisst prøvd å toppe formen litt senere i år enn i fjor, med håp om å unngå den formdumpen jeg hadde i mai i fjor. Jeg mener at jeg i fjor var i bedre form enn jeg er i år på dette tidspunkt, så jeg håper på en fortsatt formstigning. Jeg vet litt mer nå om hvordan jeg skal holde på toppformen også, når den topper. Det kan se ut til å bli en kjekk rittsesong framover :)